Inis Mór

Inishmore
Árainn Mhór
Klippene ved oldtidsfestningen Dún Aonghasa
Geografi
Plassering		Galway Bay
Øygruppe / del av		Aranøyene
Areal		31 kvadratkilometer
Lengde		14 kilometer
Bredde		38 kilometer
Administrasjon
Land		Irland
Grevskap		Galway
Demografi
Befolkning		762 (2016)
Posisjon
Inis Mór 53°04′21″N 9°26′02″V
Inis Mór på Commons

Inis Mór (irsk: Árainn Mhór, engelsk: Inishmore)^[1] er den største av Aranøyene i Galwaybukten i Irland. Den er om lag 14 kilometer lang (nordvest-sørøst) og 3.8 kilometer bred,^[2] og har et areal på 31 km2.^[3] Ved folketellingen i 2016 hadde øya 762 fastboende innbyggere,^[4]

Det er 522 fastboende på øya (2006).^[5] og er det den nest største øya utenfor den irske kysten (etter Achill) og den mest folkerike av Aranøyene. Øya ligger i den irsktalende området gaeltacht og har en sterk irsk kultur. Mye av øya er karstlandskap, og den har et vell av steder fra forhistorisk tid, tidlig kristen tid og middelalderen, hvor oldtidsfestningen Dún Aonghasa er den mest kjente, beskrevet som «det mest storslåtte barbariske monumentet i Europa» av George Petrie.^[6]

Før 1900-tallet ble øya vanligvis kalt Árainn eller Árainn Mhór, som antas å bety «nyreformet» eller «åsrygg».^[1] Det ble anglisert som Aran, Aran More eller Great Aran.^[1] Dette har forårsaket forvirring og forveksling med likelydende Arranmore i grevskapet Donegal.^[7] Navnet Inishmore ble «tilsynelatende laget av Ordnance Survey for kartet av 1839» som en anglifisering av Inis Mór («Storøya»), ettersom det ikke er bevis for at dette navnet har vært benyttet før denne tiden.^[8]

Ettersom øya ligger innenfor området gaeltacht, er Árainn det eneste lovlige stedsnavnet på irsk eller engelsk som erklært i det irske lovvedtaket Official Languages Act 2003.^[9]

• Se hovedartikkel, Aranøyene

Øya er en forlengelse av Burren på det irske fastlandet, et unikt karst-landskap nordvest i grevskapet Clare. Terrenget på øya er sammensatt av steinsetting bestående av kalkstein med kryssende sprekker, og etterlater isolerte bergarter av glimmer (sprø clintonitt). Kalksteinene stammer fra den geologiske epoken viséum (nedre karbon), dannet som sedimenter i et tropisk hav for omtrent 350 millioner år siden, og komprimert til horisontale lag med fossile koraller, sjøliljer, sjøpiggsvin og ammonitter. Isbreing etter den namuriske fasen la til rette for større denudasjon.

Resultatet er at Inis Mór og de andre øyene er blant de fineste eksemplene på glasiokarst-landskap i verden. Effektene av den siste istiden (nidlandian) er mest synlige, med øya dekket av is under denne istiden. Virkningen av tidligere karstifisering (oppløsningserosjon) er eliminert av den siste istiden. Så enhver karstifikasjon som nå er sett stammer fra omtrent 10 000 år siden, og øya bestående av karst er dermed relativt nylig.

Oppløsningsprosesser har utvidet og utdypet revnene og sprekkene til kalksteinsflaten. Eksisterende svake linjer i berget (vertikale skjøter) bidrar til dannelsen av omfattende sprekker adskilt av sprø glimmer (flat steinsetting som heller). Bergkarstifiseringen letter dannelsen av underjordisk drenering.

• Cill Rónáin (Kilronan), hovedbosetningen hvor det i henhold til 2016 bodde 247 mennesker i landsbyen og 43,3 % av befolkningen snakker irsk på daglig basis utenfor utdanningssystemet.^[10][11]
• Eochaill (Oghill)
• Mainistir (Manister)
• Cill Mhuirbhigh (Kilmurvy)
• Iarairne (Eararna)
• Cill Éinne (Killeany)
• Gort na gCapall
• Fearann an Choirce (Oatquarter)
• Corrúch
• Creig an Chéirín
• Bungabhla
• Baile na Creige
• Sruthán
• Eoghanacht (Onaght)

Øya har arktiske, middelhavs- og alpine planter side om side, på grunn av det uvanlige miljøet. I likhet med Burren er Aranøyene kjent for sin uvanlige samling av planter og dyr.^[12] Revnene og sprekkene i berggrunnen gir fuktig ly, og støtter dermed et bredt spekter av planter, blant annet busker og kratt. Der overflaten av steinsettingen er knust til grus, finnes mange av de hardere arktiske eller alpine plantene.

