Kjempebjørnen

Kjempebjørnen (Ursus arctos piscator), også kjent som Gudebjørnen, Irquiem eller Bergmans bjørn (etter oppdageren, den svenske zoologen Sten Bergman i 1920^[1]), er en mystisk bjørn som antageligvis stammer tilbake fra istiden. Skinnet er utstilt ved Naturhistorisk Museum i St. Petersburg, og er et skinn fra en Kamtsjatkabjørn. Skinnet er fire og en halv meter langt, og ble felt av en jeger på de store ødemarkene i Kamtsjatka. Ved samme museum er også en 10 000 år gammel babymammut utstilt, som ble funnet i 1979.

Samme mann som konserverte babymammuten, professor Nikolai Vereschagin, har mottatt rapporter om en svær bjørn observert i Kamtsjatka siden midten av 1970-tallet. Bjørnen som det ble rapportert om skal angivelig ha målt 180 cm til manken og veid halvannet tonn eller mer, noe som utgjør to ganger en brunbjørn. Bjørnen ble kalt kainyn-kutkho («Gudebjørnen») av tsjuktsjerne, og viser seg svært sjelden. Likevel har lokale reindriftere i Oljutorsk, Karaginsk og Tilgisk felt flere eksemplarer på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. De sier den er veldig stor, har et lite hode i forhold til kroppen og løper med lange, gyngende bevegelser.

For 10 000 år siden levde arctodus sinus i Nord-Amerika, som sannsynligvis var det største rovdyret som har eksistert i pattedyrenes historie. Det kan tenkes dette dyret har overlevd i Kamtsjatka eller på andre siden av Beringstredet.

Professor Vereschagin har uttalt at «Jeg utelukker ikke at det eksisterer en åttende bjørnerase. Den er kanskje i slekt med, eller nedstammer fra den store bjørnen fra istiden.» Han mener vitneutsagnene kommer fra svært troverdige jegere, og mener det helt klart vandrer en veldig stor bjørn omkring i Kamtsjatka.

• Arthur C. Clarke. Illustrert Vitenskaps store bok om mystikk. Bonniers forlag, 1996. ISBN 87-427-0876-1. Side 110–111