Ewaso Ng’iro

Ewaso Ng'iro
Uaso Nyiro
	Ewaso Ng'iro i Shaba nasjonalreservat
Land	Kenya
Nedbørfelt	Ved Archers Post: 15 634 km²
Start	Aberdarefjellene
Munning	Loriansumpen
– Høyde	600 moh.
– Koord.	1°12′N 38°52′Ø
Sideelver	Ewaso Narok
	; Ewaso Ng'iro; 0°24′09″S 36°33′46″Ø
	Ewaso Ng’iro på Commons

For elva med samme navn som munner ut i Natronsjøen, se Sørlige Ewaso Ng'iro.

Ewaso Ng'iro (også skrevet Ewaso Nyiro og Uaso Nyiro) er ei elv i Kenya. Elvenavnet er avledet fra et lokalt språk og betyr «den brune elva».

Elvas løp

Den har sitt utspring i Aberdarefjellene, og den renner derfra først i nordlig retning, men snur etterhvert i en stor bue mot øst. I fylket Isiolo renner elva inn i Loriansumpen, hvor den sprer seg utover og i de fleste år forsvinner gjennom fordamping og infiltrasjon i grunnen.^[1] Ved Archers Post, før elva renner ut på de tørre slettene, har den et nedbørfelt på 15 634 km².^[2]

Nedenfor sumpene fortsetter elva Lagh Dera, som munner ut i Juba i Somalia, like før denne munner ut i Indiahavet. Det er imidlertid sjelden at Lagh Dera når Somalia, og da kun ved høy vannstand.

I sideelva Ewaso Narok, ved byen Nyahururu, ligger de 72 meter høye Thomsonfallene.

Bruken av elva

Over de siste hundre årene har Ewaso Ng'iro nedbørfelt vært gjenstand for en svært dynamisk sosio-økonomisk utvikling. Først på 1900-tallet ble tradisjonelle pastorale grupper avløst av hvite kolonister. Etter uavhengigheten i 1963 ble de «hvite høylandene» et åpent grenseland for afrikansk immigrasjon og bosetning. Resultatet var befolkningsøkning, intensiv småskala irrigasjon og innføring av eksotiske dyrkingsmetoder og avlinger. Dette har igjen ført til økende press spesielt på vannressurser, som igjen har ført til konflikter mellom brukere oppstrøms og nedstrøms i vassdraget, ettersom overforbruk lenger opp har ført til sterkt reduserte vannmengder for brukere lenger nede.^[3]

Jubas nedbørfelt med Ewaso Ng'iro til venstre.

Det tørre elveleiet til Ewaso Ng'iro vises i dette bildet fra NASA Earth Observatory. Det tørre landskapet er lysebrunt og oransje, med mørkere brunt hvor berggrunnen stikker opp. De små grønne og svarte flekkene som er spredt over området er trær, med de tetteste treklyngene nær elvene, spesielt Ewaso Ng'iro. Selve elva er et gulbrunt bånd av sand. I høyre del av bildet renner en liten mørk streng av vann gjennom elveleiet. Vannet ser ut til å renne inn i Ewaso Ng'iro fra sideelva Keromet.

Referanser

^ R. H. Hughes, J. S. Hughes (1992). A directory of African wetlands. IUCN. ISBN 2-88032-949-3.
^ B.M. Mati, F.N. Gichuki R.P.C. Morgan, J. N. Quinton, T. Brewer and H.P.Liniger. «GIS data for erosion assessment in the upper Ewaso Ngiro North basin, Kenya». Arkivert fra originalen 9. september 2014. Besøkt 18. desember 2014.
^ Samuel Makali (september 2005). «The Upper Ewaso Ng’iro Basin, Kenya». Network for Water and Sanitation. Arkivert fra originalen 24. mai 2007. Besøkt 18. desember 2014.

[1] R. H. Hughes, J. S. Hughes (1992). A directory of African wetlands. IUCN. ISBN 2-88032-949-3.

[2] B.M. Mati, F.N. Gichuki R.P.C. Morgan, J. N. Quinton, T. Brewer and H.P.Liniger. «GIS data for erosion assessment in the upper Ewaso Ngiro North basin, Kenya». Arkivert fra originalen 9. september 2014. Besøkt 18. desember 2014.

[3] Samuel Makali (september 2005). «The Upper Ewaso Ng’iro Basin, Kenya». Network for Water and Sanitation. Arkivert fra originalen 24. mai 2007. Besøkt 18. desember 2014.

[1]

[2]

[3]