Danmarks kulturkanon

Danmarks kulturkanon (eller bare Kulturkanonen) er en liste med 108 kunstverker. Listen ble utviklet fra 2005–2006 som et statlig initiert forsøk på en kanondannelse av essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv.

Kulturkanonen ble lansert av daværende kulturminister Brian Mikkelsen høsten 2004. Senere satte Kulturministeriet ned syv såkalte kanonutvalg, bestående av i alt 35 medlemmer, som i april 2005 startet arbeidet med å velge ut hovedverker i den danske kulturarven. Formann for de syv utvalgene under ett ble professor Jørn Lund. Verkene ble valgt innenfor kategoriene arkitektur, design, billedkunst, teater, litteratur, film og musikk. Dessuten ble det utarbeidet en særlig kanon for barnekultur. Kulturkanonens endelige innhold ble publisert 24. januar 2006^[1] og er nedenfor anført etter de forskjellige kategoriene.

Kulturkanonen er ment å være en introduksjon til den danske kulturarven og utgangspunkt for videre lesing og debatt. Som oppfølger til selve kanonen ga Kulturministeriet ut boken Kulturkanon skrevet av Mette Viking og Erik Høvring^[2][3] senere samme år. Kulturkanonen fikk også eget nettsted.

Prosessen med utvelgelsen av kanonen og det endelige innholdet fikk kritikk fra flere hold og en rekke alternative kanoner er blitt foreslått, dels innenfor de åtte offisielle kategoriene, dels på områder som ikke er med i Kulturkanonen. Også flere av dem som ble utpekt til en del av kulturkanonen, har tatt avstand fra den.^[4] Kulturminister Brian Mikkelsen ble sterkt kritisert for å ha blandet sin egen politiske kultur- og verdikamp sammen med kulturkanonen på De Konservatives landsmøte.^[5] Brian Mikkelsen beklaget senere uttalelsen, men gjentok etterpå sammenblandingen, noe som møtte gjentatt kritikk fra enkelte av kanonutvalgenes medlemmer.

I utvelgelsen av verker til kanonen for arkitektur lå kravet om at Kanonutvalget skulle velge 12 verker og utvalget av verker skulle inneholde både bygningskunst og landskapskunst. Utvalget hadde mange diskusjoner om kriteriene for utvelgelse og satte opp noen definisjoner.

De to viktigste utvelgelseskriteriene var: «...arkitektonisk kvalitet, værkets egen syntese og værkets samfundsmæssige betydning og kraft, herunder værket som repræsentant for et værdisæt i dansk arkitektur.»

Begrepet «dansk arkitektur» ble definert som bygningsverk i Danmark tegnet av en eller flere danske eller utenlandske arkitekter og/eller verk i utlandet tegnet av danske arkitekter.

Kanonutvalget besto av: Arkitekt Lone Wiggers (formann), arkitekt, professor Carsten Juel-Christiansen, dr.agro., professor Malene Hauxner, arkitekt Lars Juel Thiis, direktør og arkitekt Kent Martinussen.^[6]

Bygning	Sted	År	Arkitekt	Bilde
Hover kirke	Hover Sogn, Jylland	12. århundre	Ukjent
Glorup herregård	Svindinge Sogn, Nyborg, Fyn	12. århundre bygget om 1742—1743 1762—1765 og 1773—1775	Philip de Lange, Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin
Frederiksstaden	København	1749—1771	Nicolai Eigtved
Vor Frue kirke	København	1811—1829	C.F. Hansen
Dyrehaven	Klampenborg, Sjælland	1846	Rudolph Rothe
Lægeforeningens boliger—Brumleby	Østerbro, København	1854—1856	Michael Gottlieb Bindesbøll og Vilhelm Klein
Mariebjerg kirkegård	Gentofte, Sjælland	1925—1935	G.N. Brandt
Aarhus Universitet	Aarhus	1931	Kay Fisker, C.F. Møller, Povl Stegmann og C.Th. Sørensen
Aarhus rådhus	Aarhus	1937—1942	Arne Jacobsen og Erik Møller
Fingerplanen	København	1947	Peter Bredsdorff
Operahuset i Sydney	Sydney	1957—1973	Jørn Utzon
Østbroen, Storebælt	Sjælland og Fyn	1991—1998	Dissing+Weitling

Kanonutvalget for billedkunst satte som et kriterium for at et verk skulle være kanonisk at kunstnerens livsverk måtte være avsluttet. Et annet moment de var enige om, var at bare de verkene skulle være med som en av utvalgsmedlemmene brant for. På denne måten ble det i første omgang konsensus om syv verker. Hver av utvalgets fem medlemmer kunne deretter velge et verk hver.

