Forsatspapir
Forsatspapir eller forsats (fra tysk Vorsatz, 'satt foran') er det papiret i ei bok som er limt mellom de innvendige boksidene og bokomslaget.[1] Når ei bok blir bundet inn, er dette et dobbeltark som klebes til permen foran og bak (det siste kalles av og til ettersatspapir).[1] Arkene (forsatsspeilet) limes fast i permen og er dermed med på å holde permen og boksidene (også kalt materien eller bokblokka) sammen.[1] Det løse bladet kalles flyvebladet.[1]
Forsatspapiret har ofte en annen kvalitet og farge enn papiret ellers i boka.[1] Det kan også ha et eget trykk, gjerne med et dekorativt mønster. I gamle dager var forsatspapiret ikke sjeldent marmorert. I god typografi har forsatspapiret god opasitet og en farge som harmonerer med papiret ellers i boka og med overtrekket. Dublert forsats er forsatspapir som er lik overtrekkspapiret på boka.
 1 - Magebind 2 - Klaff eller flapp (på smuss-/vareomslag) 3 - Forsatsblad (ark av sterkt papir foran og bak i boka som limer bokblokka til bokbindet) 4 - Perm (bokbind) med omslag 5 - Toppsnitt, hode (øverste del av boka) 6 - Forsnitt (bokas forkant, motsatt av ryggen) 7 - Fot 5-6-7 - Snitt 8 - Høyreside (rekto, med ulikt sidetall) 9 - Venstreside (verso, med likt sidetall) 8-9 - Oppslag, dobbeltside (to motstående sider i en bok) 10 - Fals (papirbrett) «Innmaten», det vil si den heftede boka uten bind, kalles materie eller bokblokk. |