Kilimanjaro

Kilimanjaro
Kibo, den høyeste av de tre toppene
Andre navn		Kilimaniaró
Høyde		5895[1] moh.
Primærfaktor		5 885 m[1]
Sekundærfaktor		5 510 km[2]
Land		Tanzania
Region		Kilimanjaro
Førstebestigning		6. oktober 1889 av Hans Meyer, Yohani Kinyala Lauwo, Ludwig Purtscheller
Vulkantype		Stratovulkan (sovende)
Siste utbrudd		ca 165 000 år siden[3]
Posisjonskart Kilimanjaro Kilimanjaro (Tanzania)
Kilimanjaro 3°04′33″S 37°21′12″Ø

Kilimanjaro er et fjell nordøst i Tanzania. Det består av tre sovende vulkaner: Shira i vest, stigende til 3 962 meters høyde, Mawenzi i øst, med 5 149 meters høyde, og Kibo, som er det yngste geologisk, som ligger mellom to andre og som med Uhuru Peak på 5 895 meter over havet er det høyeste punktet i Afrika.

Kilimanjaro er også kjent for isbreen på toppen. Sneen på Kilimanjaro har krympet siden begynnelsen av det tjuende århundret, og forventes å forsvinne helt i løpet av 2020-50. Den minkende snøkappen forklares dels med global oppvarming, men også avskoging er en viktig faktor. Til tross for opprettelsen av Kilimanjaro nasjonalpark i 1973 fortsetter skogbeltet å krympe, til skade for irrigasjonen i fjellsidene, og vannets kretsløp i regionen. Fjellets økosystem er av stor betydningen for nomadefolket masaiene i nord og vest som trenger fjellets høye gressletter som beite for sitt kveg, og for de jorddyrkende chaggaene i sør og øst, som driver et stadig mer intensivt jordbruk.

Etter at fjellets legendariske eksistens ble bekreftet av den tyske misjonæren Johannes Rebmann i 1848, har Kilimanjaro tiltrukket seg flere oppdagelsesreisende. Hans Meyer og Ludwig Purtscheller nådde toppen i 1889 sammen med sin guide Yohani Kinyala Lauwo.

Siden har Kilimanjaro blitt et fjell med stor symbolverdi, nevnt eller representert i kunst og brukt i mange kommersielle produkter. Fjellet besøkes årlig av tusenvis av turgåere som forsøker å nå toppen; om lag 85% av dem lykkes.

Kilimanjaro ligger sammen med de fleste andre høye fjellene i Afrika i nærheten av Riftdalen.

Navnet som brukes til å angi hele fjellet er stavet Kilimanjaro på de fleste europeiske språk. Navnet er dannet som en kombinasjon av to kichaggaord: Kilemia og ngaruo med betydningen «vanskelig å klatre». Chaggafolket er jordbrukere ved foten av Kilimanjaro. Fjellet har tre topper hvis navn også er fra kichagga-språket: Kibo fra Kifwo som i kichagga betyr «til stede», Mawenzi fra Kimawenje som betyr «brudd/brukket», og Shira som betyr «krig», ettersom toppen ble knyttet til strid mellom chagga og masaier. Disse navnene er eldre enn de europeiske oppdagelsesreisendes. På masai er fjellet kjent som Ol Doinyo Oibor, som kan tolkes som «Det hvite fjellet», eller «Det skinnende fjellet».^[4]

Det er ukjent hvor navnet Kilimanjaro har sin opprinnelse, men de finnes en rekke teorier. Europeiske oppdagelsesreisende hadde tatt navnet i bruk fra 1860 og mente at navnet var fra swahili,^[5] med Kilimanjaro sammensatt av ordene Kilima (swahili for «lite fjell») og Njaro^[6], et ord hvis betydning varierer i ulike teorier, noen mener at det er et gammelt swahiliord for hvit eller skinnende,^[7] mens andre oppfattet det som et chaggaord; Jaro som betyr karavane. Ingen av disse teoriene kan imidlertid gi en god forklaring på hvorfor diminutivet kilima brukes i stedet for det riktige ordet for fjell, mlima. Navnet kan være en lokal spøk, og være en henvisning til at den «lille bakken i Njaro» er det største fjellet på det afrikanske kontinentet. Njaro er en landsby i nærheten av fjellet. En annen tolkning er at navnet kommer fra chaggaordet kilmanare eller kileajao som betyr «som beseirer fuglen / leoparden / karavanen». Men heller ikke denne teorien kan forklare det faktum at navnet Kilimanjaro aldri ble brukt i chagga før det ble tatt i bruk i Europa på midten av 1800-tallet.^[5]

