Fredrik Franson

Fredrik Franson
Født		17. juni 1852[1][2] Nora bergsförsamling[1]
Død		2. aug. 1908[1][2] (56 år) Idaho Springs[1]
Beskjeftigelse		Misjonær
Nasjonalitet		USA Sverige
Fredrik Franson på Commons

Fredrik Franson (1852–1908) var en svensk-amerikansk vekkelsesforkynner som ønsket å arbeide sammen med kristne på tvers av menigheter og trossamfunn.

Fredrik Franson sønn av en fattig gruvearbeider. Som syttenåring utvandret han med sine foreldre til USA i 1869, først til Nebraska.

I Amerika kom Franson i forbindelse med den verdenskjente evangelist Dwight L. Moody i Chicago i Illinois, og ble hans nære medarbeider ved forkynnelsesmøtene. Tiden sammen med Moody fikk avgjørende betydning for Fredrik Fransons åndelige syn.

Snart gjorde han seg imidlertid uavhengig av Moody, og begynte å evangelisere og bygge opp evangelikale menigheter selv. Slik opprettet han de løse menighetsforbundene Covenant Church og Evangelical Free Church i USA, som senere er blitt bestanddeler av De frie evangeliske forsamlingers internasjonale forbund.

Han tillempet de gamle vekkelsemetodene blant annet ved å introdusere en «botsbenk», der mennesker skulle kunne bli helbredet fra sykdommer ved forbønn.

Fra 1881 innledet Franson en verdensomspennende reisevirksomhet. Han dro først til Skandinavia og deretter til Tyskland, fortsatte med å besøke andre europeiske land, før han dro enda videre ut.

I Sverige samlet han først store skarer til sine vekkelsesmøter, ofte under stort motstand fra såvel statskirken som fra de frikirkelige. I 1883 publiserte han den skandinaviske sangboken Evangelii Basun med 360 vekkelsessanger, og den kom i flere opplag. I Danmark havnet han en han i fengsel for 38 dager, fordi han hadde arrangert helbredelsesforanstaltninger, og deretter ble han utvist fra landet.^[3]

De lammerske frimenighetene i Norge fikk raskt kjennskap til at Franson var en fremragende vekkelsesevangelist. Disse frimenighetene sendte sin reisesekretær C. B. Falck til Sverige, der Franson da hadde møter. Falck fikk Franson til å besøke Norge. Han ga ham en innbydelse til Kristiania Frie Misjonsforening og Menighet, som Oslo misjonskirke Betlehem den gang het. Franson begynte sine møter i Kristiania nyttårsdag 1883. Senere besøkte Franson alle de lammerske frimenighetene. Vekkelsens ild ble tent overalt hvor han for.

På samme tid ivret han meget for de troendes enhet og en enda sterkere sammenslutning av de frie menighetene og misjonsforeningene. Han slo fast at spørsmål som medlemskap i statskirken, nattverd og tid og form for dåp ikke skulle få sette skille eller hindre noen i å være med i den kristne menighet. Det avgjørende skulle være troen på Jesus Kristus. Franson formet Det Norske Misjonsforbunds motto «Guds barns enhet og synderes frelse». Fredrik Franson får ellers æren for å ha introdusert gitaren i norsk kristenliv. Han skal også ha brakt til landet møteformen med såkalte «ettermøter», der tilhørerne oppfordres til å komme fram og gi respons på kallet til frelse og overgivelse gitt i forkynnelsen.

Særlig etter en mislykket utsendelse av svenske misjonærer til Kina på 1890-tallet fikk han oppleve stor uvilje i Sverige. Hans predikantverksomhet hadde da begynt å utstrekke seg til verdensomspennende reiser.

Han utgav fra sine reiser i 1889 Reseskildringar öfver... resa genom Italien, Egypten, Palestina, Syrien, Mindre Asien, europeiska Turkiet samt Ryssland.

Han startet i 1890 et eget misjonsselskap i Chicago, Scandinavian Alliance Mission. I USA ble det startet utdannelse i Chicago, Minneapolis og Omaha. Snart ble det opprettet et formelt styre, og 17. januar 1891 gikk den første gruppen på 35 misjonærer om bord på et tog for vestkysten og til slutt Kina.^[4]

Fotografier av disse tidlige misjonærene skildrer en dedikert gruppe mennesker som valgte å leve og kle seg slik kineserne gjorde. Andre grupper ble snart med i de første rekruttene, og Franson utfordret inderlig enda flere til å gå. For å komme til Kina måtte de tidlige misjonærene gjennom Japan, og det ble snart et nytt felt for misjonen. På lignende måte, i 1892, dro også en liten gruppe til Swaziland. I 1906 dro T.J. Bach og hans hustru til Venezuela. I 1897 grunnla Franson Svenska Mongolmissionen. Samme år skrev han Himlauret, der han publiserte sin beregnede dato for Kristi annet komme.^[3] Det særpregede for Fransons forkynnelse var den apokalyptiske innstillingen i ventan på Jesu snare gjenkomst.

Franson utviklet bibelkurs som utdannet både kvinner og menn til vekkelsepredikanter. Han mente at også kvinner skulle få virke som predikanter, og utgav i 1897 skriftet Profeterande döttrar, der han argumenterte for dette synet. I samband med Fransons virksomhet i hedningemisjonen kom initiativet til Skandinaviska alliansmissionen og det som ble Svenska alliansmissionen. Franson hadde også innflytelse på Helgelseförbundet i Sverige. Han er på grunn av sin umiddelbare, av lære- og samfunnsskiller uberørte fromhet og uegennytte blift kalt «en svensk Franciskus-typ».

I 1908, etter en av hans lange turer til misjonsmarkene, tok Franson flere dager fri for å hvile hjemme hos noen venner i Idaho Springs i Colorado.

Franson døde 56 år gammel den 2. august 1908, i Idaho Springs.

Det ble holdt gudstjenester i Presbyterian Church i Colon i Nebraska, og deretter ble han begravet på Estina Cemetery, sør for Leshara. Senere ble kisten hans flyttet til Chicago, til Franson-Risberg Memorial Mission Home.^[5]

Fredrik Franson har fått en vei oppkalt etter seg på Hånes i Kristiansand. Ansgarskolen holder til i Fredrik Fransons vei.

• Josephine Princell: Missionär Fredrik Fransons lif och verksamhet. Chicago 1909.
• Adolf Thomander: Fredrik Franson: en livsskildring (1924)
• Anders B. Andersson: Fredrik Franson: En Guds skördeman. Små biografier (1939)
• Karl Linge: Fredrik Franson: En man sänd av Gud (1951)
• Marcus Ringbäck: Guds Äventyrare (2010)

• Fredrik Franson hos Misjonsforbundet.no