Vev (biologi)

Vev er en sammenkobling av celler som utfører samme oppgave i en flercellet organisme. Cellevevene i dyreriket skiller seg fra cellevevene hos plantene.

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Det er fire hovedtyper vev i kroppen hos alle dyr, inkludert mennesker og mindre flercellede organismer som insekter.

• Epitelvev
• Muskelvev
• Nervevev
• Bindevev/Støttevev

Alle vevstypene oppstår som modifikasjoner av tre hovedgrupper av vev som dannes i de tidlige stadiene av fosterutviklingen. Ytre hud og nerveceller dannes fra ektoderm, som er de cellene som ligger utenpå fosteret på gastrula-stadiet. Slimhinner i tarm og lunger dannes fra endoderm, cellene som ligger rundt urmagen i gastrulaen. Det resterende vevet (muskler), sener, skjelett, blodåret etc) dannes fra mesoderm.^[1] Mesodern dannes på forskjellige måter hos protostome- og deutrostome dyr, men ligger i begge tilfeller ender en populasjon med celler opp mellom endo- og ectodermen. Hos det voksne individet vil mesodermen utgjøre mesteparten av dyret.^[2]

Cellevevet hos frøplanter kan være svært forskjellig og studeres av botanikken i underdisiplinene plantefysiologi og planteanatomi. En inndeling av vevstypene kan gjøres i tre grupper etter plasseringen de har i planten. Hudvevet som ligger utenpå planten og avgrenser den mot omgivelsene, ledningsvevet som sørger for transporten av stoffer planten trenger og resten av plantevevet, kalt grunnvevet.^[3]

Siden vev ikke er et ensartet begrep kan det inndeles på ulike måter. Det kan deles inn etter plassering, slik som beskrevet ovenfor, men det kan også inndeles etter oppbygning, funksjon, opprinnelse eller utvikligsstadium.^[3] I denne artikkelen deles de inn etter funksjon, i to hovedgrupper hvor den første gruppen er delingsvev, hvis celler er i aktiv deling. Den andre gruppen, permanente vev, består av celler som er ferdig differensiert og har mistet evnen til å dele seg.^[4]

Apikale meristem er primære delingsvev som finnes i rot- og skuddspisser. Unge celler som man finner i dette delingsvevet er omtrent like lange som de er brede, med en diameter omkring 10–20µm.^[5] Celler med en slik form kalles isodiametriske. Disse cellene fortsetter å dele seg gjennom hele plantens liv. Vevstyper som direkte stammer fra disse cellene kalles primære vev. Unge celler vil hver for seg begynne å vokse i lengden, nesten uten å vokse i bredden. Dette fører til at de endrer form og blir avlange, noen ganger opptil 100 ganger lengre enn de er brede. Etter at cellene har vokst blir de differensiert, det vil si spesialisert til bestemte funksjoner.^[5]

Provaskulært vev (prokambium) er delingsvev i skudd- og rotspisser som danner det vaskulære kambiet som former en sylinder, enten i en ledningsstreng, eller omkring en forvedet stamme. Cellene i dette vevet er svært smale, men nokså lange.^[6]

Vaskulære kambier finnes ikke hos enfrøbladete planter. Når de finnes hos tofrøbladete planter ses de som en tynn sylinder mellom barken og veden i forvedede stammer og røtter. De er ikke primære delingsvev, men har bevart evnen til å dele seg. Etterhvert som cellene deler seg avsettes det nytt vedvev innover og silvev utover. Vevstypene som dannes fra vaskulære kambier kalles sekundære vev.^[4]

Korkkambier. Etterhvert som epidermis sprekker opp og forsvinner som følge av tykkelsesveksten vil den erstattes av et nytt vekstlag som produserer nytt sekundært vev, korkvev, kalt korkkambium.^[4]

Interkalære meristemer er delingsvev hos enfrøbladete planter, spesielt ved leddknuter hos gress.^[4] Denne typen lengdevekst foregår ikke i skuddspisser, slik at de skiller seg fra de apikale meristemene.

Disse vevstypene ivaretar andre funksjoner enn vekst. De kan være sammensatt av celler av nokså lik form og struktur, eller de kan være sammensatt av ulike typer celler som likevel tjener en enhetlig funksjon.^[7] Basert på dette skillet kan de kalles enkle vev eller sammensatte vev.

Hudvev (epidermis), er et tynt cellevev som dekker overflaten på blad, blomster, unge stammer og røtter.^[7] Cellenes form varierer mye fra art til art, men alle slike cellevev har et lag på overflaten som kalles kutikula, som blant annet består av et polymert stoff kalt kutin.^[8] Det begrenser transpirasjonen, det vil si fordampingen av vann fra bladet.^[7]

Korkvev er dannet i korkkambiet og består av celler med en cellevegg satt inn med suberin, et vannavstøtende stoff. Det er sekundært vev ytterst på stammer og røtter.^[9]

Grunnvev (parenkym), er en vevstype av lite differensierte celler som forekommer i de fleste plantedeler, ofte mellom andre vevstyper. Det kan fungere som produksjonsvev hvis det er fylt med kloroplaster med klorofyll, eller som lagringsvev.^[10]

Blant grunnvevene finnes dessuten bladkjøtt (mesofyll), palisadevev og svampevev som er vanlige i oppbygningen av planters blader som vanligvis er spesielt tilpasset det å utføre fotosyntese. Når vevet er spesielt tilpasset oppgaven å ta opp og lagre CO₂ fra luften, slik bladkjøttet er, kalles det assimilasjonsvev. I palisadevevene finnes det mye kloroplaster, og mesteparten av fotosyntesen foregår i dette vevet.^[11] Som en følge av dette kan det kalles produksjonsvev.

Sklerenkym er en form for styrkevev som består av døde celler med tykke sekundærvegger, en substans avsatt utenpå den opprinnelige celleveggen etter at cellen var ferdig utvokst. Cellene kan være formet som svært lange fibrer, eller som mer eller mindre runde steinceller.^[10]

Kollenkym er også en form for styrkevev, men i dette tilfellet av levende celler. Formen er ofte litt avlang, men også her med tykke cellevegger, spesielt i hjørnene.^[10]

Vedvev (xylem) er vev som transporterer vann og næringssalter fra rota oppover i planten. Dette vevet finnes i plantenes ledningsstrenger, eller i veden. Noen celletyper vi finner i dette vevet er døde vedrør, trakeider og vedfibre. Trakeider er gjenværende cellevegger etter døde celler, etterlatt som åpne rør. Vedfibrene er også lange, døde celler, som ofte finnes i store mengder i vedvev. Parenkymceller er levende lange celler som også finnes i vedvevet.^[9]

Silvev (floem) tar hånd om plantens transport av næringsstoffer, enten fra lagringsvev et sted i planten til et forbrukssted eller motsatt. Det finnes i plantens ledningsstrenger. Celletyper som finnes i dette vevet er silrør og følgeceller, fibre og parenkymceller.^[12]

• Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. ISBN 8290934203. 
• Berner, Endre (1994). Plantefysiologi. Oslo: Pensumtjeneste. ISBN 8213000412. 
• Berget, Knut Kai (1993). Plantefysiologi. Sogndal: Sogndal lærarhøgskule. 
• Høeg, Ove Arbo (1936). Planteanatomi. Oslo: Aschehoug.