Kanonutvalget besto av: Billedhugger, professor Hein Heinsen (formann), direktør Hans Edvard Nørregård-Nielsen, kunsthistoriker Bente Scavenius, billedkunstner, professor Bjørn Nørgaard, billedkunstner og forfatter Sophia Kalkau.^[7]

Verk	Sted	År	Kunstner	Bilde
Solvognen	Nationalmuseet	ca. 1300 f.Kr.	Ukjent
«Oppstandelsen»	Undløse kirke	ca. 1440	Unionsmesteren
Bordesholmalteret	Domkirken i Slesvig	Fullført 1521	Hans Brüggemann
Rytterstatuen av Frederik V	Amalienborg	Avsluttet i 1771	J.F.J. Saly
«Jason med det gyldne skind»	Thorvaldsens Museum	Fullført 1828	Bertel Thorvaldsen
«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk»	Statens Museum for Kunst	1813—1816	C.W. Eckersberg
«Efterårsmorgen ved Sortedamssøen»	Ny Carlsberg Glyptotek	1838	Christen Købke
«Støvkornenes dans i solstrålerne»	Ordrupgaard	1900	Vilhelm Hammershøi
«Sommerdag ved Roskilde Fjord»	Randers kunstmuseum	1900	L.A. Ring
«Det Store Relief»	J.F. Willumsens museum	1923—1928	J.F. Willumsen
«Stående kvinde»	Göteborgs konstmuseum	1937—1943	Astrid Noack
«Stalingrad»	Museum Jorn, Silkeborg	1957—1972	Asger Jorn

Kanonutvalget for design og kunsthåndverk plukket ut 12 verker. Dette er verker utvalget mente var relevante i den tiden de ble skapt, samt at de har bruks- og erkjennelsesverdi fremdeles. Verkene er også vesentlige i et internasjonalt perspektiv.

Kanonutvalget besto av: Arkitekt og lektor Merete Ahnfeldt-Mollerup (formann), designer og keramiker Erik Magnussen, designer Astrid Krogh, keramiker Ursula Munch-Petersen, designer Louise Campbell.^[8]

Verk	Skaper	År	Bilde
Vikingskipet Skuldelev 2	Ukjent	ca. 1042
Flora Danica (bokverket) og «Flora Danica» (serviset)	Georg Christian Oeder (bokverket), Johann Christoph Bayer (dekoren av serviset), med flere kunstnere	1761—1883
Thorvald Bindesbølls livsverk		1846—1908
Knud V. Engelhardts livsverk		1882—1931
Marie Gudme Leths livsverk		1895—1997
PHs skjermsystem	Poul Henningsen	1925— utvikles stadig
Teservise	Gertrud Vasegaard	1956
Gedser forsøksmølle	Johannes Juul	1957
Pantonstolen	Verner Panton	1960
Polyetherstolen	Gunnar Aagaard Andersen	1964
Kevihjulet	Jørgen Rasmussen	1965
Fiberline fasadesystem	Fiberline Composites og Schmidt Hammer Lassen	2006

Kanonutvalget for film har i utvelgelsen av filmer valgt å fokusere på filmer utvalget mener speiler den danske virkeligheten og at de har danske skuespillere. Utvalget har allikevel tatt med filmen Sult, som foregår i Oslo og hvor skuespilleren er svensk.

Kanonutvalget besto av: Filminstruktør Susanne Bier (formann), kunstnerisk leder Vinca Wiedemann, direktør Tivi Magnusson, forfatter og anmelder Ole Michelsen, programsjef Jacob Neiiendam.^[9]

Verk	Skaper	År	Bilde
Du skal ære din hustru	Carl Th. Dreyer	1925
Vredens Dag	Carl Th. Dreyer	1943
Ditte Menneskebarn	Bjarne Henning-Jensen	1946
Soldaten og Jenny	Johan Jacobsen	1947
Sult	Henning Carlsen	1966
Bennys badekar	Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller	1971
Matador	Erik Balling	1978—1982
Kunnskapens tre	Nils Malmros	1981
Babettes gjestebud	Gabriel Axel	1987
Pelle Erobreren	Bille August	1987
Festen	Thomas Vinterberg	1998
Idiotene	Lars von Trier	1998

