Industrimineral

Industrimineraler er fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper. Mineralene brytes og oppredes (det vil si knuses og oppkonsentreres til mineralkonsentrater) før de videreforedles.

Energimineraler (kull), metalliske mineraler (malmer), bergarter som benyttes som byggeråstoff (pukk, naturstein) og edelsteiner regnes ikke som industrimineraler.

I Norge skilles det ikke på om det bare er et mineral i bergarten eller hele bergarten som brukes. Norge har en rekke forekomster av industrimineraler av internasjonal betydning som har gitt grunnlag for en sterk industrimineralbransje. Fra 1980-tallet ble industrimineraler ved siden av naturstein, pukk, sand og grus viktigere økonomisk enn de tradisjonelle malmene.

Eksempler på industrimineraler er:

• Feltspat (mineral)
• Kvarts (mineral) og kvartsitt (bergart)
• Muskovitt (mineral)
• Nefelinsyenitt (bergart) på Stjernøya
• Karbonater (kalkstein og dolomitt) Kalkforekomsten i Tromsdalen drevet av Verdalskalk og den krystalline Hustadmarmor i Velfjord og Eide som er basis for Omyas GCC (Ground Calsium Carbonate) til papir. Dolomittforekomstene på Fauske og Ballangen er Europas hviteste. De drives av Norwegian Holding og Franzefoss Miljøkalk.
• Olivin (mineral) på Åheim, Bryggja og Raubergvika; alle drevet av North Cape Minerals.
• Talk (mineral)
• Grafitt (mineral)

De viktigste eksportproduktene er etter avtagende verdi: kalksteinsfiller, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, feltspat, dolomitt, talk og grafitt.

• Gruvedrift

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• Noregs geologiske undersøkelse
• Institutt for geologi og bergteknikk på Norges Teknisk-Naturvitenskapelege Universitet
• Mindat.org – The mineral database
• Webmineral.com – Mineralogy database