Italica

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Italica (spansk: Itálica) er romersk by som ble opprettet i 206 f.Kr. i Spania av den romerske general Publius Cornelius Scipio Africanus for å kunne bosette romerske soldater som ble såret i slaget ved Ilipa hvor den karthanske hæren ble beseiret i løpet av den andre puniske krig. Navnet Italica knytter byen til dens italienske bakgrunn. Byen lå rett nord for dagens moderne by Santiponce og ligger 9 km nordvest for Sevilla.

Italica var fødestedet til den romerske keiser Trajan. Hans fjerne slektning Hadrian var sjenerøs overfor den byen han hadde bodd i og gjorde den til colonia, fikk bygd templer, inkludert en Trajaneum som høyaktet Trajan, og fikk ombygget offentlige bygninger. Italicas amfiteater hadde sitteplasser for 25 000 tilskuere — kun halvparten av hva Amphitheatrum Flavium (senere kalt for Colosseum) i Roma hadde - det tredje største i Romerriket. Byens romerske befolkning på denne tiden er beregnet til kun 8000 mennesker. Leker og teaterforestillinger ble finansiert av den lokale adelen, som fylte posisjonene som magistrater, som benyttet det som et middel for å etablere personlig status: størrelsen på amfiteateret viser at den lokale eliten opprettholdt en status som strakte seg langt utenfor selve Italica. Den moderne byen Santiponce ligger over «den gamle byen» fra republikansk tid som ble opprettet av Scipio og den før-romerske iberiske by. Den gamle byen er i dag i ruiner, men er velbevart og kan bli sett som nova urbs slik den ble lagt under Hadrians støtte.

En endret vannløp fra elven Guadalquivir, antagelig på grunn av silt (et utstrakt problem i antikken grunnet at skogene ble hogd ned), etterlot Italica isolert, høy og tørr. Byen begynte å avta så tidlig som på 200-tallet e.Kr. Da maurerne angrep Den iberiske halvøya fra og med 711 begynte byens forfall for alvor. Senere vokste Sevilla ikke langt unna. Ettersom ingen moderne by dekket til Italicas fundamenter. Resultatet av dette er en uvanlig velbevart romersk by i Hispania Baetica og store rikdommer i Museo Arqueologico i Sevilla, blant annet dens berømte kjempestatue i marmor av Trajan. I selve Italica er de romerske brosteinsgatene fortsatt synbare og mosaikkgulvene fortsatt in situ, på stedet. De første primitive utgravninger av Italica begynte allerede i 1781 og fortsetter fremdeles.

Som følge av omfattende utgravninger og restaurering, og oppføring av et besøkssenter er Italica i dag et populært turistmål.

Ruinene av byen er også vert for en årlig konkurranse i terrengløp som skjer hver januar: Cross Internacional de Itálica. Det store antallet og barnas tevling tiltrekker seg hundrevis av deltakere hvert år. Terrengløpet har hatt flere verdensmesterskap i terrengløping (med status fra IAAF).^[1]

De romerske levningene i og fra Italica er usedvanlig rike. Klikk på bildene for å større utsnitt.

• 
  Halvsøyle med militær inskripsjon
• 
  Vannkanal i Italica
• 
  Italicas amfiteater, scenegraven ble fylt med vann for naumachia
• 
  Amfiteaterets arena
• 
  En korridor i teateret
• 
  Votivplakett med inngraverte føtter ved teaterets inngang
• 
  Mosaikkgulv i Huset med planetarium
• 
  Mosaikk som framstiller gammel kvinne
• 
  Ugle i mosaikk; detalj fra Huset med fuglene
• 
  Nuptun med spyd og massiv manndom
• 
  En korridor i Italicas amfiteater
• 
  Byste med torso av en romer

• Bellido, Antonio Garcia y (1960): Colonia Aelia Augusta: Itálica, Madrid.
• Trillmich, Walter & Nünnerich-Asmus, Annette (red.) (1993): Hispania Antiqua – Denkmäler der Römerzeit. von Zabern, Mainz, ISBN 3-8053-1547-3.

• Offisielt nettsted
• (en) Italica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Italicas nettsted fra Andalusisk råd
• «Italica (Santiponce)» Arkivert 29. desember 2012 hos Wayback Machine., Livius.org