Den kinesiske brannmur

Den kinesiske brannmur (fra engelsk Great Firewall) er et datasystem utviklet og driftet av myndighetene i Folkerepublikken Kina. Systemets formål er å drive sensur på Internett slik at myndighetskritisk informasjon ikke er tilgjengelig for kinesiske brukere, samt overvåke datatrafikk kinesere imellom, inkludert folks private samtaler.

I Kina kalles systemet «Det gylne skjold».^[1][2] Kallenavnet «Den kinesiske brannmur» er et ordspill basert på det historiske forsvarsverket Den kinesiske mur, og brannmur, programvare som beskytter mot uønsket datatrafikk. Begrepet har vært i bruk i alle fall siden 1997.^[3]

Den opprinnelige programvaren fra slutten av 1990-tallet ble utviklet av Fang Binxing, som etterhvert fikk kallenavnet «Den kinesiske brannmurs far». Programvaren lot myndighetene inspisere all data som ble sendt og mottatt, blokkere IP-adresser, og blokkere domenenavn. I september 2000 vedtok den kinesiske regjeringen en ny lov som påla alle landets internettleverandører å bruke programvaren.^[4]

Systemet fungerer slik at kraftige routere er plassert der den fysiske internettstrukturen i Kina kobles sammen med de fiberoptiske kablene som går til resten av verden. Disse routerne sjekker om en internettbruker i Kina etterspør et nettsted som er plassert på myndighetenes svarteliste. Hvis et etterspurt nettsted er på denne listen vil brukeren heller få en feilmelding om at siden ikke er tilgjengelig. Dersom forespørselen går igjennom denne første svartelistesjekken foretas det en ny sjekk mot enkeltord og -begreper som er ulovlige å diskutere, slik som Falun Gong eller massakren på Den himmelske freds plass. Systemet vil også avvise forespørsler som inneholder slike begreper.^[1] Også relativt uskyldige ting kan havne på denne svartelisten, for eksempel ble Ole Brumm sensurert etter at brukere hadde begynt å dele memer som sammenlignet bjørnen med president og generalsekretær Xi Jinping.^[5]

Den kinesiske brannmur har stadig blitt forbedret rent teknisk. Tidligere var det for eksempel mulig å bruke VPN-programvare for å omgå sensuren, men fra januar 2015 ble dette mye vanskeligere. Med innføringen av «Den store kanonen»-programvaren våren samme år begynte også kinesiske myndigheter å påvirke internett-trafikk utenfor selve Kina, og gjennom distribuerte tjenestenektangrep prøvde de å slå ut nettsteder som ble regnet som upassende. Det første angrepet var mot GitHub, som hadde lenker til den kinesiskspråklige utgaven av The New York Times og instruksjoner for hvordan man kunne bruke VPN til å komme seg rundt den kinesiske sensuren.^[4]