Johan Storjohann
Johan Storjohann | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1832[1][2] Bergen | ||
Død | 23. apr. 1914[1][2] (81 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Prest, misjonær | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Utdannelse | Teologisk embetseksamen | ||
Ektefelle | Nanna Storjohann (1862–)[3] | ||
Barn | Marie Michelet Kaja Isaachsen | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Konfesjon | Den evangelisk-lutherske kirke | ||
Misjonsselskap | Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede Havner (Sjømannskirken) | ||
Misjonsmark | Norske sjømenn | ||
Johan Cordt Harmens Storjohann (født 15. august 1832 i Bergen, død 23. april 1914 i Kristiania) var en norsk luthersk prest, i ettertid mest kjent for å ha etablert den norske sjømannsmisjonen (Sjømannskirken) og inspirert etablering av tilsvarende organisasjoner i Sverige og Finland, og han er omtalt som «Sjømannsmisjonens far».[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johan Storjohann ble født i Bergen i 1832, tok teologisk embetseksamen i 1860 og ble skoleleder.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han reiste i 1863 til Skottland for å studere skole- og kirkeforholdene og begynte der virksomhet som sjømannsprest.
Sjømannskirken: Den 31. august 1864 etablerte han i Bergen «Foreningen til evangeliets forkyndelse for skandinaviske sjømænd i fremmede havne», senere kjent som Sjømannskirken. En rekke år var Storjohann redaktør for organisasjonens blad Bud & Hilsen.
I år 1866 fikk Sjømannskirken en avlegger også i Sverige, den såkalte Sjömansmissionen. Storjohann hadde også en stor andel i grunnleggensen av Finska sjömansmissionskyrkan.
I årene 1868-1872 var han norsk sjømannsprest i London deretter i årene 1873-1880 sekretær for indremisjonen i Kristiania, hvor han i 1880 opprettet en skole til minne om Hans Nielsen Hauge kalt Hauges Minde.[5] I Kristiania gjorde han seg også bemerket ved å holde sine møter i ulike danselokaler i mangel av kirkerom i den sterkt voksende hovedstaden, noe som ble ansett både utradisjonelt og som ledet til sterke innvendinger fra flere.[6]
Under en reise i England mottok han også et større misjonstelt med plass til mange hundre tilhørere i gave fra engelske kvinner, som ble benyttet til møter i Kristiania i flere år, og som blant annet var plassert på Sagene.[7] Fra 1882 til 1890 var han fengselsprest. Pastor Storjohann var vel bereist i sitt virke, og fra 1890 foretok han også en hel reise rundt jorden og besøkte blant annet Lars Skrefsrud i India.[8] I årene 1894-1899 var han sogneprest i Ås i Akershus.
Johan Storjohann hadde et omfattende religiøst forfatterskap og var energisk motstander av moderne bibelkritikk.[9]
I Bergen ble det i 1926 etter en nasjonal innsamling avduket en bronsebyste av Storjohann lagd av kunstneren Ambrosia Tønnesen.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Johan Cordt Harmens Storjohann, Store norske leksikon-ID Johan_Cordt_Harmens_Storjohann[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Cordt Harmens Storjohann, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Storjohann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schartum. Side 11-13
- ^ Schartum. Side 48
- ^ Schartum. Side 44-45
- ^ Schartum. Side 47
- ^ Schartum. Side 63
- ^ Schartum. Side 59
- ^ Skulpturvandringer i Bergen Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. – «Pastor Storjohann» hos skulpturibergen.no (side besøkt 28. mai 2014)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Schartum, Sv. (1932). Døde som lever: minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag 1832 - 15. august - 1932. Bergen: Lunde.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Johan Storjohann, fra Nordisk familjebok, bind 27, utgitt i Stockholm 1918
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Johan Storjohann, bøker om Johan Storjohann, arkiv etter Johan Storjohann