Ishockey under Vinter-OL 1980

Ishockey under Vinter-OL 1980
Arrangement
Dato		12. – 24. februar 1980
Lag i turneringen		12
Vertsland		USA
Vertsbyer		Lake Placid
Arenaer		Olympic Fieldhouse Olympic Arena
Plasseringer
Mester		USA (2. tittel)
Andreplass		Sovjetunionen
Tredjeplass		Sverige
Fjerdeplass		Finland
Turneringsstatistikk
Kamper		35
Mål		308  (8.8 i snitt)
Tilskuere		128 800  (3 680 i snitt)
Toppscorer		Milan Nový (TCH) (15 poeng)
Navigasjon
◀ 1976 1984 ▶

Ishockey under Vinter-OL 1980
Turnering
Menn
Tropper
Menn
1976	1984

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1980 ble arrangert fra 12. til 24. februar 1980 i Olympic Fieldhouse (i dag kjent som Herb Brooks Arena) og Olympic Arena i Lake Placid, New York. Tolv land deltok i turneringen. Lagene spilte i to grupper à seks lag, der de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til medaljerunden. Sovjetunionen var regjerende olympiske mestre.

Turneringen var preget av den kalde krigens geopolitikk og høy spenning mellom USA og Sovjetunionen som følge av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979. I opptakten til OL vurderte USAs president Jimmy Carter en amerikanskledet boikott av Sommer-OL 1980, som skulle holdes i Moskva, i protest mot invasjonen.^[1] Da Sovjetunionen ikke trakk sine styrker ut av Afghanistan innen fristen den 23. februar 1980 ble boikotten gjennomført. Sovjetunionen valgte ikke å boikotte OL i Lake Placid, men boikottet senere Sommer-OL 1984 i Los Angeles.

For mange observatører brakte ishockeyturneringen den største skrellen siden Storbritannias OL-gull i 1936. Sovjetunionen, med et lag bestående av statsamatører som reelt var profesjonelle, ble sett på som soleklare favoritter til å vinne gull siden de hadde vunnet gull i fem av de siste seks OL-turneringene og seks av de siste ni VM-titlene. Men i finalerunden slo vertsnasjonen USA, med et lag bestående av amatør- og universitetsspillere ledet av trener Herb Brooks, overraskende Sovjetunionen 4–3 og vant sin andre olympiske gullmedalje etter å ha beseiret Finland to dager senere.^[2][3][4][5] Kampen ble etterpå kjent som Miracle on Ice («Mirakelet på isen»).^[6][7][8] Sovjetunionen måtte nøye seg med sølvmedaljene. Sverige tok bronse og vant dermed sin første OL-medalje på 16 år. Canada, som hadde boikottet internasjonal ishockey fra 1970 til 1976 på grunn av striden om bruken av profesjonelle spillere, returnerte til OL med et amatørlag bestående av universitetsspillere. Tross et respektabelt 4–6 tap til Sovjetunionen endte de i fraværet av sine profesjonelle spillere på en sjetteplass.^[9]

Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) sluttet å arrangere VM-turnering i et OL-år. Nasjoner som ikke deltok i OL-turneringen ble i stedet invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.

Øvelse	Gull	Sølv	Bronse
Menn	USA (USA) Bill Baker Neal Broten Dave Christian Steve Christoff Jim Craig Mike Eruzione John Harrington Steve Janaszak Mark Johnson Rob McClanahan Ken Morrow Jack O'Callahan Mark Pavelich Mike Ramsey Buzz Schneider Dave Silk Eric Strobel Bob Suter Phil Verchota Mark Wells	Sovjetunionen (URS) Helmuts Balderis Zinetula Biljaletdinov Vjatsjeslav Fetisov Aleksandr Golikov Vladimir Golikov Aleksej Kasatonov Valerij Kharlamov Vladimir Krutov Jurij Lebedev Sergej Makarov Aleksandr Maltsev Boris Mikhailov Vladimir Mysjkin Vasilij Pervukhin Vladimir Petrov Aleksandr Skvortsov Sergej Starikov Vladislav Tretjak Valerij Vasiljev Viktor Zjluktov	Sverige (SWE) Mats Åhlberg Sture Andersson Bo Berglund Håkan Eriksson Jan Eriksson Thomas Eriksson Leif Holmgren Tomas Jonsson Pelle Lindbergh William Löfqvist Harald Lückner Bengt Lundholm Per Lundqvist Lars Molin Mats Näslund Lennart Norberg Tommy Samuelsson Dan Söderström Mats Waltin Ulf Weinstock

I 1980 hadde Sovjetunionen fullkomment dominert sporten i 15 år. De hadde vunnet gull i fem av de siste seks OL-turneringene og seks av de siste ni VM-titlene. Samtidig hadde de vist i Summit Series 1972 (mot et canadisk landslag bestående av spillere fra NHL) og at de kunne spille jevnt eller sågar beseire lag bestående av spillere fra National Hockey League (NHL), verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga. I løpet av høsten 1979 hadde sovjetiske klubblag vunnet fem av ni treningskamper (5–3–1) mot NHL-klubber, og i februar 1979 hadde de vunnet to av tre kamper mot et NHL all star-lag under Challenge Cup 1979 (med resultatene 2–4, 5–4, and 6–0).^[10] Sovjetunionen ble dermed ansett som klare favoritter til å ta gull. Tsjekkoslovakia og Sverige ble ansett som henholdsvist sølv- og bronsefavoritter.

I gruppespillet gikk russerne ubeseiret gjennom sin og beseiret Japan 16–0, Nederland 17–4 og Polen 8–1, Finland 4–2 og Canada 6–4 og avanserte dermed til finalerunden uten store problemer.^[11] Selv om at både Finland og Canada ga motstand i perioder og viste at Sovjet kunne rokkes så klarte de å snu en finsk 2–1 ledelse med tre mål i kampens fem siste minutter og å snu en canadisk 3–1 ledelse til 4–6. Finnene sikret andreplassen i gruppen etter å ha slått Canada 4–3, som i stedet måtte nøye seg med en kamp om 5. plassen.^[9]

