Orléans

Orléans
Gate Jeanne d'Arc
Land		Frankrike
Region		Centre-Val de Loire
Departement		Loiret
Arrondissement		Orléans
Kanton		6 cantons
Status		Kommune
Ligger ved		Loire[1] Loiret
Postnummer		45000
Areal		27,48 km²[2]
Befolkning		116 617[3] (2021)
Bef.tetthet		4 243,7 innb./km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		124 90
Høyde o.h.		109 meter
Nettside		www.orleans-metropole.fr
Politikk
Maire		Olivier Carré (2015)
Orléans 47°54′08″N 1°54′15″Ø
Orléans på Commons

Orléans er en by og kommune i det nordlige midtre Frankrike, omkring 111 km sørvest for Paris og ved elven Loire, hvor elven kurver seg sørover langs Sentralmassivet. Den er hovedstad for departementet Loiret og regionen Centre-Val de Loire. Befolkningen var i 2015 på 114 644. Med forsteder hadde byen i 2015 433 337 innbyggere.

Den amerikanske byen New Orleans (på fransk, La Nouvelle-Orléans) er oppkalt etter Orléans.

Orléans er lokalisert ved den nordlige kurven av elven Loire som krysses fra øst til vest. Orléans tilhører sektoren vallée de la Loire mellom Sully-sur-Loire og Chalonnes-sur-Loire som i 2000 ble plassert på UNESCOs verdensarvliste. Som hovedstaden i provinsen Orléanais ligger den 120 km sør-sørøst for Paris og grenser i nord av regionen Beauce og forêt d'Orléans, og nabolaget Orléans-la-Source og regionen Sologne i sør.

I sør for Loire (ved «rive gauche») er det en mindre høyde på 102 meter ved pont Georges-V, 110 m ved place du Martroi, som stiger gradvis opp til 125 m ved la Croix Fleury, ved grensen av Fleury-les-Aubrais.

Omvendt, i nord (ved «rive droite») er det en gradvis depresjon til rundt 95 meter over havflaten (ved Saint-Marceau) mellom Loire og Loiret, utpekt som en «zone inondable» (område utsatt for flom).

Orléans har fem bruer som krysser elven:

• Pont de l'Europe
• Pont du Maréchal Joffre (også kalt for pont Neuf)
• Pont George-V (også kalt for pont Royal), frakter kommunens sporvegsbane
• Pont René-Thinat
• Pont de Vierzon (jernbanebro)

Mot slutten av 1960-tallet ble kvartalet Orléans-la-Source opprettet rundt 12 km sør for den opprinnelige kommunen og adskilt fra den ved Val d'Orléans og elven Loiret (som har kilde i Parc Floral de la Source). Dette kvartalets høyde over havet varierer fra rundt 100 til 110 meter.

I Orléans er elven Loire delt av en nedsunket demning som dhuis inn i Grande Loire i nord, da ikke lenger farbar for skip, og Petite Loire i sør. Denne demningen er bare en del av et stort konstruksjonssystem som tidligere gjorde det mulig for skip å gå opp og ned Loire.

Elven var tidligere viktig for skipstrafikken og som en handelsrute, men i dag kan store skip kun seile elvemunning opp til Nantes. Elvens uregelmessige strøm har sterkt begrenset trafikken på den, særlig ved oppoverferd, men det kan bli overkommet ved at båtene blir gitt et slep. Båter på elven var tradisjonelt flatbunnete båter med store master som kunne foldes slik at man kunne passere under broer. De var kjent som gabarre, futreau, og videre, og kan fortsatt bli sett for hovedsakelig turister ved pont Royal.

Hvert andre år gjenforteller Festival de Loire den rollen som elven har spilt i samfunnets historie.

Ved elvens nordlige bredde i nærheten av byens sentrum blir den forbundet med Canal d'Orléans som knyttes til Canal du Loing og Canal de Briare ved Buges i nærheten av Montargis. Denne kanalen er ikke lenger i bruk langs hele dens lengde. Dens rute innenfor Orléans går parallelt med elven, delt fra den med en mur og med en promenade på toppen. Dens siste dam ble omgjort til et utendørs svømmebasseng på 1960-tallet og deretter fylt opp. Den ble gjenåpnet i 2007 for «fêtes de Loire», med den hensikt å gjenopplive den og opprette en havn for lystbåter her.