Kanonutvalget for litteratur sier i sin begrunnelse at de har valgt verker som har vist seg å inneholde kvalitet også over tid og «På den baggrund opfatter vi alle de valgte værker som væsentlige bidrag både til dansk litteratur og til dansk kultur i bredere forstand. De er resultater af en original og dristig kunstnerisk indsats, som også er værdifulde. De er værd at bevare for eftertiden, fordi de giver referencepunkter i et moderne globaliseret vidensamfund.»^[10]

Kanonutvalget besto av: Professor Finn Hauberg Mortensen (formann), professor Erik A. Nielsen, forfatter Mette Winge, forfatter Claes Kastholm Hansen, forfatter Jens Christian Grøndahl.

Forfatter	Verk	År	Bilde
Leonora Christina	Jammers Minde	1673—1674, utgitt 1869
Steen Steensen Blicher	Præsten i Vejlbye	1829
H.C. Andersen	Den lille havfrue	1837
Søren Kierkegaard	Enten - Eller	1843
J.P. Jacobsen	Fru Marie Grubbe	1876
Herman Bang	Ved Vejen	1886
Henrik Pontoppidan	Lykke-Per	1898—1904
Johannes V. Jensen	Kongens Fald	1900—1901
Karen Blixen	Vintereventyr	1942
Klaus Rifbjerg	Og andre historier	1964
Inger Christensen	Sommerfugledalen	1991
Lyrikkantologi bestående av
Folkevisen	«Ebbe Skammelsøn»
Folkevisen	«Germand Gladensvend»
Thomas Kingo	«Hver har sin Skæbne (Sorrig og glæde de vandre til hobe)»
H.A. Brorson	«Den yndigste Rose er funden»	1732
Johs. Ewald	«Til Siælen. En Ode»	1780
Schack von Staffeldt	«Indvielsen»	1804
Adam Oehlenschläger	«Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge»	1803
N.F.S. Grundtvig	«De levendes Land»	Trykket første gang i 1883
Chr. Winther	«Rosa unica»	1849
Emil Aarestrup	«Paa Sneen»	1838
Holger Drachmann	«Jeg hører i Natten den vuggende Lyd»	1877
Sophus Claussen	«Ekbatana»	1896
Jeppe Aakjær	«Aften»	1912
Thøger Larsen	«Den danske Sommer»	1914
Tom Kristensen	«Det er Knud, som er død»	1936
Jens August Schade	«Læren om staten»	1928
Gustaf Munch-Petersen	«det underste land»	1933
Thorkild Bjørnvig	«Anubis»	1955
Ole Sarvig	«Regnmaaleren»	1943
Morten Nielsen	«Øjeblik»	1945
Frank Jæger	«Sidenius i Esbjerg»	1959
Ivan Malinowski	«Myggesang»	1958
Per Højholt	«Personen på toppen»	1985
Henrik Nordbrandt	«Violinbyggernes by»	1985

Kanonutvalget for musikk sier i sin begrunnelse at de har lagt vekt på spennvidden innen dansk musikk og at de vil sette fokus på verkene fremfor den enkelte kunstners biografi. Utvalget presenterer to lister; en med partiturmusikk og en med populærmusikk og sier: «Fra Weyses Morgen- og aftensange over Carl Nielsen, Rued Langgaard og guldalderjazz til ‘Dansevise’, Kim Larsen og TV-2. Derfor præsenterer udvalget to lister, én med populærmusik og én med partiturmusik. De to lister skal dog alligevel opfattes som en samlet helhed. Uden Carl Nielsen ingen Kim Larsen og så fremdeles.»^[11]

Kanonutvalget besto av: Kor- og orkestersjef Per Erik Veng (formann), forfatter Jørgen I. Jensen, redaksjonssjef Torben Bille, forskningsbibliotekar og forfatter Inger Sørensen, musiker og forfatter Henrik Marstal.