I den andre gruppen var det forventet at sølvfavorittene Tsjekkoslovakia og Sverige skulle avansere til finalerunden. Det var ikke store forventninger til amerikanske laget, bestående av amatør- og unge universitetsspillere ledet av trener Herb Brooks. Noen dager før OL-turneringen hadde laget tapt 10–3 i en treningskamp til Sovjetunionen i Madison Square Garden. Men amerikanerne overrasket mange observatører med sitt fysiske, sammenhengende spill. Brooks hadde studert og inkorporert elementer fra det mere tekniske og pasningsorienterte europeiske spillestilen i den mere fysisk-orienterte nordamerikanske spillestilen. I deres første kamp mot favorittene fra Sverige sørget USA for turneringens første skrell da USA på dramatisk vis utlignet til 2–2 med 27 sekunder igjen av kampen etter at de hadde tatt ut målvakten Jim Craig for en ekstra utespiller. Kampen endte dermed uavgjort. Neste skrell kom i kampen etter da amerikanerne beseiret Tsjekkoslovakia 7–3. Med de to tøffeste kampene i gruppefasen ute av veien, tok det amerikanske laget tre seire til, og slo Norge 5–1, Romania 7–2 og Vest-Tyskland 4–2. USA avsluttet gruppespillet med statistikken 4–1–0 (4 seiere og en uavgjort) og gikk dermed videre til finalerunden som toer i, bak Sverige.^[6][12] and a 7–3 upset victory over second-place favorite Czechoslovakia.^{[13][14][15][16]}

I finalerunden møttes USA og Sovjetunionen i første kamp. Sovjetunionen tok oppskriftsmessig ledelsen da Aleksej Kasatonov skøt et skudd som Vladimir Krutov styrte inn til 1–0. Selv om USA hadde havnet under i alle kampene (bortsett fra mot Romania) hadde de gang på gang klart å arbeide seg inn i kampen igjen. Denne tendensen fortsatte også i kampen mot Sovjetunionen. William «Buzz» Schneider kvitterte fem minutter senere da han dundret inn 1–1 oppe i krysset med et skudd fra vantet. Sovjet tok ledelsen igjen til 2–1 gjennom Sergej Makarov men i periodens siste sekund utlignet Mark Johnson til 2–2. Sovjet var rystet, og innen andre periode hadde trener Viktor Tikhonov byttet ut målvakten Vladislav Tretjak, som ble ansett som en av de beste målvaktene i verden, med reservemålvakten Vladimir Mysjkin. Sovjet startet andre periode med å ta initiativet og da Aleksander Maltsev ga Sovjet ledelsen for tredje gang i overtall tidlig i andre periode trodde de fleste at USA ikke ville klare å svare. Men kampen var imidlertid mye jevnere enn ventet. USA utlignet 8.39 ut i den tredje perioden og med ti minutter igjen av kampen satte lagkapteinen Mike Eruzione inn 4–3. De siste 10 minuttene ble en nervepirrende affære hvor Sovjet presset intenst mens USA forsøkte å holde unna. Tikhonov, som ikke var vant til å være i en sånn situasjon, tok ikke ut målvakten for å få inn en ekstra utespiller. Med sju sekunder igjen fikk amerikanerne pucken ut av sonen mens publiken talte ned sekundene mot slutt.^{[6][9][17][18][19]} Al Michaels kommenterte for fjernsynskanalen American Broadcasting Company og utropet hans i sluttsekundene ble senere verdenskjent:

Eleven seconds, you got ten seconds, the countdown going on right now […] Morrow up to Silk […] five seconds left in the game! Four left in the game! Do you believe in miracles? Yes!!!

Al Michaels, ABC-kommentator.^[20]

I nabomøtet mellom Sverige og Finland skulle svenskene igjen slite mot finnene, som midtveis i annen periode ledet 2–0 etter scoringer av Mikko Leinonen og Jukka Porvari. Svenskene reduserte til 2–1 da Ulf Weinstock sendte en puck inn på mål som gikk inn via en finsk kølle. Backen Tomas Jonsson utlignet deretter til 2–2, og da Waltin sørget for en svensk 3–2 ledelse med et slagskudd minuttet senere var Sverige nære på å ta gruppeledelsen i finalerunden. Men det lyktes imidlertid Leinonen å utligne igjen ett minutt etter Waltins scoring.^[21]

I plasseringskampen om 5. plass møttes Tsjekkoslovakia og Canada, som begge var skuffede over ikke å ha greid på kvalifisere seg til finalerunden. De tre Šťastný-brødrene Anton, Marián og Peter sørget for fire mål og fem pasninger i første periode da Tsjekkoslovakia utklasset Canada med 6–1.^[22]

To dager senere møtte USA og Finland i turneringens siste dag. USA hadde nå plutselig fått favorittstempelet og ville med seier vinne gull, mens Finland ville med seier sikre sin første OL-medalje noensinne; USAs medaljeskjebne ville da være avhengig av kampen mellom Sovjet og Sverige. USA møtte et defensivt sterkt finsk lag og to ganger ledet Finland etter praktscoringer av Jukka Porvari og Mikko Leinonen. Men i tredje periode tok USAs førsterekke initiativet og Phil Verchota utlignet til 2–2. Da Rob McClanahan etter seks minutter av perioden sørget for at USA tok ledelsen til 3–2 brøt det ut vill jubel blant de amerikanske tilskuerene. USAs visepresident Walter Mondale, som var blant tilskuerne, reiste seg og fektet med armene i begeistring. Da Mark Johnson satte inn 4–2 målet fullbyrdet USA sensasjonen og skrev ishockeyhistorie.^{[23][24][25][26]}

I kampen mellom sølv og bronse klarte de skuffede sovjetiske spillerne å nullstille seg og knuse svenskene 9–2.^[27][28] Etter to perioder ledet Sovjet 9–0, selv om Mats Åhlberg og Leif Holmgren pyntet på resultatet i tredje periode. Sovjetunionen vant dermed sølv mens Sverige tok bronse.^[29]

New York
Olympic Fieldhouse	Olympic Arena
Åpnet: 1979	Åpnet: 1979
Kapasitet: 7 700	Kapasitet: 2 000
Lake Placid Ishockey under Vinter-OL 1980 (USA)

Tolv land var kvalifisert til ishockeyturneringen: de åtte lagene fra A-VM i ishockey 1979 og de fire beste lagene fra B-VM. Øst-Tyskland (nr. 2 i B-VM 1979) var kvalifisert til OL-turneringen men takket nei til å delta. De ble derfor først erstattet av Sveits (nr. 5 i B-VM), som også meldte avbud. Japan (nr. 6 i B-VM) ble dermed valgt som erstatningslag.^[30]

	Dato	Sted	Antall plasser	Kvalifiserte land
De 8 lagene i A-VM i ishockey 1979	14. – 27. april 1979	Moskva	8	Canada  Finland  Polen  Sovjetunionen  Sverige  Tsjekkoslovakia  USA  Vest-Tyskland
De 4 beste ved B-VM i ishockey 1979	16. – 24. mars 1979	Galați	4	Nederland  Norge  Romania  Øst-Tyskland
Erstatningslag (nr. 6 i B-VM) etter at Øst-Tyskland trakk seg	—	—	1	Japan
I alt			12

I forkant av Vinter-OL 1980 ble det innført et nytt spillformat.

