Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-12}} etter påstanden. 2018-07

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), også omtalt som bare informasjonsteknologi (IT), er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. Tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt.

Siden tusenårsskifte har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet blitt utbredt innen næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og i private hjem.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskin- og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som monitor, tastatur og datamus, operativsystem, applikasjon, skriver, skanner og kamera. Datautstyr er det fysiske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inndata, databehandling, utdata og datalagring.

Inndata ble tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk, fra sonder, sendere, sannere, via satellitter berøringsskjermer eller tastatur som også kan gi programordrer om databehandling.

Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med en gymnastikksal, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt.

Utdata kan fremstilles på for eksempel skjerm, skriver/3D-skriver eller lydenheter.

Lagring kan foregå til egen minneenhet i datamaskin eller eksternt til server (som også kan være tilknyttet via internett), løs harddisk, minnepinne eller SD-kort.

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Norske skoler er tilknyttet lærende nettverk i alle landets fylker.^{[trenger referanse]}

IKT-Norge er en interesseorganisasjon for den norske IKT-næringen. IKT-Norge er uavhengig fra parter i arbeidslivet, og er ikke en arbeidsgiverforening.^[1]

Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved Høgskolen i Østfold, OsloMet - storbyuniversitetet, og Universitetet i Agder, som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, informasjonssikkerhet og systemutvikling.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr blant annet et sivilingeniørstudium i ingeniørvitenskap og IKT.

På videregående skoler er det mulig å få fagbrev i IKT-servicefag med tittelen IKT-servicemedarbeider. Det er også mulig å velge fagene informasjonsteknologi 1 og 2 på studiespesialiserende linjer i videregående skoler. Disse fagene telles som realfag.

Fra 2020 kan man også ta fagbrev i IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget.

Sertifisering innebærer at IKT-produkter gjøres gjenstand for en undersøkelse foretatt av en uhildet tredjepart samt at det er velprøvde og dokumenterte sikkerhetsmekanismer.

Sertifiseringsordningen er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den har et fagråd under ledelse av Ingvild Myhre, som er konsernsjef i Network Norway.^{[trenger referanse]}

• Informatikk