[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Herresta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herresta, 2016
Herresta sett fra sjøsiden (motsatt av ovenfor), 1968
Herresta, interiør, 1968

Herresta (svensk: Herresta säteri; tidligere også skrevet Herrestad) er en herregård i Toresunds sogn i Södermanlands län i Sverige, vakkert beliggende ved den private innsjøen Herrestaviken utenfor Mariefred og ikke langt fra Stockholm. Herrestaviken var frem til vannstanden sank på 1800-tallet forbundet med Mälaren. Godset eies siden 1923 av medlemmer av den norske slekten Paus.[1] Det er et av de største godsene i Södermanlands län. Hele eiendommen er på over 10 000 daa, med leiejord på rundt 15 000 daa. I dag drives det en variert virksomhet på godset, med bl.a. 4 700 daa dyrket mark og 600 daa naturbeite, sauedrift, entreprenørvirksomhet, utleie av fast eiendom, såkornproduksjon, stalldrift og jakt. Herregården omfatter en stor hovedbygning oppført i 1718 og rundt 30 andre bygninger oppført mellom 1600-tallet og 1900-tallet.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Herresta fikk status som adelig setegård i 1670. I 1679 ble nyadlede overkrigskommissæren Henrik Örnfelt eier av gården. Etter Henrik Örnfelt ble godset arvet av hans sønn, admiral og landshøvding i Södermanlands län Jonas Fredrik Örnfelt (1674–1733), som ble utnevnt til friherre i 1719. Han fikk i 1718 oppført den nåværende hovedbygningen ved bruk av russiske krigsfanger; hans våpen finnes fortsatt på hovedbygningens portal i barokkstil. Hans enke Eva Catharina Örnfelt var gift med oberst og friherre Bengt Horn af Rantzien fra 1733.[3]

I 1757 ble godset solgt til Johan Georg Lillienberg (1713–1798), som bl.a. var kammerherre, riksdagsmedlem og landshøvding i Uppsala, og som ble utnevnt til greve i 1778. Lillienberg utvidet gården betydelig. Etter hans død ble godset i 1798 solgt til landmarskalk, grev Eric Ruuth, som hadde vært svensk finansminister og generalguvernør i Svensk Pommern, og som hadde blitt utnevnt til greve noen år tidligere. Tidlig på 1800-tallet ble det mulig for borgerlige å kjøpe adelige setegårder, og grev Ruuth solgte i 1810 Herresta til sin venn, den rike Stockholmsgrossereren Carl Adolph Grevesmühl (1744–1827). Det var grev Ruuth selv som hadde tatt initiativ til lovendringen som gjorde dette mulig. Herresta var deretter eid av familien Grevesmühl frem til 1917, da godset ble solgt til kaptein Fredrik Gripensvärd.

Fra 1923 har Herresta vært eid av medlemmer av den norske slekten Paus. Godset ble i 1923 kjøpt av Christopher Tostrup Paus (1862–1943), som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen, pavelig kammerherre og som ble utnevnt til greve av pave Pius XI samme år. Han eide i løpet av sin levetid også flere andre gods og eiendommer i Norge, Sverige og Danmark, og bodde mye av tiden i Roma. Grev Christopher Paus bodde bare på Herresta om sommeren, og utnevnte kort etter at han overtok eiendommen sin slektning, agronom Herman Paus (1897–1983), til bestyrer for godset. Herman Paus var sønn av fabrikkeier Karl L. Paus, Bygdøy; han var både Christopher Tostrup Paus' tremenning på farssiden og sønn av hans kusine på morssiden, og de var begge etterkommere av trelasthandler Christopher Tostrup. Herman Paus overtok Herresta i 1938. I 1940 ble han gift med grevinne Tatiana Tolstoy, datter av grev Leo Tolstoj d.y. (f. 1869) og dennes svenske ektefelle, og barnebarn av den verdensberømte forfatteren med samme navn, Leo Tolstoj. Tatiana Tolstoy var født på farfarens gods Jasnaja Poljana, der han skrev Krig og fred og Anna Karenina, og flyktet med foreldrene til Sverige under den russiske revolusjon. Herman og Tatiana Paus fikk fire barn, og den eldste sønnen Christopher Hermansson Paus (f. 1941) overtok Herresta. Herresta eies nå av sistnevntes eldste sønn, Fredric Christopherson Paus (f. 1971).[4] Blant Herman og Tatiana Paus' andre barn er datteren Tatiana Paus (f. 1945), som er kjent som en av det svenske kongeparets personlige venner. Herman Paus var også bror til agronom Karl Paus (f. 1902), som i 1928 kjøpte herregården Närsjö gård i Södermanland.

I tillegg til å være etterkommere etter Leo Tolstoj er denne grenen av Paus-slekten i nær slekt med Henrik Ibsen. Christopher Tostrup Paus besøkte selv Ibsen i Roma, og var den første fra familien fra Skien som møtte Ibsen på 20 år etter at han flyttet fra Norge. I Christopher Tostrup Paus' tid kom en større portrettsamling til gården, og bl.a. et maleri av ham selv henger der fortsatt. Den eneste avbildningen som eksisterer av noen av Henrik Ibsens foreldre, en silhuett av hans mor Marichen Altenburg sammen med andre medlemmer av familien Altenburg/Paus (blant disse Christopher Tostrup Paus' farfar Henrik Johan Paus), var også en del av denne samlingen. Det samme var et maleri av Ibsens søster Hedvig Ibsen, som Herman og Christopher Tostrup Paus skjenket til Ibsensamlingen i 1930/31. Samlingen omfattet bl.a. også flere portretter fra 1600-tallet av slektsmedlemmer, bl.a. av Susanne og Hans Povelsson Paus.

Pr. 1907 omfattet godset Herresta säteri og 13 andre gårder, totalt 15 mtl, og ble taksert til 409 900 svenske kroner. I tillegg til hovedbygningen fra 1718 omfatter bygningsmassen det som trolig var den opprinnelige hovedbygningen fra 1600-tallet, to sidefløyer foran hovedbygningen, fire mindre bygninger på motsatt side mellom hovedbygningen og sjøen, samt en rekke bygninger for de ansatte på godset og driftsbygninger. Flere av bygningene er utleid.

Eiere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Herresta, Nordisk familjebok, 1904–1926
  2. ^ «Herresta gods, uppfört av ryska krigsfånger på Karl XII:s tid, idag i goda händer», Svensk Damtidning, nr. 39, 1991
  3. ^ «Herresta», i Ivar Schnell, Herremansgårdar i Södermanlands län, Nyköping, Gustaf Österbergs tryckeri, 1971
  4. ^ Herresta Godsförvaltning

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herresta&oldid=24130049»