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De to beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamp om 5. plass.^[31]

Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.^[31]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

• 2 poeng for seier
• 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
• 0 poeng for tap

I 1980 innførte IIHF og IOK spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse for å avgjøre plasseringskamper som var uavgjort etter ordinær spilletid. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.

I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.^[32]

Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved ishockey-VM 1979 (markert i parentes).

Rød divisjon  Sovjetunionen (1)  Canada (4)  Finland (5)  Polen (8)  Nederland (9)  Japan (14)

Blå divisjon  Tsjekkoslovakia (2)  Sverige (3)  Vest-Tyskland (6)  USA (7)  Norge (11)  Romania (12)

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:^[33]

Hoveddommere  Canada Bernie Haley  Finland Karl-Gustav Kaisla  Sovjetunionen Viktor Dombrovskij  Sverige Ulf Lindgren  Tsjekkoslovakia Vladimír Šubrt  Vest-Tyskland Josef Kompalla  USA Jim Neagles

Linjedommere  Canada Gary Hollett François Larochelle Kent Stuart  Japan Norio Fukuda  Nederland Nico Toemen  Norge Alfred Fischer  Polen Andrzej Kapołka  Romania Lazăr Enciu  USA Marty Demers Jim Doyle Steve Huber Pat Morrissey Marty Reeners

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
Sovjetunionen	5	5	0	0	51	11	+40	10	Avansement til finalerunden
Finland	5	3	0	2	26	18	+8	6[a]
Canada	5	3	0	2	28	12	+16	6[a]	Plasseringskamp om 5. plass
Polen	5	2	0	3	15	23	−8	4
Nederland	5	1	1	3	16	43	−27	3
Japan	5	0	1	4	7	36	−29	1

12. februar 1980 13:30

Nederland

1–10 (1–2, 0–2, 0–6)

Canada

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 2 000

Kamprapport
	Bob Dupuis	Målvakter	Ted Lenssen	Dommer: Ulf Lindgren (Sverige) Linjedommere: Pat Morrissey (USA) Marty Reeners (USA)
	de Graauw (Decloe) (SH1) – 01:56 1–0 1–1 04:04 – Primeau (Devaney) 1–2 11:40 – Berry (Maxwell, O’Malley) 1–3 26:52 – D’Alvise (O’Malley) 1–4 35:02 – Hindmarch (Devaney) (PP1) 1–5 43:31 – G. Anderson (Davidson, Nill) 1–6 44:14 – D’Alvise (Zupancich, Pirie) 1–7 50:35 – Devaney (Primeau, Hindmarch) (PP1) 1–8 51:11 – Berry (Watters, Maxwell) 1–9 52:22 – Berry (Maxwell, MacLean) 1–10 58:11 – Hindmarch (MacLean, Davidson)
	16 min	Utvisningsminutter	18 min
	20	Skudd	40

12. februar 1980 20:00

Polen

5–4 (1–0, 4–3, 0–1)

Finland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Henryk Wojtynek	Målvakter	Jorma Valtonen	Dommer: Bernie Haley (Canada) Linjedommere: Jim Doyle (USA) Steve Huber (USA)
	Zabawa (Jobczyk, Małysiak) (PP1) – 14:48 1–0 1–1 21:16 – Levo (Litma, Hakulinen) (PP1) Zabawa (Jobczyk, Małysiak) – 27:13 2–1 Kokoszka (Chowaniec) – 29:52 3–1 3–2 30:27 – Porvari (Leinonen, Suoraniemi) Jobczyk (Małysiak, Zabawa) – 33:08 4–2 Kokoszka (Dziubiński, Marcinczak) – 34:40 5–2 5–3 36:57 – Leinonen (Kiimalainen, Porvari) 5–4 46:05 – Leppänen (Levo, Peltonen)
	10 min	Utvisningsminutter	4 min
	25	Skudd	49

12. februar 1980 20:40

Japan

0–16 (0–8, 0–5, 0–3)

Sovjetunionen

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 2 000

Kamprapport
	Takeshi Iwamoto (ut 21:20) Minoru Misawa (inn 21:20, ut 26:33) Takeshi Iwamoto (inn 26:33)	Målvakter	Vladislav Tretjak (ut 20:00) Vladimir Mysjkin (inn 20:00)	Dommer: Josef Kompalla (Vest-Tyskland) Linjedommere: Marty Demers (USA) Alfred Fischer (Norge)
	0–1 03:42 – Starikov (Petrov, Mikhajlov) 0–2 07:55 – Kharlamov (Mikhajlov) 0–3 09:47 – A. Golikov (Makarov, Starikov) 0–4 12:19 – Fetisov (Petrov, Kharlamov) 0–5 14:59 – A. Golikov (Makarov) 0–6 17:30 – Balderis (Starikov, Zjluktov) 0–7 19:00 – V. Golikov (Makarov) 0–8 19:27 – V. Golikov (Fetisov, A. Golikov) 0–9 20:06 – Petrov (Kasatonov) 0–10 21:20 – Kasatonov (Mikhajlov, Balderis) 0–11 24:20 – Makarov (V. Golikov, Vasiljev) 0–12 26:33 – Mikhajlov (Starikov, Kharlamov) 0–13 38:06 – Fetisov (Mikhajlov, Kharlamov) 0–14 46:26 – Zjluktov (Balderis, Skvortsov) 0–15 51:21 – Petrov (Pervukhin, Kharlamov) 0–16 54:49 – A. Golikov (Makarov, V. Golikov)
	0 min	Utvisningsminutter	2 min
	17	Skudd	67

14. februar 1980 16:30

Nederland

4–17 (1–8, 1–7, 2–2)

Sovjetunionen

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 1 000

Kamprapport
	John de Bruyn (ut 24:32) Ted Lenssen (inn 24:32)	Målvakter	Vladimir Mysjkin	Dommer: Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Marty Demers (USA) Jim Doyle (USA)
	0–1 04:24 – Fetisov (Krutov, Maltsev) 0–2 04:43 – Krutov (Lebedev, Kasatonov) 0–3 09:59 – Vasiljev (Lebedev, Starikov) (SH1) 0–4 10:12 – Petrov (Pervukhin) (SH1) 0–5 11:43 – Kharlamov (Mikhajlov, Pervukhin) (SH1) Hille (van Wieren, de Heer) (PP1) – 11:51 1–5 1–6 14:41 – Lebedev (Maltsev) 1–7 16:41 – Maltsev (Zjluktov) 1–8 19:19 – Lebedev (Fetisov, Maltsev) 1–9 21:14 – Zjluktov (Biljaletdinov) 1–10 22:02 – Lebedev (Zjluktov, Skvortsov) 1–11 24:32 – A. Golikov (V. Golikov) 1–12 30:21 – A. Golikov 1–13 31:07 – Krutov (Maltsev, Pervukhin) 1–14 36:09 – Krutov (Lebedev, Kasatonov) de Graauw (Klooster, Decloe) – 36:49 2–14 2–15 39:14 – Maltsev (Krutov) Decloe – 41:52 3–15 3–16 47:12 – Makarov (V. Golikov, Starikov) de Graauw (Klooster) – 56:14 4–16 4–17 56:12 – Makarov (V. Golikov, A. Golikov)
	14 min	Utvisningsminutter	13 min
	26	Skudd	49

