Oppsal

Oppsal (nedarva uttale med IPA: [²uksæːɽ], nå oftest [²ɔpsɑːl]) er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka. Oppsal har en befolkning på 18 324.

Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (av norrønt Uppsalir, «gården som ligger høyt», først dokumentert i dativ «af Vpsalom» omkring 1400). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn.

Oppsal er en av Oslos største drabantbyer med en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker med turområde like i nærheten.

Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune.^[1] Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.

I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal Vel ble stiftet i 1904, og forløperne til Oppsal IF i 1912.

Den gamle bebyggelsen på Oppsal hadde omtrent 1.800 innbyggere tidlig på 1950-tallet, da den storstilte utbyggingen av området tok til.^[2]

Etter andre verdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca. 900 daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7.100 og 278.^[3]

Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 1950- og 1960-tallet; på midten av 1960-tallet var innbyggertallet 20 000. Oppsal skole stod ferdig i 1954. Oppsal kirke ble innviet i 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole tatt i bruk.

I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar.

Oppsal senter stod ferdig i 1964, og var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten.^[4] I desember 1974 traff Arne Treholt føringsoffiseren sin Gennadij Titov fra KGB på bydelskroen «Røde Hatt» på Oppsalsenteret, for å diskutere 200 mils økonomisk grense og trålfrie soner. Titov foreslo en longdrink, men «Røde Hatt» hadde bare juleøl å by på, og over denne var det at Titov avslørte seg som KGB-agent ved å spørre Treholt om han hadde adgang til graderte dokumenter.^[5] «Røde Hatt» var et lokalt samlingssted inntil kroen gikk konkurs i mars 2015.^[6]

Senteret fra 1964 ble revet sommeren 2016 for å gi plass til et nytt senter på 4.500 m² med 201 leiligheter.^[7][8][9] Det nye senteret ble åpnet 31. mai 2018.

• Ingrid Bjørnov
• Benedicte Adrian
• Fredrik Øverlie
• Erlend Mørch
• Linn Skåber

• Oppsal IF
• Oppsal skoles musikkorps

• Senje, Sigurd (1985). Vi i Østensjøbyen. Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6. 

• (en) Oppsal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Historisk turtips på Oppsal
• Kunstvandring på Oppsal