Deuterostomier

Deuterostomier
Slimål (ryggstrengdyr)
Nomenklatur
Deuterostomia Grobben, 1908
Populærnavn
deuterostomier, nymunninger
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Gruppe		Bilaterier
Økologi
Antall arter:		60 000
Habitat:		marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:		alle verdenshav og -deler
Inndelt i
Pigghuder Hemikordater Ryggstrengdyr

Deuterostomier (Deuterostomia, av gresk δεύτερος [deuteros] = «annen» og στώμα [stoma] = «munn») er, ved siden av protostomier, en av de store gruppene som de tosidig symmetriske dyrene kan inndeles i. Fem prosent av alle kjente dyrearter, deriblant virveldyrene, hører til deuterostomiene.

Et kjennetegn ved deuterostomiene er at de ikke lenger bruker urmunnen (larvens munn) som munnåpning, slik det er tilfellet hos bl.a. protostomier og nesledyr. Istedenfor fikk deuterostomienes stamart en ny munnåpning som bryter gjennom på den motsatte siden av urmunnen. Urmunnen får dermed en ny funksjon som endetarmsåpning, og tarmen blir en enveis-tarm. Nye undersøkelser viser at også priapulider utvikler tarmen på samme måte, selv om de hører til gruppen protostomier.^[1]

Stamarten til deuterostomiene hadde et coelom (en sekundær kroppshule). Man er imidlertid usikker på om denne egenskapen kanskje allerede oppstod i de tosidig symmetriske dyrenes stamart. Coelomets bygning og dannelse er uansett unik, i det coelomet består av tre avsnitt (en tilstand som kalles trimeri eller archimeri): ett enkelt coelomrom fremst i kroppen, et ytterligere par med coelomrom i hodet, og et stort par med coelomrom som fyller mesteparten av kroppen. Coelomet dannes heller ikke ved at celler vandrer bort fra urmunnen, men ved at taket på urtarmen danner folder som avsnøres i løpet av fosterutviklingen (såkalt enterocoeli).

Deuterostomienes stamart levde i havet og var sannsynligvis hemisessil, dvs. at den var, om ikke grodd fast, så i det minste lite bevegelig, fordi den levde i rør i sedimentet. Siden både ryggstrengdyr og noen arter hemichordater er i besittelse av et hult nerverør kan det tyde på at også stamarten hadde denne egenskapen. Der førte den et filtrerende liv: Med en tentakel«krone» filtrerte den plankton og andre næringsrike partikler ut av vannet. For å kunne lede ut overflødig vann, benyttet deuterostomiene gjellespalter i tarmens fremste del. Tarmen kalles derfor gjelletarm. Dette delvis fastsittende, filtrerende leveviset er bevart hos både pigghuder (sjøliljer), hemikordater (pterobrankier) og ryggstrengdyr (sekkdyr).

Til slutt kan man nevne at deuterostomier har et lukket blodkarsystem.

De deuterostome dyrene omfatter tre rekker som ser ut til å være ganske nær beslektet:

• Rekke Pigghuder (Echinodermata)
• Rekke Hemikordater (Hemichordata)
• Rekke Ryggstrengdyr (Chordata)

Ifølge dagens kunnskap ser slektskapsforholdene mellom delgruppene slik ut (gjengitt i hierarkisk skrivemåte):

• Ambulacralia
  • Hemikordater (Hemichordata)
    • Enteropneuster
    • Pterobrankier
  • Pigghuder (Echinodermata)
    • Sjøliljer
    • Eleutherozoa
      • Sjøstjerner
      • Slangestjerner
      • Echinozoa
        • Sjøpiggsvin
        • Sjøpølser
• Ryggstrengdyr (Chordata)
  • Lansettfisker
  • Kappedyr
  • Virveldyr

Tidligere mente man at også pilormer og skjeggbærere var deuterostomier. Nærmere analyser av slektskapsforholdene viste imidlertid at disse grupper er protostomier (sannsynligvis nærmere beslektet med hhv. rund- og leddormer).

• (en) deuterostomier i Encyclopedia of Life
• (en) deuterostomier hos Fossilworks
• (en) deuterostomier hos ITIS
• (en) deuterostomier hos NCBI
• (en) Kategori:Bilateria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Deuterostomia – detaljert informasjon på Wikispecies