14. februar 1980 17:00

Polen

1–5 (0–1, 1–2, 0–2)

Canada

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 5 000

Kamprapport
	Henryk Wojtynek	Målvakter	Paul Pageau	Dommer: Josef Kompalla (Vest-Tyskland) Linjedommere: Norio Fukuda (Japan) Nico Toemen (Nederland)
	0–1 03:17 – Zupancich (Pirie, D’Alvise) Jobczyk (Zabawa) – 23:17 1–1 1–2 30:56 – Watters (G. Anderson, Spring) 1–3 32:06 – Berry (Maxwell, MacLean) 1–4 47:42 – Devaney (Hindmarch, Gregg) 1–5 53:29 – Primeau
	0 min	Utvisningsminutter	0 min
	25	Skudd	36

14. februar 1980 20:00

Japan

3–6 (0–2, 2–2, 1–2)

Finland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 300

Kamprapport
	Minoru Misawa	Målvakter	Antero Kivelä	Dommer: Bernie Haley (Canada) Linjedommere: Lazăr Enciu (Romania) Andrzej Kapołka (Polen)
	0–1 02:02 – Hakulinen (Peltonen) (PP1) 0–2 05:43 – Leinonen (Kiimalainen) 0–3 22:47 – Leppänen (Hakulinen, Levo) 0–4 33:36 – Leinonen (Kiimalainen, Porvari) S. Misawa (Hori, Hanzawa) – 37:57 1–4 Honma (Hori, Misawa) (PP1) – 39:59 2–4 2–5 43:34 – Kiimalainen Azuma (Matsuda) –47:38 3–5 3–6 51:11 – Leppänen (Levo, Peltonen)
	6 min	Utvisningsminutter	8 min
	29	Skudd	51

16. februar 1980 16:30

Japan

3–3 (3–1, 0–1, 0–1)

Nederland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 800

Kamprapport
	Takeshi Iwamoto	Målvakter	Ted Lenssen	Dommer: Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Jim Doyle (USA) Kent Stuart (Canada)
	Sakurai – 14:22 1–0 Urabe – 14:41 2–0 Urabe (Honma) – 18:01 3–0 3–1 18:43 – van Gog (de Graauw) 3–2 33:39 – Decloe (de Graauw, Peternousek) 3–3 57:15 – Decloe (de Graauw, van Gog)
	6 min	Utvisningsminutter	8 min
	23	Skudd	27

16. februar 1980 16:30

Sovjetunionen

8–1 (5–1, 1–0, 2–0)

Polen

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 000

Kamprapport
	Vladislav Tretjak	Målvakter	Paweł Łukaszka (ut 20:00) Henryk Wojtynek (inn 20:00)	Dommer: Jim Neagles (USA) Linjedommere: Gary Hollett (Canada) François Larochelle (Canada)
	Skvortsov (Zjluktov) – 01:53 1–0 Balderis (Zjluktov, Skvortsov) – 10:27 2–0 Balderis (Zjluktov) – 10:36 3–0 Mikhajlov (Fetisov, Kharlamov) – 13:37 4–0 4–1 17:15 – Małysiak (Jobczyk) (PP1) Balderis (Pervukhin, Biljaletdinov) – 23:12 5–1 Kharlamov – 25:19 6–1 Biljaletdinov (Kharlamov) (PP1) –43:41 7–1 Maltsev (Fetisov) – 48:58 8–1
	8 min	Utvisningsminutter	6 min
	60	Skudd	19

16. februar 1980 20:30

Canada

3–4 (1–2, 0–1, 2–1)

Finland

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 7 000

Kamprapport
	Bob Dupuis	Målvakter	Jorma Valtonen	Dommer: Ulf Lindgren (Sverige) Linjedommere: Marty Demers (USA) Pat Morrissey (USA)
	0–1 04:03 – Peltonen (Suoraniemi) MacLean (Berry, O’Malley) – 14:22 1–1 1–2 19:51 – Leppänen (Hakulinen, Levo) 1–3 37:07 – Koskilahti G. Anderson (Nill, Davidson) – 46:47 2–3 2–4 56:55 – Suoraniemi (Leppänen) (SH1) Primeau (Hindmarch, Devaney) – 57:09 3–4
	16 min	Utvisningsminutter	10 min
	33	Skudd	26

18. februar 1980 13:00

Canada

6–0 (2–0, 2–0, 2–0)

Japan

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Paul Pageau	Målvakter	Minoru Misawa	Dommer: Jim Neagles (USA) Linjedommere: Lazăr Enciu (Romania) Andrzej Kapołka (Polen)
	Devaney (Zupancich, D’Alvise) (PP1) – 09:36 1–0 Primeau – 14:35 2–0 MacLean (Maxwell) – 23:17 3–0 Davidson – 26:19 4–0 W. Anderson – 41:27 5–0 Hindmarch – 50:22 6–0
	14 min	Utvisningsminutter	22 min
	48	Skudd	13

18. februar 1980 16:30

Nederland

5–3 (3–1, 2–1, 0–1)

Polen

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Ted Lenssen	Målvakter	Henryk Wojtynek (ut 13:58) Paweł Łukaszka (inn 13:58)	Dommer: Josef Kompalla (Vest-Tyskland) Linjedommere: Pat Morrissey (USA) Marty Reeners (USA)
	Klooster (van Gog, Pluymers) – 01:39 1–0 1–1 05:51 – Janiszewski (Zabawa) (PP1) de Heer (Peternousek, Janssen) (PP1) – 08:18 2–1 de Heer (van Wieren, Janssen – 13:58 3–1 3–2 21:37 – Jobczyk (Małysiak, Janiszewski) Klooster (van Gog, de Graauw) – 24:42 4–2 de Heer (van Wieren) – 36:05 5–2 5–3 47:36 – Kokoszka (Potz)
	8 min	Utvisningsminutter	2 min
	26	Skudd	30

18. februar 1980 17:00

Finland

2–4 (1–0, 0–1, 1–3)

Sovjetunionen

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 000

Kamprapport
	Antero Kivelä	Målvakter	Vladislav Tretjak	Dommer: Bernie Haley (Canada) Linjedommere: Marty Demers (USA) Jim Doyle (USA)
	Porvari (Suoraniemi) – 17:44 1–0 1–1 36:01 – Fetisov (Makarov, A. Golikov) Porvari (SH1) – 42:38 2–1 2–2 54:59 – Krutov (Lebedev) 2–3 56:07 – Maltsev (Krutov, Lebedev) 2–4 56:18 – Mikhajlov (Kasatonov)
	14 min	Utvisningsminutter	8 min
	13	Skudd	48

