Fastminne

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Fastminne eller flashminne (engelsk: flash memory) er betegnelsen på de transistorbaserte formene for minne som i dag brukes i mobiltelefoner, digitalkameraer og annen forbrukerelektronikk. Det er disse som lagrer f.eks. bildene i kameraet eller mobiltelefonen. Flashminne brukes dessuten i minnepinner (USB-minne), men også en del mp3-spillere har fastminne. Fastminner fins i mange størrelser, de er billige å produsere, og de har den egenskapen at de kan lagre data selv etter at strømtilførselen er slått av.

Fastminner kan på grunn av sin konstruksjon skrives til kun et begrenset antall ganger, og har dermed begrenset levetid.

Teknologien bak fastminne ble utviklet av forskere ved Intel Corporation i 1988. Intel er fortsatt en av de store produsentene av fastminne, ved siden av AMD-Fujitsu, Toshiba og ST.^[når?]

Fastminne har i dag stort sett erstattet den tidligere EPROM-teknologien. Denne hadde den begrensningen at data måtte slettes med UV-bestråling. En mulig framtidig konkurrent til fastminne er ferrominne.

De to vanligste variantene av fastminne er NOR og NAND.

NOR-minnet kjennetegnes ved at det går raskt å lese data fra minnet (10–100 nanosekund), mens det tar lang tid å skrive data inn (1–10 millisekund).

NAND-minnet er utvikla av Toshiba. Det er langsomt både ved avlesning (10–15 µs) og skriving (1–10 ms), men en stor mengde data kan mellomlagres i en buffer, hvorfra lesing går raskt. NAND-minnet er ikke pålitelig, slik at data normalt må feilrettes etter avlesning.

Fordelen med NAND-minnet er at det tar mindre plass og er billigere å produsere enn NOR-minnet. De fleste digitalkameraer og mobiltelefoner i dag har minne som er basert på NAND-teknologi.