Heksaton skala

En heksaton skala er i musikken og musikkteorien en skala med seks toner eller noter pr. oktav. de mest kjente eksemplene er heltoneskalaen, C D E F♯ G♯ A♯; den forstørrede skalaen, C D♯ E G A♭ H; Prometheusskalaen, C D E F♯ A B♭; og det noen jazzteoretikere kaller Bluesskalaen, C E♭ F F♯ G B♭.

Heltoneskalaen er en serie heltoner. Den har bare to posisjoner som ikke er enharmoniske: C D E F♯ G♯ A♯ og D♭ E♭ F G A H. Den assosieres først og fremst med den franske impresjonisten Claude Debussy, som brukte den i stykker som Voiles og Le vent dans la plaine, begge fra hans første bok for piano Préludes.

Heltoneskalaen har også dukket opp i jazzen siden Bix Beiderbeckes impresjonistiske pianostykke In a Mist. Bop pianisten Thelonious Monk brukte ofte heltoneskalaen i sine improvisasjoner og komposisjoner.

Den forstørrede skala kan tenkes som to forstørrede treklanger som er satt sammen med et intervall på en forstørret sekund eller en liten ters mellom: C E G♯ og E♭ G H.

Den dukket opp i Franz Liszts Faust Symphony (Eine Faust Symphonie). Et annet kjent eksempel (i jazz) er i Oliver Nelsons solo på "Stolen Moments". Dem er også utbredt i det tjuende århundres komposisjoner av Béla Bartók, Milton Babbitt, og Arnold Schönberg, og blant saksofonistene John Coltrane og Oliver Nelson i slutten av 50- og i begynnelsen av 60-årene.

Prometheusskalaen har fått dette navnet siden den blir mye brukt i Aleksandr Skrjabins symphonic poem Prometheus: The Poem of Fire. Skrjabin selv kalte denne samlingen tonehøyder (i stigende rekkefølge): C F♯ B♭ E A D den «mystiske akkord». Andre har referert til den som «Prometheusakkorden».

Den skalaen som vanligvis kalles bluesskalaen har en liten septim, en liten ters og en forstørret kvart sammen med andre toner fra mollpentaton skala: C E♭ F F♯ G B♭

Tritonusskalaen, C D♭ E G♭ G(♮) B♭, er enharmonisk til Petrushkaakkorden, C C♯ E F♯ G A♯.

To halvtone-tritonusskala, C D♭ D F♯ G A♭, er en symmetrisk skala som består av et gjentatt mønster av to halvtoner etterfulgt av en stor ters. Den blir brukt mye i improvisasjon og kan erstatte enhver modus av jazz mollskala. Skalaen oppsto i Nicolas Slonimskys bok Thesaurus of Scales and Melodic Patterns i "equal division of one octave into two parts," som skapte en tritonus og, "interpolation of two notes," som la til to etterfølgende halvtoner til de notene som oppsto.