20. februar 1980 16:30

Polen

5–1 (3–0, 1–0, 1–1)

Japan

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Henryk Wojtynek	Målvakter	Takeshi Iwamoto	Dommer: Ulf Lindgren (Sverige) Linjedommere: Alfred Fischer (Norge) Lazăr Enciu (Romania)
	Zabawa (Małysiak, Janiszewski) – 03:03 1–0 Dziubiński (Kokoszka, Chowaniec) – 04:20 2–0 Małysiak (Jobczyk, Zabawa) – 11:37 3–0 Jobczyk (Małysiak, Zabawa) – 26:05 4–0 Pytel (Marcinczak, Ujwary) (PP1) – 43:57 5–0 5–1 54:50 – Fujii (Misawa, Hanzawa)
	8 min	Utvisningsminutter	12 min
	53	Skudd	12

20. februar 1980 17:00

Sovjetunionen

6–4 (1–1, 1–2, 4–1)

Canada

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 000

Kamprapport
	Vladislav Tretjak	Målvakter	Paul Pageau	Dommer: Jim Neagles (USA) Linjedommere: Marty Demers (USA) Jim Doyle (USA)
	0–1 01:35 – Nill (Davidson, G. Anderson) Balderis (Skvortsov, Zjluktov) – 13:42 1–1 1–2 20:19 – Gregg 1–3 22:38 – Pirie (Zupancich, D’Alvise) Kasatonov (Krutov) – 39:47 2–3 Mikhajlov (A. Golikov) – 41:53 3–3 A. Golikov (Makarov) – 42:05 4–3 4–4 43:05 – D’Alvise Mikhajlov (Starikov) – 48:41 5–4 A. Golikov – 56:51 6–4
	6 min	Utvisningsminutter	12 min
	35	Skudd	26

20. februar 1980 20:00

Finland

10–3 (2–1, 2–1, 6–1)

Nederland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 800

Kamprapport
	Bob Dupuis	Målvakter	Ted Lenssen	Dommer: Josef Kompalla (Vest-Tyskland) Linjedommere: Marty Reeners (USA) Steve Huber (USA)
	Porvari – 10:41 1–0 1–1 18:13 – van Wieren (de Heer) Leppänen (Litma, Eloranta) – 18:28 2–1 2–2 30:25 – Klooster (de Graauw) Villa (Koskinen, Saarinen) – 33:07 3–2 Porvari (Leinonen) – 34:12 4–2 Kurri (Litma, Leppänen) (PP2) – 42:35 5–2 Peltonen (Leppänen, Kurri) (PP1) – 43:44 6–2 Koskinen (Eloranta) (PP1) – 44:34 7–2 Hakulinen (Peltonen, Leppänen) – 46:10 8–2 Kurri (Eloranta, Hakulinen) (PP2) – 48:16 9–2 Haapalainen (Leinonen, Kiimalainen) – 51:03 10–2 10–3 53:04 – Peternousek (de Heer, van Wieren)
	4 min	Utvisningsminutter	22 min
	42	Skudd	16

Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
Sverige	5	4	1	0	26	7	+19	9[a]	Avansement til finalerunden
USA	5	4	1	0	25	10	+15	9[a]
Tsjekkoslovakia	5	3	0	2	34	16	+18	6	Plasseringskamp om 5. plass
Romania	5	1	1	3	13	29	−16	3
Vest-Tyskland	5	1	0	4	21	30	−9	2
Norge	5	0	1	4	9	36	−27	1

12. februar 1980 13:16

Tsjekkoslovakia

11–0 (0–0, 5–0, 6–0)

Norge

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 800

Kamprapport
	Jiří Králík	Målvakter	Thore Wålberg	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: Andrzej Kapołka (Polen) Lazăr Enciu (Romania)
	Pouzar (Lukáč, Fryčer) – 25:33 1–0 Nový (Lukáč, Chalupa) – 31:11 2–0 M. Šťastný (P. Šťastný) – 33:00 3–0 Martinec (Chalupa, Novák) – 34:13 4–0 Ebermann (Novák, Chalupa) (PP1) – 38:01 5–0 Pouzar (Nový, Lukáč) – 42:13 6–0 A. Šťastný (P. Šťastný, Ďuriš) – 43:16 7–0 Ebermann (Dvořák, Martinec) (PP1) – 45:54 8–0 P. Šťastný (Bubla, M. Šťastný) – 48:33 9–0 Nový (Kadlec, Lukáč) – 52:51 10–0 P. Šťastný (M. Šťastný) – 54:47 11–0
	10 min	Utvisningsminutter	10 min
	44	Skudd	10

12. februar 1980 16:30

Romania

6–4 (1–1, 2–3, 3–0)

Vest-Tyskland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 300

Kamprapport
	Valerian Netedu	Målvakter	Sigmund Suttner	Dommer: Jim Neagles (USA) Linjedommere: Gary Hollett (Canada) François Larochelle (Canada)
	Costea (Moroșan) (PP1) – 05:15 1–0 1–1 11:50 – Vacátko (Philipp, Krüll) 1–2 22:37 – Truntschka (Egen, Kießling) Costea (E. Antal, Tureanu) (PP1) – 24:46 2–2 2–3 26:13 – Vacátko (Kuhl, Philipp) 2–4 35:34 – Egen (Scharf) (PP1) Tureanu (Gal, Costea) – 37:46 3–4 Tureanu (Costea) – 44:12 4–4 Tureanu (Gal) – 46:30 5–4 Olenici – 53:17 6–4
	16 min	Utvisningsminutter	16 min
	38	Skudd	53

12. februar 1980 17:21

Sverige

2–2 (1–0, 0–1, 1–1)

USA

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 4 000

Kamprapport
	Pelle Lindbergh	Målvakter	Jim Craig	Dommer: Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen) Linjedommere: Kent Stuart (Canada) Nico Toemen (Nederland)
	Andersson (Molin, Lundqvist) – 11:04 1–0 1–1 39:32 – Silk (Ramsey, Johnson) T. Eriksson (Lückner) – 44:45 2–1 2–2 59:33 – Baker (Pavelich, Schneider) (EA)
	8 min	Utvisningsminutter	6 min
	36	Skudd	29

14. februar 1980 13:00

Romania

0–8 (0–3, 0–4, 0–1)

