Joseph Bonanno

Joseph Bonanno
Født		18. jan. 1905[1][2][3][4] Castellammare del Golfo
Død		11. mai 2002[1][2][3][4] (97 år) Tucson
Beskjeftigelse		Kriminell
Barn		Salvatore Bonanno
Nasjonalitet		USA Italia (1946–2002) Kongedømmet Italia (1905–1946)
Joseph Bonanno på Commons

Joseph «Joe Bananas» Bonanno (født Giuseppe Bonanno 18. januar 1905 i Castellammare del Golfo, Italia, død 11. mai 2002 i Tucson, USA) var mafiaboss for en av de fem familiene i New York. Han mislikte sterkt kallenavnet Joe Bananas, siden det antydet at han var gal.

Joseph Bonanno ble født i Castellammare del Golfo på Sicilia. I 1906 flyttet han og familien til USA, hvor de bosatte seg i Brooklyn der faren drev en bar/restaurant. Familien returnerte til Italia i 1911 på grunn av familieproblemer. Noen år senere, i 1915, døde faren, og så moren i 1920. Joseph ble da etterlatt foreldreløs i en alder av 15 år. Året etter begynte han å studere.

I 1922 kom Benito Mussolini til makten i Italia, og startet en hemningsløs jakt på mafiaen. Han arresterte hundrevis av sicilianere og fikk dem torturert og henrettet. Mange av ofrene for disse grusomme politiaksjonene var uskyldige borgere uten forbindelser til mafiaen.

Bonanno startet sammen med vennen Peter Maggadino en anti-fascistisk studentgruppe. Som et resultat av dette ble det utstedt en arrestordre på de to. Bonanno, Maggadino og fem andre fra studentgruppen ble tvunget til å flykte fra Italia. De endte opp på Cuba, hvor Bonanno ble smuglet videre til kysten av Florida med båt. Han returnerte så til Brooklyn, der han hadde vokst opp. Bonanno, som nå var 19 år, bodde hos sin onkel Peter Bonventre som var en barberer. Etter hvert involverte han seg med nabolagets mafiosoer, og begynte sitt kriminelle liv.

Helt fra begynnelsen ble Bonanno kjent i omgangskretsen i Brooklyn som en mann med overlegne organisatoriske egenskaper og et raskt instinkt. Joe «The Boss» Masseria ble etterhvert skeptisk til det økende antallet Castellammaresere i Brooklyn. Han følte at området gradvis gled bort fra hans kontroll. Salvatore Maranzano var den som ledet mafiaen i Brooklyn og dermed også Castellammarese-gruppen. Han var sendt til USA av den mektige sicilianske mafialederen Don Vito Cascio Ferro.

I 1927 kom det til voldshandlinger mellom de to grupperingene, noe som rask utviklet seg til en full mafiakrig. Krigen mellom Masseria og Maranzano ble kjent som Castellammarese-krigen. Maranzano hadde på sin side hjelp fra Joseph Bonanno, Joseph Profaci, Thomas Lucchese og Joseph Mafliocco. På Masserias side var Charles «Lucky» Luciano, Vito Genovese, Joe Adonis, Carlo Gambino, Albert Anastasia og Frank Costello.

I 1931 var det Castellammareserne som hadde overtaket. De var bedre organisert enn Masserias menn. Luciano og Genovese anbefalte sin leder å stifte fred, men Masseria nektet å godta nederlag. Mot slutten lagde Luciano og Genovese en hemmelig avtale med Maranzano. Han garanterte dem sikkerhet og status i bytte mot at de fikk Masseria drept.

Etter dette la Maranzano frem en ny struktur for mafiaen. Det skulle være 24 gjenger totalt i USA, hver av disse skulle ledes av en capo (it. «sjef»). Og på toppen av hele organisasjonen var plassen til capo di tutti capi (it. «sjef over alle sjefer»), en stilling han utnevnte seg selv til. Det siste punktet falt ikke i god jord bland mange av de andre mafiaene, spesielt hos Luciano. Luciano fikk så Maranzano drept, for å fjerne stillingen som capo di tutti capi og isteden stifte en kommisjon. Her skulle hver familie bli representert av sin capo, hver familie skulle være autonom i sine områder, mens kommisjonen skulle ordne opp i konflikter mellom familiene.

De fem familiene ble startet i New York. Luciano ledet den ene familien, de andre ble ledet av Gaetano Gagliano, Joseph Profaci, Vincent Mangano og Joseph Bonanno. Bonanno var bare 26 år gammel, dette gjorde han til en av de yngste mafiabossene i historien. Ved dette endte Castellammarese-krigen, noe som resulterte i rundt 20 år med relativt fredelige forhold mellom de ulike mafiafamiliene i New York.

Bonanno-familiens underbosser var Frank Garofalo, John Bonventre og Carmine Galante. Selv om denne familien var mindre en de andre familiene i New York, var denne mer effektivt styrt en de andre. Det var så godt som ingen intern konflikt i familien. De ble også lite plaget av andre gjenger og autoritetene.

Inntektene fra familiens ulovlige foretak ga Bonanno muligheter til å gjøre mange lønnsomme eiendomsinvesteringer. Hans lovlige bedrifter var spredt til alt fra tøyindustri og ostefabrikk til begravelsesbyrå. Da Bonanno ble en amerikansk statsborger i 1945 var han allerede mangemillionær. Den eneste konflikten Joseph hadde med loven den gang, var på grunn av en fabrikk som han var delvis eier av. Fabrikken ble siktet for overtredelse av den føderale lønns- og time-loven. Han ble ilagt en bot på 50 dollar.