Komponist/tekstforfatter	Verk	År	Bilde
F.L.Æ. Kunzen	Holger Danske	1789
C.E.F. Weyse	Otte Morgensange og Syv Aftensange	1837 og 1838
H.C. Lumbye	Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop	1844, 1845 og 1847
Niels W. Gade	«Elverskud»	1854
J.P.E. Hartmann	Vølvens Spaadom	1872
Peter Heise	«Drot og marsk»	1878
Carl Nielsen	Maskarade	1906
Carl Nielsen	Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige	1916
Rued Langgaard	Antikrist	1923
Per Nørgård	Symfoni nr. 3	1976
Pelle Gudmundsen-Holmgreen	Symfoni-Antifoni	1978
Høyskolesanger–Sangantologi
C.E.F. Weyse (1826) Tekst: N.F.S. Grundtvig	«Den signede dag med fryd vi ser»	1826
Folkemelodi, tekst folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig	«Det var en lørdag aften»	1849
Folkemelodi og tekst fra Mariagerområdet.	«En yndig og frydefuld sommertid»	Trykket i A.P. Berggreens Danske folkesange 1869
Melodi Carl Nielsen og tekst Ludvig Holstein	«Vi sletternes sønner»	Melodi 1906, tekst 1903
Melodi Carl Nielsen og tekst Jeppe Aakjær	«Jens Vejmand»	Melodi 1907, tekst 1905
Melodi Thomas Laub og tekst St.St. Blicher	«Det er hvidt herude»	Melodi 1914, tekst 1838
Melodi Oluf Ring og tekst Thøger Larsen	«Danmark, nu blunder den lyse nat»	Melodi 1922, tekst 1914
Melodi Poul Schierbeck og tekst H.C. Andersen	«I Danmark er jeg født»	Melodi 1926, tekst 1850
Melodi Thorvald Aagaard og tekst L.C. Nielsen	«Jeg ser de bøgelyse øer»	Melodi 1931, tekst 1901
Melodi Otto Mortensen og tekst Helge Rode	«Du gav os de blomster, som lyste imod os»	Melodi 1939, tekst 1921
Melodi Otto Mortensen og tekst Alex Garff	«Septembers himmel er så blå»	Melodi og tekst 1949
Melodi P.E. Lange-Müller /Shu-Bi-Dua og tekst Holger Drachmann	«Vi elsker vort land»	Melodi 1887 og 1980, tekst 1885

Komponist/tekstforfatter	Verk	År	Bilde
Kai Normann Andersen	Et utvalg av 12 sanger : «Musens sang», «Den allersidste dans», «Pige træd varsomt», «Å hvor jeg, ih, hvor jeg, uh hvor jeg vil», «I dit korte liv», «Man binder os på mund og hånd», «Alle går rundt og forelsker sig», «Gå ud og gå en tur», «Glemmer du», «Titte til hinanden», «Drømmeland» og «Gå med i lunden»	1925—1959
Dansk Guldalderjazz	Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4	1940—1949
Savage Rose	The Savage Rose	1968
Kim Larsen	Værsgo	1973
Benny Andersen og Povl Dissing	Svantes Viser	1973
Gasolin'	Live sådan	1976
Kliché	Supertanker	1980
C.V. Jørgensen	Tidens Tern	1980
Sebastian	Stjerne til støv	1981
Palle Mikkelborg med Miles Davis	Aura	1984/1985
tv·2	Nærmest lykkelig	1988
Evergreens (sangantologi)
Sven Gyldmark/Poeten	«Solitudevej» - Sunget av Elga Olga Svendsen.	Fra Cirkusrevyen 1953
Sven Gyldmark & Erik Leth	«Er du dus med himlens fugle» - Sunget av Poul Reichhardt.	Fra filmen Vagabonderne på Bakkegården 1958
Vidar Sandbeck & Peter Mynte - single	«Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» Sunget av Raquel Rastenni.	1960
Bjarne Hoyer & Ida From	«To lys på et bord» - Sunget av Otto Brandenburg	Fra Dansk Melodi Grand Prix 1960
Otto Helge Francker & Sejr Volmer-Sørensen	«Dansevise» - Fremført av Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann.	Fra Dansk Melodi Grand Prix 1963
Bent Fabricius-Bjerre & Klaus Rifbjerg	«Duerne flyver» - Sunget av Cæsar.	Fra filmen Jeg er sgu min egen 1967
John Mogensen	«Så længe jeg lever» - Sunget av John Mogensen.	Single 1970, også på albumet John Mogensen: John 1973
Anne Linnet/Anne Linnet	«Smuk og dejlig» fremført av Shit & Chanel.	Fra albumet Shit & Chanel, 1975
Peter A.G. Nielsen/Gnags	«Under Bøgen» - Fremført av Gnags.	Fra albumet Er du hjemme i aften, 1977
Shu-bi-dua	«Danmark» - Fremført av Shu-bi-dua.	Fra Shu-bi-dua 78'eren, 1978
Frans Bak & Per Nielsen	«Danse i måneskin» - Fremført av Trine Dyrholm & Moonlighters.	Fra Dansk Melodi Grand Prix, 1987
Lars Lilholt	«Kald det kærlighed» - Fremført av Lars Lilholt Band.	Fra Lars Lilholt Band: Portland, 1986