Sverige

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 200

Kamprapport
	Valerian Netedu (ut 07:42) Gheorghe Huțan (inn 07:42)	Målvakter	William Löfqvist	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: Steve Huber (USA) Kent Stuart (Canada)
	0–1 00:40 – Åhlberg (Näslund) 0–2 05:59 – Lundqvist (Samuelsson, Berglund) 0–3 07:42 – J. Eriksson (Waltin) 0–4 21:50 – T. Eriksson (Söderström, Molin) (PP1) 0–5 28:05 – Molin 0–6 32:31 – Molin]] (Berglund) 0–7 37:17 – Lundholm (H. Eriksson) 0–8 50:18 – Jonsson (Holmgren)
	26 min	Utvisningsminutter	15 min
	19	Skudd	44

14. februar 1980 13:30

Norge

4–10 (2–5, 1–3, 1–2)

Vest-Tyskland

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 300

Kamprapport
	Thore Wålberg (ut 09:33) Jim Marthinsen (inn 09:33)	Målvakter	Bernhard Englbrecht	Dommer: Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen) Linjedommere: Pat Morrissey (USA) Marty Reeners (USA)
	Andresen (M. Johansen) – 06:03 1–0 1–1 07:51 – Vacátko (Kuhl, Reil) 1–2 08:49 – Kießling (Truntschka, Meitinger) 1–3 09:08 – Zach (Scharf, M. Hinterstocker) 1–4 09:33 – Kretschmer (M. Hinterstocker, H. Hinterstocker) 1–5 10:18 – Höfner (Reindl) Falch Nilsen (Myhre) – 12:13 2–5 V. Johansen (Myhre) – 25:26 3–5 3–6 30:52 – Truntschka (Krüll, Kießling) 3–7 34:01 – Vacátko (Philipp, Kuhl) 3–8 39:53 – Truntschka (Egen, Meitinger) 3–9 40:42 – Kuhl (Vacátko, Krüll) 3–10 50:49 – Kretschmer (Wild, Scharf) Sethereng (M. Johansen, Lundenes) – 52:41 4–10
	13 min	Utvisningsminutter	15 min
	20	Skudd	51

14. februar 1980 20:30

USA

7–3 (2–2, 2–0, 3–1)

Tsjekkoslovakia

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 7 000

Kamprapport
	Jim Craig	Målvakter	Jiří Králík	Dommer: Ulf Lindgren (Sverige) Linjedommere: François Larochelle (Canada) Gary Hollett (Canada)
	0–1 02:23 – Pouzar (Kaberle, Nový) Eruzione (Broten) – 04:39 1–1 Pavelich (Schneider, Harrington) – 05:45 2–1 2–2 12:07 – M. Šťastný (P. Šťastný) Schneider (Pavelich) – 24:33 3–2 Johnson (McClanahan) – 35:28 4–2 Verchota (Christian) – 42:59 5–2 Schneider (Harrington) – 43:59 6–2 6–3 45:36 – Novák (Lukáč) McClanahan (Johnson) – 50:54 7–3
	10 min	Utvisningsminutter	10 min
	27	Skudd	31

16. februar 1980 13:00

USA

5–1 (0–1, 3–0, 2–0)

Norge

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 1 500

Kamprapport
	Jim Craig	Målvakter	Jim Marthinsen	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: Norio Fukuda (Japan) Nico Toemen (Nederland)
	0–1 04:19 – Myhre (Løsåmoen) Eruzione (PP1) – 20:41 1–1 Johnson (Christian, McClanahan) – 24:51 2–1 Silk (Pavelich, Morrow) – 33:31 3–1 Wells (Silk, Verchota) – 44:28 4–1 Morrow (McClanahan, Strobel) – 51:29 5–1
	16 min	Utvisningsminutter	18 min
	43	Skudd	22

16. februar 1980 13:00

Romania

2–7 (0–2, 1–3, 1–2)

Tsjekkoslovakia

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 3 000

Kamprapport
	Gheorghe Huțan (ut 41:46) Valerian Netedu (inn 41:46)	Målvakter	Karel Lang	Dommer: Josef Kompalla (Vest-Tyskland) Linjedommere: Andrzej Kapołka (Polen) Alfred Fischer (Norge)
	0–1 13:35 – P. Šťastný (Bubla, A. Šťastný) 0–2 19:00 – Lukáč (Nový, Pouzar) Cazan (Hălăucă, Sólyom) – 21:39 1–2 1–3 26:07 – Kadlec 1–4 28:43 – Nový (Pouzar, Kaberle) 1–5 33:41 – P. Šťastný 1–6 41:46 – Lukáč (Neliba) Cazan (Gal) – 44:08 2–6 2–7 45:46 – Pouzar (Lukáč, Nový)
	6 min	Utvisningsminutter	2 min
	29	Skudd	45

16. februar 1980 20:00

Sverige

5–2 (1–0, 4–1, 0–1)

Vest-Tyskland

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 800

Kamprapport
	Pelle Lindbergh	Målvakter	Sigmund Suttner (ut 32:36) Bernhard Englbrecht (inn 32:36)	Dommer: Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen) Linjedommere: Steve Huber (USA) Marty Reeners (USA)
	Berglund (Molin, Lundqvist) – 09:52 1–0 Näslund (Åhlberg) – 26:50 2–0 Lundqvist (Berglund, Samuelsson) – 28:35 3–0 Söderström (Åhlberg) – 32:36 4–0 Söderström (H. Eriksson) (PP1) – 36:03 5–0 5–1 37:06 – Egen (Truntschka) 5–2 56:43 – Reil (SH1)
	24 min	Utvisningsminutter	31 min
	33	Skudd	25

18. februar 1980 13:30

Norge

1–7 (0–2, 0–4, 1–1)

Sverige

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 3 000

Kamprapport
	Thore Wålberg	Målvakter	William Löfqvist	Dommer: Vladimír Šubrt (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Steve Huber (USA) François Larochelle (Canada)
	0–1 14:03 – Åhlberg (Näslund) 0–2 16:20 – Åhlberg (Näslund, Holmgren) 0–3 23:48 – Åhlberg (Jonsson) (PP1) 0–4 34:08 – Lundqvist (Lückner, Molin) 0–5 36:40 – Norberg (H. Eriksson, Waltin) 0–6 37:09 – Andersson (Lundqvist, Molin) 0–7 43:24 – Näslund (Åhlberg, Weinstock) (PP1) Abrahamsen (Molberg, Foyn) – 51:08 1–7
	8 min	Utvisningsminutter	8 min
	12	Skudd	43

18. februar 1980 20:00

Vest-Tyskland

3–11 (1–5, 0–5, 2–1)