Cenabum var en gallisk festning, en av de fremste byene til galliske stammen karnutene hvor druidene holdt sin årlige samling. Festningen ble erobret og ødelagt av Julius Cæsar i 52 f.Kr., deretter gjenreist under romerne. Keiser Aurelian ombygde byen, døpte den til Aurelianum, eller Aureliana Civitas, det vil si «Aurelians by», på fransk kalt cité d'Aurélien som utviklet seg til Orléans.^[4]

I folkevandringstiden krysset alanerne og vandalene elven Loire i 408 e.Kr. Senere ble alanerne, ledet av høvdingen Goar, med de romerske styrkene under Flavius Aetius for å bekjempe hunerhæren til Attila som hadde invadert romerske Gallia i 451, og de deltok i slaget ved Châlons under den alanske konge Sangiban. Alanerne hadde hovedkvarter i Orléans og oppholdt seg langs Loire, men de var vanskelig å styre og de drepte en av byens senatorer da de mente de hadde blitt betalt for lite eller for sakte, og byens befolkning mislikte dem. Mange innbyggerne rundt dagens by bærer vitne om alanernes tilstedeværelse i navnet Allaines.

I merovingernes tid var byen hovedstad for kongedømmet Orléans etter Klodvig Is deling av kongedømmet, deretter under kapetingiske dynasti ble det hovedstad for et fylke, deretter et hertugdømme holdt i apanasje av huset Valois-Orléans. Denne familien kom senere på den franske trone via Ludvig XII, deretter Frans I. I 1108, en av de få innvielsene av en fransk monark utenfor Reims skjedde i Orléans da Ludvig VI den feite ble innviet i Orléans' katedral av Daimbert, erkebiskopen av Sens.

Byen var hele tiden av strategisk betydning ved Loire da den lå ved elvens nordligste punkt til Paris. Det var få broer over den farlige elven og Orléans hadde en av dem, og ble så, sammen med Rouen og Paris, en av middelalderens Frankrikes tre rikeste byer.

På særbredden beskyttet festningen châtelet des Tourelles broen. Det ble stedet for slaget den 8. mai 1429 som gjorde det mulig for Jeanne d’Arc å ri inn og frigjøre byen fra de engelske under hundreårskrigen med hjelp av de kongelige generalene Dunois og Florent d'Illiers. Byens innbyggere fortsatte å forbli trofaste og takknemlige overfor henne til den dag i dag, og kaller henne for la pucelle d'Orléans, «jomfruen fra Orléans». I sin samtid tilbød byen henne et hus i Orléans. Byen bidro også til hennes løsepenger da hun ble tatt til fange (skjønt disse løsepenger ble beslaglagt av Karl VII av Frankrike. Jeanne d’Arc ble brent på bålet den 30. mai 1431 i Rouen.

Straks hundreårskrigen var over fikk byen ny vekst. Broen brakte med seg rikdom i form av toll og skatter når handelsmennene passerte den på vei til byen. Kong Ludvig XI bidro også stort til byens framgang, revitaliserte jordbruket i området rundt, og fremmet dyrking av safran ved Pithiviers. Senere, i renessansen, fikk Orléans fordeler ved at det kom på moten at rike adelsmenn reiste langs Val-de-Loire, en mote påbegynt av kongen selv, da hans kongelige eiendommer lå i nabolaget Chambord, Amboise, Blois, og Chenonceau.

Universitetet i Orléans bidro også til byens prestisje. Spesialisert på jus var det høyt ansett over hele Europa. Jean Calvin ble mottatt og bodde her, hvor han skrev deler av sine teser om reformasjonen. I gjenytelse hadde kong Henrik VIII av England, som hadde trukket veksler på Calvins verk i Englands adskillelse fra den katolske kirke, tilbudt seg å finansiere et akademisk stipendium ved universitetet. Mange andre protestanter fikk ly i byen. Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent under sitt pseudonym Molière, studerte også jus ved universitetet, men ble utvist for å ha deltatt i et karneval, noe som var mot lærestedets regler.

Fra 13. desember 1560 til 31. januar 1561 møttes den franske stenderforsamlingen i Orléans. Det var rett etter at Frans II av Frankrike (eldste sønnen av Katharina de' Medici og Henrik II av Frankrike) med sin dronning Maria Stuart ved sin side døde den 5. desember 1560 i Hôtel Groslot i Orléans.

