Indias annektering av Goa

Indias annektering av Goa (også referert til som invasjonen av Goa, frigjøringen av Goa og den portugisisk-indiske krigen) var en indisk militær invasjon av den portugisiske kolonien Goa i 1961, som var en enklave i India. Invasjonen, som bar kodenavnet Operasjon Vijay, innebar et kombinert land, sjø – og luftangrep som varte i over 36 timer, og som endte med en avgjørende indisk seier. Den korte krigen gjorde slutt på 451 år med portugisisk kolonistyre i Goa. 34 indere og 31 portugisere ble drept i kampene.

Inderne benyttet 30 000 soldater under invasjonen, som ble støttet av fly, artilleri og stridsvogner.^[1]

Den korte krigen fikk blandede reaksjoner verden over, alt fra lovprisning til fordømmelse. I India ble invasjonen sett på som en frigjøring av historisk indisk territorium, mens den i Portugal ble sett på som aggresjon mot det portugiserne selv mente var portugisisk territoriell suverenitet. USA og den vestlige verden fordømte Indias invasjon, mens den fikk forholdsvis sterk støtte av Sovjetunionen og land i Asia.^[1]

Invasjonen førte til heftige demonstrasjoner mot India i Portugals hovedstad, Lisboa. «Død over Nehru» og «Goa er vår» var slagord som demonstrantene brukte. Før demonstrasjonene holdt byens ordfører en tale der han på det sterkeste fordømte statsminister Nehrus beslutning om å angripe de portugisiske besittelsene.^[2]

Statsminister Nehru mottok en del kritikk fra den vestlige verden fordi han tidligere hadde fordømt nasjoner som har brukt makt for å nå sine politiske mål. Hans pasifistiske stil hadde tidligere ført til at han ble oppfattet som en internasjonal «fredsdue» i vesten.^[1] Det er imidlertid blitt antatt at hans aggressive linje dels skyldes innenrikspolitisk press, særlig fra forsvarsminister Krishna Menon.^[3] Det nært forestående valget i India har også blitt oppfattet som en medvirkende årsak til at Nehru iverksatt en mer aggressiv politikk i grenseområdene. Både statsministeren og forsvarsministeren hadde sunket i popularitet og invasjonen var noe som skulle bidra til å gjenvinne populariteten.^[4]

FN

Like etter krigens slutt fremsatte USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia et forhandlingsforslag i Sikkerhetsrådet, men Sovjet nedla veto.^[2] Like etter ble det fremsatt et afroasiatisk resolusjonsforslag som la skylden for Goa-krigen på Portugal, men dette ble nedstemt av USA.^[2] Portugals FN-ambassador Garin skapte en opphisset stemning i den Indiske leir da han i FN-forsamlingen erklærte at «Goa er en del av Portugal på samme måte som Kashmir er en del av Pakistan».^[2]

Goa var verdens eldste koloni i 1961. Den hadde da tilhørt Portugal siden 1510 — de siste femten årene som «en integrert del av Portugal». Goa var et av tre små områder som Portugal hadde på vestkysten av India. De to andre var Diu og Damão. Det bodde ca 600 000 mennesker i Goa i 1961, nesten 40 % av dem var katolikker mot ca. 60 % hinduer. Helt siden India ble selvstendig har det krevd at Portugal i likhet med Storbritannia og Frankrike skulle se «realiteten i øynene» og trekke seg ut av det de anså som sine indiske områder. Portugal hadde blankt avvist disse krav og eventuelle forhandlinger om Goas fremtidige status.^[5]

Striden rundt Goa startet allerede i 1954 og i 1955 gikk rundt 2000 indiske demonstranter over grensen til kolonien for å kreve at Goa skulle innlemmes i India. Dagen etter skjøt portugisiske politifolk mot demonstrantene og drepte minst 13. Hendelsen førte til at det ble rettet forholdsvis mye kritikk mot de portugisiske grensepolitiets fremtreden, også fra land som ikke støttet Indias krav.^[6] Noen dager senere brøt to landene de diplomatiske forholdene med hverandre.^[7]

India hevdet at foranledningen for krigen var portugisiske provokasjoner med skyting mot indere utenfor Goa. Portugals FN-ambassadør Vasco Garin hevdet noen dager før det at India hadde startet en aggressiv og imperialistisk politikk overfor Goa, og de forsøker å skape uro omkring Goa ved å provosere episoder som de senere gir portugiserne skylden for.^[8]