Tsjekkoslovakia

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Bernhard Englbrecht (ut 20:00) Sigmund Suttner (inn 20:00)	Målvakter	Jiří Králík	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: Alfred Fischer (Norge) Norio Fukuda (Japan)
	0–1 01:33 – Nový (Ebermann) (PP1) 0–2 02:28 – P. Šťastný (A. Šťastný, M. Šťastný) 0–3 05:45 – P. Šťastný (M. Šťastný) (SH1) Krüll (Truntschka, Kretschmer) – 19:04 1–3 1–4 19:32 – Pouzar (Kaberle, Nový) 1–5 19:49 – A. Šťastný (P. Šťastný) 1–6 22:17 – Nový (Lukáč) 1–7 27:10 – Pouzar (Fryčer, Nový) 1–8 33:30 – Pouzar 1–9 38:36 – Ebermann (Novák) 1–10 39:22 – Nový (Pouzar) M. Hinterstocker (Zach, Auhuber) – 46:28 2–10 Höfner (Kuhl, Philipp) – 48:36 3–10 3–11 50:22 – P. Šťastný (M. Šťastný)
	20 min	Utvisningsminutter	19 min
	22	Skudd	39

18. februar 1980 20:30

USA

7–2 (2–0, 2–1, 3–1)

Romania

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 500

Kamprapport
	Jim Craig	Målvakter	Valerian Netedu (ut 40:00) Gheorghe Huțan (inn 40:00)	Dommer: Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen) Linjedommere: Kent Stuart (Canada) Gary Hollett (Canada)
	Schneider (Pavelich, Harrington) – 12:03 1–0 Strobel (Schneider, Ramesy) – 15:52 2–0 Wells (Verchota, Morrow) – 29:34 3–0 3–1 33:40 – Tureanu (Nistor) (PP1) Schneider (Harrington) – 37:05 4–1 Christoff (O'Callahan) (PP1) – 43:14 5–1 5–2 52:48 – Hălăucă (Moroșan) Broten (Eruzione) – 56:12 6–2 McClanahan (Johnson) – 58:09 7–2
	6 min	Utvisningsminutter	10 min
	51	Skudd	21

20. februar 1980 13:00

Norge

3–3 (1–1, 0–1, 2–1)

Romania

Olympic Arena, Lake Placid Tilskuere: 500

Kamprapport
	Jim Marthinsen	Målvakter	Gheorghe Huțan	Dommer: Vladimír Šubrt (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Norio Fukuda (Japan) Pat Morrissey (USA)
	Foyn (Myhre, Falch Nilsen) (PP1) – 00:56 1–0 1–1 05:10 – Costea (E. Antal, Tureanu) 1–2 31:27 – Gal (E. Antal, Axinte) 1–3 52:43 – Tureanu (Gal) Sethereng (Falch Nilsen, Molberg) (PP1) – 58:39 2–3 Molberg (Myhre, Nilsen) – 59:31 3–3
	26 min	Utvisningsminutter	18 min
	24	Skudd	29

20. februar 1980 13:30

Tsjekkoslovakia

2–4 (0–2, 0–1, 2–1)

Sverige

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 7 000

Kamprapport
	Jiří Králík	Målvakter	Pelle Lindbergh	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: François Larochelle (Canada) Kent Stuart (Canada)
	0–1 09:18 – Åhlberg (Näslund, Holmgren) (PP1) 0–2 10:55 – Holmgren (Näslund, Weinstock) 0–3 36:02 – Näslund (Söderström) (PP1) Nový (Pouzar) – 52:05 1–3 1–4 57:00 – Lundqvist (Näslund, Jonsson) Pouzar (Nový, Kadlec) (PP1) – 59:22 2–4
	6 min	Utvisningsminutter	10 min
	43	Skudd	26

20. februar 1980 20:30

Vest-Tyskland

2–4 (2–0, 0–2, 0–2)

USA

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 500

Kamprapport
	Sigmund Suttner	Målvakter	Jim Craig	Dommer: Bernie Haley (Canada) Linjedommere: Gary Hollett (Canada) Nico Toemen (Nederland)
	Kretschmer – 01:50 1–0 Kießling (Höfner, Kretschmer) (PP1) – 19:45 2–0 2–1 27:40 – McClanahan (Johnson, Christian) 2–2 38:31 – Broten (Strobel, Eruzione) 2–3 41:17 – McClanahan (Johnson, Christian) 2–4 44:17 – Verchota (Christian, Wells)
	8 min	Utvisningsminutter	16 min
	26	Skudd	32

Lagene som kom nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamper om 5. plassen.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

22. februar 1980 13:30

Tsjekkoslovakia

6–1 (5–0, 0–1, 1–0)

Canada

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 6 000

Kamprapport
	Jiří Králík	Målvakter	Bob Dupuis (ut 02:14) Paul Pageau (inn 02:14)	Dommer: Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen) Linjedommere: Pat Morrissey (USA) Marty Reeners (USA)
	Fryčer (Nový, Pouzar) – 01:38 1–0 A. Šťastný – 02:14 2–0 M. Šťastný (Bubla, A. Šťastný) – 07:16 3–0 A. Šťastný (M. Šťastný, P. Šťastný) – 12:47 4–0 M. Šťastný (A. Šťastný, P. Šťastný) – 13:19 5–0 5–1 28:01 – Devaney (Grant, Hindmarch) M. Šťastný (P. Šťastný) – 57:18 6–1
	8 min	Utvisningsminutter	6 min
	27	Skudd	21

De to beste lagene fra hver gruppe skulle spille en round robin mot de to beste lagene fra den andre gruppen én gang. Resultatene fra innbyrdes oppgjør fra første runde ble overført.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Sluttresultat
USA	3	2	1	0	10	7	+3	5	OL-gull
Sovjetunionen	3	2	0	1	16	8	+8	4	OL-sølv
Sverige	3	0	2	1	7	14	−7	2	OL-bronse
Finland	3	0	1	2	7	11	−4	1

Innbyrdes oppgjør fra gruppespillet overført til finalerunden:

• 12. februar: Sverige 2–2 USA
• 18. februar: Finland 2–4 Sovjetunionen

22. februar 1980 17:00

USA

4–3 (2–2, 0–1, 2–0)

Sovjetunionen

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 500

Kamprapport
	Jim Craig	Målvakter	Vladislav Tretjak (ut 20:00) Vladimir Mysjkin (inn 20:00)	Dommer: Karl-Gustav Kaisla (Finland) Linjedommere: Nico Toemen (Nederland) François Larochelle (Canada)
	0–1 09:12 – Krutov (Kasatonov) Schneider (Pavelich) – 14:03 1–1 1–2 17:34 – Makarov (A. Golikov) Johnson (Christian, Silk) – 19:59 2–2 2–3 22:18 – Maltsev (Krutov) (PP1) Johnson (Silk) (PP1) – 48:39 3–3 Eruzione (Pavelich, Harrington) – 50:00 4–3
	6 min	Utvisningsminutter	6 min
	16	Skudd	39

22. februar 1980 20:42

Finland

3–3 (1–0, 1–1, 1–2)