Kanonutvalget for scenekunst sier i sin begrunnelse at de har kommet frem til utvalget ved å plukke ut verker de anser representerer noe nytt i sin samtid: «Værket skal repræsentere et nybrud, skal fortælle en medrivende, fællesmenneskelig historie, der rækker ud over sin tid. Det skal kunne udfordre publikum og teaterfolk af i dag, have vist sig holdbart i virkelighedens verden og repræsentere et unikt håndværk. Det skal kunne spilles i dag og give mening for dem, der vil fortælle historien, men først og fremmest for det publikum, der skal modtage og bruge det.»^[12]

Kanonutvalget besto av: Teatersjef Flemming Enevold (formann), sjefdramaturg Karen-Maria Bille, dramatiker Jokum Rohde, skuespiller Sonja Richter, forfatter og anmelder Erik Aschengreen.

Skaper	Verk	År	Bilde
Ludvig Holberg	Jeppe på Bjerget	1722
Adam Oehlenschläger	Aladdin, eller Den forunderlige Lampe	1805
August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold	Sylfiden	1836
Henri Nathansen	Indenfor Murene	1912
Kaj Munk	Ordet	1932
Kjeld Abell	Anna Sophie Hedvig	1939
4 revynumre:	«Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel, 1940), «Skolekammerater» (Kellerdirk, 1956), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth, 1957), «Fingernummeret» (Dirch Passer, 1974)	1940, 1956, 1957 og 1974
Harald Lander og Knudåge Riisager	Etudes	1948
Flemming Flindt og Georges Delerue	Enetime	1963
Solvognen	Julemandshæren	1974
Sort Sol	Sort Sol live, Carlton og Wurst	1986—1987
Jess Ørnsbo	Majonæse	1988

Utvalget oppsto spontant under arbeidet med de øvrige kanonområdene. Det er derfor ikke noe selvstendig utvalg, men alle øvrige utvalg har kommet med forslag.

Skaper	Verk	År	Bilde
C.Th. Sørensen	Byggelekeplassen	1931
Gunnar Nyborg-Jensen (red.)	De små synger	1948
Astrid Henning-Jensen	Palle alene i Verden (Film)	1949
Carl Barks	Donald Duck og gullhjelmen	1954
Nanna Ditzel	Høj stol	1955
Godtfred Kirk Christiansen	Legoklossen	1958
Cecil Bødker	Silas og den sorte hoppe	1967
Halfdan Rasmussen & Ib Spang Olsen	Halfdans ABC	1967
Katrine Hauch-Fausbøll	Kaj og Andrea	1971 ff.
Anne Linnet	Go' sønda' morn'	1980
Søren Kragh-Jacobsen	Gummi-Tarzan (Film)	1981
Steen Koerner	Nøtteknekkeren	2003

Kulturministeriets kulturkanon vakte sterk debatt da kanonen kom i 2006; enkelte av kanonutvalgsmedlemmene truet med å trekke seg og flere av de som er utpekt som personer med verk i kanonen ga klart uttrykk for at de ikke ville stå på listen.

Mette Viking og Erik Høvrings bok Kulturkanon ble delt ut til alle danske skoler sammen med instruksjon om hvordan nettsiden kunne brukes som en inngang til dansk kunst og kultur.

To år etter at Kulturkanonen ble lansert kunne man vanskelig se at den hadde hatt særlig innflytelse og den hadde heller ikke vært benyttet i skoleundervisningen, slik Kulturministeriet hadde håpet.^[13]

Se også

• Torben Weinreich – som har angitt en alternativ kanon for barnelitteratur.

• Den offisielle hjemmeside for Kulturkanonen med bl.a. filmklipp
• Kulturministeriets hjemmeside
  • Kulturkanonen (fil i PDF-format)
• Berlingske Tidendes Kulturkanon
  • Berlingske Kulturkanon (fil i PDF-format)
• DRs folkelige kanonprosjekt
• Kulturministeriet om eliteidrettens kanon
• Kulturkanon.dk
• Kulturkanon på Det Kongelige Bibliotek: Litteratur, musikk, scenekunst