ISO 639

ISO 639 er en av flere internasjonale standarder for språkkoder. Den består av flere deler, hvorav tre, ISO 639-1, ISO 639-2 og ISO 639-3 er i bruk, mens de andre er under utarbeidelse.

I Norge anbefaler staten å bruke ISO 639 for deklarering av språkkoder for offentlige nettsider (i HTML).^[1]

De eksisterende standardene er:

• ISO 639-1: Koder for navn på språk, alfa-2-kode (to bokstaver), nåværende liste publisert 2002
  Eksempler:
  • nb = Norsk bokmål,
  • nn = Nynorsk,
  • se = Davvisámegiella (Nordsamisk)
• ISO 639-2: Koder for navn på språk, alfa-3-kode (tre bokstaver), nåværende liste publisert 1998
  Eksempler:
  • nob = Norsk bokmål,
  • nno = Nynorsk,
  • sme = Davvisámegiella (Nordsamisk)
• ISO 639-3: Koder for navn på språk, mer omfattende dekning (publisert 2007)
  nob = Norsk bokmål

ISO 639-2 har to forskjellige koder for 22 språk, en for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B) og en for terminologisk bruk (ISO 639-2/T).

Øvrige deler av ISO 639 er:

• ISO 639-4: Retningslinjer for implementering og generelle prinsipper for språkkoding (publisert 2010).
• ISO 639-5: Koder for språkfamilier og -grupper (publisert 2008).
• ISO 639-6: Koder for navn på språk, alfa-4-kode, omfattende dekning av språkvariasjoner (publisert 2009), som senere er trukket tilbake.

• Liste over ISO 639-1-koder