Sverige

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 6 500

Kamprapport
	Antero Kivelä	Målvakter	Pelle Lindbergh	Dommer: Jim Neagles (USA) Linjedommere: Marty Demers (USA) Jim Doyle (USA)
	Leinonen (Porvari, Kiimalainen) – 03:00 1–0 Porvari (Eloranta) – 27:06 2–0 2–1 30:25 – Weinstock 2–2 45:24 – Jonsson (Åhlberg, Holmgren) 2–3 46:14 – Waltin (Norberg) Leinonen (Porvari) – 47:59 3–3
	6 min	Utvisningsminutter	6 min
	25	Skudd	30

24. februar 1980 11:00

USA

4–2 (0–1, 1–1, 3–0)

Finland

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 500

Kamprapport
	Jim Craig	Målvakter	Jorma Valtonen	Dommer: Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Gary Hollett (Canada) Nico Toemen (Nederland)
	0–1 09:20 – Porvari (Leinonen, Litma) Christoff – 24:39 1–1 1–2 26:30 – Leinonen (Haapalainen, Kiimalainen) (PP1) Verchota (Christian) – 42:25 2–2 McClanahan (Johnson, Christian) – 46:05 3–2 Johnson (Christoff) (SH1) – 56:25 4–2
	10 min	Utvisningsminutter	4 min
	29	Skudd	23

24. februar 1980 14:30

Sverige

2–9 (0–4, 0–5, 2–0)

Sovjetunionen

Olympic Fieldhouse, Lake Placid Tilskuere: 8 500

Kamprapport
	Pelle Lindbergh	Målvakter	Vladimir Mysjkin	Dommer: Bernie Haley (Canada) Linjedommere: Andrzej Kapołka (Polen) Lazăr Enciu (Romania)
	0–1 00:36 – Petrov (Kharlamov) 0–2 05:52 – Makarov (A. Golikov) 0–3 10:31 – Maltsev (Biljaletdinov, Pervukhin) 0–4 17:38 – Mikhajlov (Kharlamov, Pervukhin) 0–5 20:33 – Vasiljev 0–6 27:18 – Krutov (Pervukhin) 0–7 28:14 – Skvortsov (Balderis, Pervukhin) 0–8 34:51 – Zjluktov (Balderis, Skvortsov) 0–9 35:02 – Fetisov Åhlberg (Weinstock, Holmgren) – 49:17 1–9 Holmgren (Näslund) – 54:21 2 –9
	8 min	Utvisningsminutter	12 min
	26	Skudd	28

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat 1  USA 7 6 1 0 33 15 +18 13 OL-gull 2  Sovjetunionen 7 6 0 1 63 17 +46 12 OL-sølv 3  Sverige 7 4 2 1 31 19 +12 10 OL-bronse 4  Finland 7 3 1 3 31 25 +6 7 5  Tsjekkoslovakia 6 4 0 2 40 17 +23 8 Plasseringskamp 6  Canada 6 3 0 3 29 18 +11 6 7  Polen 5 2 0 3 15 23 −8 4 Slått ut i første runde 8  Romania 5 1 1 3 13 29 −16 3 9  Nederland 5 1 1 3 16 43 −27 3 10  Vest-Tyskland 5 1 0 4 21 30 −9 2 11  Norge 5 0 1 4 9 36 −27 1 12  Japan 5 0 1 4 7 36 −29 1 Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.

Olympiske mestre 1980 USA 2. tittel Spillere: Jim Craig, Steve Janaszak – Bill Baker, Ken Morrow, Jack O’Callahan, Mike Ramsey, Bob Suter – Neal Broten, Dave Christian, Steve Christoff, Mike Eruzione, John Harrington, Mark Johnson, Rob McClanahan, Mark Pavelich, Buzz Schneider, Dave Silk, Eric Strobel, Phil Verchota, Mark Wells. Trener: Herb Brooks

#	Utøver	KS	M	A	P	PIM	POS
1	Milan Nový (TCH)	6	7	8	15	0	L
2	Peter Šťastný (TCH)	6	7	7	14	6	L
3	Jaroslav Pouzar (TCH)	6	8	5	13	8	L
4	Aleksandr Golikov (URS)	7	7	6	13	6	L
5	Jukka Porvari (FIN)	7	7	4	11	4	L
6	Boris Mikhajlov (URS)	7	6	5	11	2	L
	Vladimir Krutov (URS)	7	4	6	10	4	L
8	Marián Šťastný (TCH)	6	5	6	11	2	L
9	Sergei Makarov (URS)	7	5	6	11	4	L
	Mark Johnson (USA)	7	5	6	11	6	L

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Hat-tricks

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

#	Utøver	KS	MIN	SOG	SVS	GA	SVS%	GAA	SO
1	Jim Craig (USA)	7	419:36	178	163	15	91.57%	2,14	0
2	Antero Kivelä (FIN)	3	180:00	100	90	10	90,00%	3,33	0
3	Vladimir Myshkin (URS)	4	260:00	67	77	9	89,53%	2,08	1
4	Paul Pageau (CAN)	4	236:50	93	82	11	88,17%	2,79	1
5	Pelle Lindbergh (SWE)	5	300:00	152	124	18	87,32%	3,60	0

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

• Paul Pageau (CAN) (mot Japan)
• William Löfqvist (SWE) (mot Romania)
• Vladislav Tretjak (URS) (mot Japan)
• Jiří Králík (TCH) (mot Norge)

Lag	KS	Utvisninger			PIM	PAVG
		2	5	10
Polen	5	13	0	0	26:00	05:12
Finland	7	28	0	0	56:00	08:00
Sovjetunionen	7	26	1	0	57:00	08:09
Tsjekkoslovakia	6	25	1	0	55:00	09:10
Japan	5	24	0	0	48:00	09:36
USA	7	35	0	0	70:00	10:00
Canada	6	32	0	0	64:00	10:40
Sverige	7	32	3	0	79:00	11:17
Nederland	5	29	2	0	68:00	13:36
Norge	5	35	1	1	75:00	15:00
Romania	5	33	0	1	76:00	15:12
Vest-Tyskland	5	36	2	1	92:00	18:24

Kilde: Ice-hockey-stat.com

• Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
• Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (på engelsk). Moydart Press. 
• Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. 
• Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (på engelsk). Bolton, Ontario: Fenn Publishing. 

• «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (på engelsk). IIHF.com. 
• «Jeux Olympiques de Lake Placid 1980» (på fransk). Hockeyarchives.info. 
• «1980 Олимпийские Игры: США (Лэйк-Плэсид) / 1980 Olympic Games: United States (Lake Placid)» (på russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. 
• «13th Winter Olympic Games, 12-24 Feruary 1980, Lake Placid, United States» (på engelsk). SFRP's Hockey Archive.