På 1880-tallet ble fjellet, den gang stavet Kilima-Ndscharo på tysk etter leddene i swahilinavnet, en del av tysk Øst-Afrika etter at Karl Peters hadde forhandlet med de afrikanske høvdingene og blitt enige om en avtale. (En vandrehistorie om at Dronning Victoria ga fjellet som gave til Keiser Wilhelm II er derfor ikke sann).^[8] I 1889 ble toppen av Kibo gitt navnet «Kaiser-Wilhelm-Spitze» av Hans Meyer, under den første oppstigningen til toppen 6. oktober 1889.^[5] Dette navnet ble brukt fram til 1918, da tyske kolonier ble overlevert til det britiske imperiet, som en del av oppgjøret etter første verdenskrig. Når det britisk-administrerte Tanganyika fikk sin uavhengighet i 1961, ble toppen gitt et nytt navn: «Uhuru peak»; Uhuru er et swahiliord som lettest oversettes som «frihet».

Ki-prefikset har flere betydninger i swahili. Den gamle Ka-leddet var en diminutiv substantivprefiks (den finnes nå bare i ordet Kadogo – en liten grad), som fusjonerte med Ki-klasse. En av dets meninger var å betegne noe som er unikt i sitt slag: Kilima er én enkel topp, i motsetning til ordet Mlima, som bedre kan beskrive en fjellkjede eller kupert land. Flere andre fjell bærer også dette prefikset, for eksempel Kilima Mbogo (Bøffelfjellet), like nord for Nairobi i Kenya. Folk med funksjonshemminger blir også karakterisert med dette prefikset; ikke som en nedgraderende karakteristikk, men for å fremheve en unik tilstand de har: en blind eller døv person er henholdsvis Kipofu og Kiziwi.

Vulkanen Kilimanjaro er inaktiv, men ikke utdødd; krateret på toppen av Kibo slipper ennå ut gasser. Vitenskapsmenn konkluderte i 2003 med at det er flytende magma bare 400 meter under krateret. Det finnes ingen nedskrevet historie om utbrudd, men lokal muntlig historie forteller at vulkanen var aktiv for 150–200 år siden.

Det har vært flere mindre kollapser og jordras på Kilimanjaro tidligere. Ett av disse jordrasene skapte området kjent som «den vestlige sprekken».

Toppen av Kilimanjaro er et av de få stedene i Afrika som er dekket av en isbre. Breens størrelse avhenger mer av nedbørforholdene enn av lufttemperaturen. I og med at nedbøren styres av monsunen, varierer breen mye gjennom et og samme år. Over toppen har isdekket minket med 66% mellom 1880 og 1953. Breen har fortsatt å minke siden. Iskjerneprøver viser at størrelsen og tykkelsen nå er mindre enn noen gang de siste 11 000 årene.^{[trenger referanse]}

Kilimanjaro har også et stort belte av skog som befinner seg mellom 1600 meter til 3100 meter over havet. De store variasjonene i både høyde og nedbørsmengde gjør at det finnes en rekke økosystemer, og mange ulike former for vegetasjon i området. Skogen har mange dyre- og plantearter; omtrent 140 pattedyr og over 900 forskjellige typer planter. Med isbreen forsvinner en viktig vannkilde for disse økosystemene, som da står i fare for å bli ødelagt.^[9]

Den høyeste toppen er Uhuru (5895 moh.) (Swahili: selvstendig) på kraterkanten på vulkanen Kibo. Den ble først besteget av Dr. Hans Meyer i 1889. To andre av Kilimanjaros topper er også utdødde vulkaner: Mawensi (5149 moh.) og Shira (3962 moh.).

Fjellet er, med unntak av Mawenzi, ikke alpint og er ingen utfordring med hensyn til klatring eller bestigning. Utfordringen er høyden som gir om lag halvparten så tykk luft på toppen som ved havflaten. Det er nødvendig å sette av tid til skikkelig akklimatisering for å redusere risikoen for høydesyke.

De tre enkleste rutene, Marangu, Rongai og Machame kan gås av enhver person med normal fysikk og helse og krever ingen erfaring fra fjellklatring. Hvert år prøver ca. 35 000 mennesker å nå toppen, og ca. 85% lykkes^[10].

På grunn av den spesielle kombinasjonen av høyde og nærhet til ekvator, kan klatrere oppleve nesten alle klimasoner og værtyper på vei til toppen.

• (en) Kilimanjaro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kilimanjaro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• NASA Earth Explorer side Arkivert 20. september 2008 hos Wayback Machine.