Karl L. Paus
 | Wikimedia ønsker bilder: Har du et bilde som passer til denne artikkelen? Detaljer om bildeønsket: gjerne bilde av maleri (på Herresta?) Du kan laste opp bilder til Wikimedia Commons under en fri lisens, som vil gjøre dem tilgjengelige her og på tvers av andre Wikimedia-prosjekter. Hjelp oss med å forbedre artikkelen ved å legge til et bilde! |
| Karl L. Paus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. okt. 1856 Skien | ||
| Død | 22. feb. 1953 (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Industrieier | ||
| Far | Christopher Blom Paus | ||
| Mor | Mine Paus | ||
| Søsken | Ole Paus | ||
| Barn | Herman Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Karl Ludvig Paus (født 29. oktober 1856 i Skien, død 22. februar 1953) var en norsk ingeniør og fabrikkeier i Oslo, som var medgrunnlegger og medeier av Den Norske Hesteskosømfabrik ved Akerselva.[1] Han var fetter av Henrik Ibsen[2] og var kilde til mange historier om Ibsens bakgrunn og familieforhold, sitert av Oskar Mosfjeld og senere Ibsenbiografer.
Han vokste opp i Skien og var sønn av skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus og danskfødte Mine Ernst; faren hadde startet forretningskarrieren som medarbeider hos sin eldre bror Knud Ibsen da denne etablerte seg som trelasthandler i Skien i 1825. Karl L. Paus bodde i Skien frem til 1876, og ble deretter utdannet ingeniør ved Den kongelige tekniske høyskole i Hannover 1876–1880.
Sammen med sine brødre Ole og Christian Paus etablerte han i 1881 Den Norske Hesteskosømfabrik, og som ble en av Christianias større industribedrifter. Firmaet kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av Thorvald Meyer og medeiere[3] og hadde fabrikkanlegg i Thorvald Meyers gate 1 ved Akerselven; «Hønse-Lovisas hus» (Sandakerveien 2) hørte også til fabrikkanlegget.[4][5] Firmaet var medlem av Akerselvens Brugseierforening. I 1883 åpnet firmaet filial i London og bygget fabrikk i Hamburg.[6] Han hadde den tekniske ledelsen i 37 år.[7] Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.[8] I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et aksjeselskap med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.[9] I 1917 var Karl L. Paus og nevøen Thorleif Paus direksjonsmedlemmer i Christiania Staalværk.[10] Karl L. Paus trakk seg ut av ledelsen i Den Norske Hesteskosømfabrik i 1918.[1] Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;[11] i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.[12]
Han var gift med Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av Herman Gjør og Valborg Tostrup, og barnebarn av trelasthandler Christopher Tostrup. De var foreldre til godseier Herman Paus (1897–1983), Herresta, fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900), godseier Karl Paus (f. 1902), Närsjö gård, og Walborg Elise Paus (f. 1907). Hans svigerdatter, grevinne Tatiana Tolstoy, var den russiske forfatteren Leo Tolstojs barnebarn.[13]
Han overtok løkken Fredensborg på Bygdøy etter svigerfaren i 1907. Han var en ivrig jeger og bodde senere i livet i flere år på den ene sønnens gods i Sverige, som hadde et stort jaktterreng. Han hadde også en eiendom i Vestre Slidre, der han drev jakt sammen med bl.a. Ivar Fosheim. Familiens hus på Bygdøy ble beslaglagt til gardekaserne av Quisling under andre verdenskrig. Etter krigen bosatte han seg på Høn i Asker.[7] Han er begravet på Vår Frelsers gravlund i samme grav som faren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Ingeniør Karl L. Paus er død». Asker og Bærums budstikke 1953.03.04. 4. mars 1953. s. 2.
- ^ Bergwitz, Joh. K. (1916). Henrik Ibsen i sin avstamning. Kristiania: Gyldendal. s. 40.
- ^ Dagbladet 1885.06.19. 19. juni 1885. s. 2.
- ^ Bull, Hans (1918). Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917. s. 65.
- ^ Næsheim, Alf (1992). Kristiania i Oslo. Oslo: Schibsted. s. 48. ISBN 8251614112.
- ^ Dagbladet 1883.09.11. 1883-09-11.
- ^ a b «90-åring på Høn». Asker og Bærums budstikke 1951.10.29. 1951-10-29.
- ^ Jernindustri. Oslo: MVL. 1964. s. 10.
- ^ «Nyt elektrisk smelteverk for staal». Dagbladet 1916.07.13. 1916-07-13.
- ^ Teledølen 1917.12.22. 1917-12-22.
- ^ Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18. 1925-05-18.
- ^ Morgenbladet 1926.12.16. 16. desember 1926. s. 9.
- ^ Puzin, Nikolai (1998). The Lev Tolstoy House-Museum In Yasnaya Polyana. [Med oversikt over Leo Tolstojs etterkommere]