[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Jaroslav I av Kyiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jaroslav I av Kiev»)
Jaroslav I av Kyiv
Født978[1][2]Rediger på Wikidata
Død20. feb. 1054Rediger på Wikidata
Vysjhorod (Kyivriket)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Fyrste av Kiev (1019–1054)
  • fyrste av Kiev (1016–1018)
  • Grand Prince of Novgorod (1010–1034)
  • Prince of Rostov (987–1010) Rediger på Wikidata
EktefelleIngegjerd Olofsdatter[3][4][5][6]
FarVladimir I
Søsken
10 oppføringer
Predslava Vladimirovna
Maria Dobroniega av Kyiv
Pramislava Sviatoslavna
Vysheslav
Mstislav of Chernigov[2]
Izyaslav of Polotsk
Vsevolod Vladimirovitch
Boris
Gleb of Murom
Stanislav av Smolensk
Barn
11 oppføringer
Ellisiv av Kyiv[3]
Anastasia av Kiev[3]
Anna av Kyiv[3][7][8]
Iziaslav I av Kiev
Svjatoslav II av Kyiv
Vsevolod I av Kyiv[3][9]
Igor Yaroslavich[10]
Volodymyr Jaroslavytsj
Ilja Jaroslavič
Vjatsjeslav Jaroslavytsj
Agatha, Edvard den landflyktiges hustru (hypotese)
NasjonalitetKyivriket[2]
GravlagtSt. Sofia-katedralen
Våpenskjold
Jaroslav I av Kyivs våpenskjold

Jaroslav I (ukrainsk: Ярослав, russisk: Ярослав [jaraslaf], kristennavn: Georg, norrønt: Jarizleifr, kalt Jaroslav den vise; født 978, død 20. februar 1054) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054. Han var sønn av Vladimir I og Rogneda av Polotsk (noen kilder sier Anna av Bysants).

Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Med hjelp fra væringene erobret han Kyiv i 1019. Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda.[11]

Jaroslav var gift med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter som var opprinnelig lovet bort til Olav den hellige.[12] På sine eldre dager gikk hun i kloster, og ble helgenkåret som den hellige Anna av Novgorod.[trenger referanse] Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav den hellige og hans følge da de dro i eksil til Kievriket, før Olav returnerte til Norge og falt i slaget ved Stiklestad.[13]

Hans datter Elisaveta Yaroslavna, eller Ellisiv av Kyiv som hun kalles i norsk tradisjon, ble gift med kong Harald Hardråde.[11]

Den ukrainsk-amerikanske historikeren Serhii Plokhy støtter den teori[14][15] at representanter for den ukrainske gresk-katolske kirke, som trakk seg ut av Kyiv sammen med de tyske okkupanter høsten 1943, ikke bare tok med seg ikonet til Nikolaj den store fra St. Sophia-katedralen, men også beinene til Jaroslav; disse kan derfor ligge i den ukrainske Holy Trinity Cathedral[16] i Brooklyn i New York City.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119197391, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Q66390698[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ PBE / Anna (svjatyje)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ESBE / Anna, svjatyje russkije[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RBS / Anna (supruga Jaroslava Mudrogo)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / Anna Jaroslavna[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RBS / Anna Jaroslavna[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Q24373431[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Q25865497[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Jaroslav 1. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. februar 2017.
  12. ^ Olav den helliges saga, kap. 80, 92–93
  13. ^ Olav den helliges saga, kap. 181
  14. ^ Brett Forrest (1. januar 2022). «Yaroslav the Wise’s Contested Legacy, A Visual Timeline - WSJ». wsj.com. Besøkt 6. mars 2024. 
  15. ^ https://risu.ua/en/russians-attempted-to-buy-out-the-remains-of-st-yaroslav-the-wise_n89277 Russians attempted to buy out the remains of St Yaroslav the Wise. Lest 22. oktober 2022.
  16. ^ http://htcuoc.com/ Holy Trinity Cathedral. A Parish of the Ukrainian Orthodox Church of the USA under the Omophorion of the Ecumenical Patriarchate of Constantinople. Aufgerufen am 22. Oktober 2022
  17. ^ Serhii Plokhy: Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine. Aus dem Englischen von Anselm Bühling u. a. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, S. 83. ISBN 978-3-455-01526-3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]