Egne hjem

Egne hjem var et samlebegrep på bevegelser i Norge på starten av 1900-tallet med det mål å gi arbeiderklassen egne boliger. Begrepet oppsto i 1902, med utgivelsen av bladet «Egne Hjem», som tok til orde for å følge opp Ebenezer Howards ideer om hagebyens fortrinn.^[1] I Sverige hadde man den tilsvarende «Egnahemrörelsen», og det norske tidsskriftet hentet følgelig sitt navn fra nabolandet.

På denne tiden bodde arbeiderne ofte i leiegårder, gjerne i små leiligheter med dårlige sanitære forhold. Egne hjem-prosjekter gikk derfor inn for å bygge hus på 2-3 rom, ofte tomannsboliger med egne hager. Prosjektene var ofte støttet av det offentlige med enten tilskudd eller lån.

Etter andre verdenskrig ble Egne hjem-bevegelsen avløst av boligkooperasjoner som et virkemiddel for sosial boligbygging.

Det første realiserte Egne hjem-prosjektet lå på Nadderud i Bærum. Det ble satt i gang i 1900 av Typografenes Byggeselskap. Medlemmene selv deltok i byggeprosessen, som tilslutt førte frem til 70-80 småhus. Selskapet ble oppløst da bebyggelsen sto ferdig, og medlemmene fikk selv eiendomsretten til husene (dette i motsetning til de senere borettslagene). «Egne hjem» var en stasjon på Kolsåsbanen frem til holdeplassen ble nedlagt i forbindelse med ombyggingen til metrostandard på 2000-tallet.

I Kristiania kom Egne hjem-bevegelsen i gang med Kristiania Egne Hjem i 1908. Dette selskapet sto for utbyggingen av Ekebergkolonien (Arctanderbyen) i Ekebergskrenten, som bestod av 58 treroms leiligheter bygget som tomannsboliger. Kristiania kommune sto delvis for finansieringen av prosjektet, men mye av støtten kom også fra byens øvre sosiale lag. I Ekebergkolonien ble det satt en minimumsgrense for inntekten til beboerne, og med en grense på 1800 kroner i året ble mange arbeidsfolk utestengt. I 1914 ble Kværnerkolonien reist på Kværner, nærmere bestemt på sørsida av Svartdalen. Arctanderbyen er regulert til spesialområde bevaring. Kværnerkolonien står på Byantikvarens bevaringsliste (gule liste).

Sauda, Odda og Folldal har boligfelt kalt Egne Hjem. I Drammen tegnet byarkitekt Alf Bugge (1887-1973) Øren hageby, basert på den samme tankegangen. Anlegget ble oppført i årene 1920-22. På Rjukan bygde Norsk Hydro et stort antall arbeiderboliger inspirert av Egne Hjem.

Lignende bevegelser har eksistert i andre nordiske land. Av disse er den svenske Egna hem den mest kjente.

• Hageby

• Artikkel om bevegelsen av cand. philol. Øystein Bergkvam - død lenke
• ^[død lenke] Artikkel i NorgesLexi^{[død lenke]}