Hongxi-keiseren
Hongxi-keiseren | |||
---|---|---|---|
Født | 16. aug. 1378[1] Beijing | ||
Død | 29. mai 1425 (46 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Chengxiaozhao Q8250452 | ||
Far | Yongle-keiseren[2][1] | ||
Mor | Renxiaowen[2][1] | ||
Søsken | 8 oppføringer
Princess Changning
Princess Yong'an Princess Yongping Princess Xianning Princess Ancheng Zhu Gaoxi Zhu Gaoxu Zhu Gaosui | ||
Barn | 17 oppføringer
Xuande-keiseren[2][3]
Zhu Zhanshan Zhu Zhanao Zhu Zhangang Zhu Zhanji Zhu Zhanyin Zhu Zhanjun Zhu Zhanshan Zhu Zhankai Zhu Zhanyong Princess Jiaxing Princess Yanping De-an 德庆公主 Princess Qingdou Princess Qinghe Princess Zhending | ||
Nasjonalitet | Ming-dynastiet[2] | ||
Gravlagt | Xianling Tomb of the Ming Dynasty (Beijing) | ||
Hongxi-keiseren (kinesisk: 洪熙, pinyin: Hóngxī; født 16. august 1378 i Beijing, død 29. mai 1425 samme sted) var keiser av Kina tilhørende Ming-dynastiet. Han etterfulgte sin far, Yongle-keiseren, i 1424.
Navn
[rediger | rediger kilde]Hans opprinnelige navn var Zhu Gaochi (朱高熾, Zhū Gāochì; navnet Hongxi kommer fra navnet på hans regjeringsperiode, Hóngxī (洪熙). I Kina går han dessuten under sitt posthume navn Zhāodì (昭帝) og sitt såkalte tempelnavn, Rénzōng (仁宗).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han fikk sin utdannelse av konfucianske privatlærere. Han fungerte ofte som regent i Nanjing eller Beijing under farens militære felttog i nord. Han var uinteresert i militære saker, men var en dyktig bueskytter.[4]
Keiser
[rediger | rediger kilde]Hongxi-keiserens korte regjeringsperiode kjennetegnes av en reaksjon mot sin forgjengers ekspansive og kostbare prosjekter. Han avbrøt Zheng Hes flåteekspedisjoner til Sørøstasia og annetsteds hen. Et keiserlig forbud var faktisk gitt allerede før han tiltrådte, men uten å kunne stanse Zheng Hes sjette store reise.
Hongxi-keiseren stanset grensehandelen der tre ble byttehandlet mot hester. Han gjeninnsatte konfucianske embedsmenn som var falt i vanære, som for eksempel Yongle-keiserens skattmester Xia Yanji (i fengsel siden 1421), og reorganiserte administrasjonen slik at hans nærmeste rådgiver ble høyt rangert. Hanlin-akademikere ble storsekretærer, og de avskaffet hans fars upopulære militaristiske tiltak og gjeninnførte et ekte sivilt styre. Hongxi-keiseren forbedret finansene ved å kansellere bestillinger av trevirke, gull og sølv. Skatter ble ettergitt slik at omstreifende bønder kunne vende hjem, særlig til nytte for jordbruket i Yangtzedeltaet. Hongxi-keiseren nedsatte en kommisjon som skulle ettergå skattleggningen. Han trosset sine sekretærer ved å forordne at korn umiddelbart ble sendt til katastroferammede områder.
Videre trakk han tilbake dynastiets styrker som var blitt sendt til Annam for å kue Lam son-opprøret. Han beordret også at dynastiets hovedstad skulle flyttes tilbake til Nanjing, men han døde kort etter og fikk aldri mulighet til å virkeliggjøre planen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Perpetual Happiness: The Ming Emperor Yongle, side(r) 30, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Perpetual Happiness: The Ming Emperor Yongle, side(r) 98, kapittel 5[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Cambridge History of China: Volume 7, The Ming Dynasty, 1368-1644. Cambridge University Press. 26. februar 1988. s. 277–. ISBN 978-0-521-24332-2.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard, Cambridge 2003, ISBN 0-674-44515-5
- Ann Paludan: Chronicle of the Chinese Emperors. Thames & Hudson, London 1998, ISBN 0-500-05090-2
- Denis Twitchett, Frederick W. Mote: The Cambridge History of China. Bd. 7. The Ming Dynasty 1368–1644. Teil 1. University Press, Cambridge 1988, ISBN 0-521-24332-7
- Dreyer, Edward L. (2006), Zheng He: China and the oceans in the early Ming dynasty, 1405–1433, The library of world biography, Pearson Longman,