Katedralen i Orléans ble ombygd flere ganger. Den nåværende strukturen fikk grunnsteinen lagt ned av Henrik IV. Hele arbeidet tok et århundre. Kirkebygget er en blanding av sen renessansestil og tidlig Ludvig XIV-stil, og en av de siste katedraler som ble bygd i Frankrike.

Da Frankrike koloniserte Amerika, var det området det utgjorde, umåtelig stort, inkludert hele elven Mississippi, fra dens munning og til dens kilde ved dagens grense mot Canada. Koloniens hovedstad ble gitt navnet la Nouvelle-Orléans til ære for Ludvig XV av Frankrikes regent, hertugen av Orléans, og det ble bosatt av franske nybyggere som ble truet av britiske tropper i nordøst.

Hertugene av Orléans besøkte knapt byen Orléans ettersom de som brødre eller fettere av kongen, deltok i hofflivet som var såpass viktig at de knapt kunne forlate det. Offisielt var deres festning den ved Blois. Hertugdømmet Orléans var det største i Frankrike. Det begynte ved Arpajon, fortsatte til Chartres, Vendôme, Blois, Vierzon, og Montargis. Hertugens sønn hadde tittelen hertug av Chartres. Arv fra store familier og ekteskapsallianser gjorde det mulig for dem å samle enorm rikdom, og en av dem – Philippe Égalité – er det sagt at han var den rikeste mannen i verden i sin tid. Hans sønn, Ludvig Filip arvet familieformuene til Penthièvre og Condé.

I 1852 ble jernbanen Compagnies ferroviaires Paris-Orléans opprettet og dens berømte stasjon gare d'Orsay i Paris. I den fransk-prøyssiske krig i 1870 ble byen igjen strategisk viktig grunnet den geografiske posisjon, og ble okkupert av prøysserne den 13. oktober dette året. Hæren armée de la Loire ble opprettet på ordre av général d'Aurelle de Paladines og ble stasjonert ikke langt fra Orléans ved Beauce.

Under den andre verdenskrig gjorde den tyske hæren jernbanestasjonen Orléans Fleury-les-Aubrais til en av sentrale senter for deres logistiske jernbanesystem. Pont Georges V ble omdøpt til «pont des Tourelles».^[5] En transittleir for deporterte ble bygd ved Beaune-la-Rolande. Under frigjøringen av Frankrike, bombet det amerikanske flyvåpenet byen og jernbanestasjonen og forårsaket store skader. Byen var en av de første som ble ombygd etter krigen: planen for rekonstruksjonen og byforbedringen ble fremmet Jean Kérisel og Jean Royer, og hadde kommet i gang så tidlig som i 1943. Arbeidet begynte allerede i 1945. Denne rekonstruksjonen er delvis identisk med hva som gikk tapt, blant annet Royale og dens arkader, men benyttet også innovative prefabrikkerte teknikker som îlot 4 under ledelse av arkitekten Pol Abraham.^[6]

Det som var en stor by i tidligere tider er i dag en middels stor fransk by på rundt 250 000 innbyggere. Den benytter fortsatt sin strategiske posisjon som er mindre enn en time fra den franske hovedstaden til tiltrekke seg forretninger som er interessert i å redusere transportkostnader.

Orléans er fødestedet til følgende:

• Raoul Blanchard (1877–1965), geograf
• Marion Cotillard, skuespill
• Étienne Dolet (1509–1546), lærd og trykker
• Jacques Guillemeau (1550–1613), lege
• Gaston d'Illiers (1876–1932), skulptør
• Isaac Jogues (1607–1646), jesuittisk misjonær
• Stanislas Julien (1797–1873), orientalist
• Gustave Lanson (1857–1934), historiker
• Reynald Pedros (1971), fotballspiller
• Charles Péguy (1873–1914), poet og essayist
• Robert-Joseph Pothier (1699–1772), jurist
• Florian Thauvin (1993), fotballspiller
• Jean Zay (1904–1944), jurist og politiker

Orléans har følgende vennskapsbyer:

• Dundee
• Treviso
• Münster
• Kristiansand
• Wichita
• Tarragona
• Saint-Flour
• Utsunomiya
• Lugoj
• Parakou
• Perm
• Yangzhou
• New Orleans

Orléans har også et samarbeid med:

• Kraków i Polen ^[7]

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Orléans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Orléans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommunedata INSEE
• Visiting Orléans – på engelsk