Men når kalksteinsbelegget er dekket av et tynt lag med jord, sees flekker med gress, ispedd planter som vårsøte og orkideer. Tilstedeværende insekter som sommerfugler, blant annet rødflekket perlemorvinger (Boloria euphrosyne), slåpetornstjertvinger (Thecla betulae), og skoghvitvinger (Leptidea sinapis); nattsvermere, grønt rotfly (Calamia tridens); og blomsterfluer.

Inis Mór er i dag et viktig turistmål, med innkvartering for bed & breakfast spredt over hele øya. Private minibusser, hestevogner og sykler er de viktigste framgangsmåtene for de mange turistene som besøker øya i sommermånedene.

Det er et lite museum som illustrerer historien til oldtidsfestningen Dún Aonghasa og dens mulige funksjoner, mens Aran Sweater Market er et samlingspunkt for besøkende som kan spore kulturen og historien knyttet til arangenseren gjennom museet på stedet, foruten også å kjøpe sine egne eksemplarer. I nærheten ligger en neolittisk grav og en liten kulturarvpark ved Dún Eochla, med eksempler på en tradisjonell hytte med stråtak og destilleri for framstilling av irsk poteen / poitín, som er irsk hjemmebrent med tildels høyt alkoholprosent.^[13] Tempull Breccain (Brecan-kirken), ofte kalt «de syv kirkene på Aran», er et kompleks av kirker og andre bygninger dedikert til den hellige Brecan fra 500-tallet,^[14] en gang et populært reisemål for pilegrimer.^[15] I sentrum av øya, på det høyeste punktet er Inis Mórs fyrtårn, men det ble tatt ut av drift i 1857 og erstattet av lysene ved Eeragh og Inisheer.^[16]

Øya er vert for Ted Fest hvert år. Festivalen ble etablert i 2004, er det en feiring av den populære situasjonskomedien Father Ted (1995-1998). Festivaldeltakerne kler seg ut som sine favorittfigurer, ser sine favorittepisodene og deltar i ulike Ted-tilknyttede arrangementer og konkurranser.^[17][18]

Noen av kalksteinsklippene har tiltrukket seg interesse fra fjellklatrere.^[19] Dykking er populært og tilrettelagt ved egne dykkerklubber.^[20] Inis Mór Dive Academy er lokalisert i landsbyen Kilronan, en kort sparertur fra fergeleiet.^[21] Et spesielt populært sted for dette er Poll na bPéist («ormehullet» / «sjømonstre») som ligger på den sørlige kysten av øya, og som er et stort naturlig utformet rektangulært basseng som kommuniserer via underjordiske kanaler med havet.^[22] Siden 2012 har Inis Mór vært vertskap for et arrangement som en del av Red Bull Cliff Diving World Series, en turnering i stuping fra høye klipper.^[23]

Øya betjenes av fergeselskapet Aran Ferries fra Rossaveal og Doolin. Dette er ferger kun for passasjerer; biler og tungt gods fraktes på ikke-planlagte tjenester.

Flyselskapet Aer Arann Islands flyr daglige rutefly fra Inis Mór Aerodrome til flyplassen Connemara Airport med Britten-Norman Islander, et mindre to-motors passasjerfly med opp til 10 passasjerer.^[24]

Øya har stor betydning i Martin McDonaghs skuespill The Lieutenant of Inishmore fra 2001. McDonagh benyttet seg også av Inis Mór som filmsted og lokalisering for sin film The Banshees of Inisherin,^[25] men den ble også filmet både på øya Achill.^[26]

Inis Mór ble brukt som innspillingssted for filmen The Matchmaker (1997), en romantisk komedie med Janeane Garofalo,^[27] og filmen Leap Year (2010), også en romantisk komedie med Amy Adams og Matthew Goode i hovedrollene.^[28]

Den første historien i These Precious Hours av Michael Corrigan har en scene satt på Inis Mór.

Øya dukket opp i premiereepisoden av Reality-programmet The Amazing Race 12 med et lag som måtte finne Teampall Bheanáin etter at de ankom.^[29]

Musikkvideoen til Dermot Kennedys «For Island Fires and Family» (video utgitt 10. januar 2019) ble filmet i sin helhet på Inis Mór.^[30][31]

• FitzGerald, Maireád Ashe (2003): The Aran Island. A World of Stone. Dublin: O'Brian Press, ISBN 0-86278-810-2

(en) Inishmore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• (en) Inis Mór hos Wikivoyage