[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Klokkespill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Glockenspiel»)
Munttoren - Amsterdam med Carillon støpt av Pieter Hemony 1668

Klokkespill er musikkinstrument i slagverkfamilien

Carillon (konsertklokkespill)

[rediger | rediger kilde]

Konsertklokkespill eller carillon er verdens største og tyngste instrument (med unntak av noen ekstraordinære orgler som er så store at klokkespill inngår). Stemte klokker i serier på to eller flere oktaver er fasthengende og slås på med innvendige kolver (unntaksvis utvendige hammere). Carillon har per definisjon minst 23 klokker og finnes i tårn, slott, universitet, bibliotek, selvstendige parker, minnelunder og bysentre, hovedsakelig i Belgia, Nederland og Nord-Frankrike, samt USA og Canada. Klokkespill som det i Oslo rådhus må ikke forveksles med kirkeklokker.

Bianzhong

[rediger | rediger kilde]
I 1978 ble en Bianzhong på 63 klokker funnet ved utgravinger fra Marquis Yi sin grav i Zengdu fra 433 f Kr

De tidligste klokkespill er funnet i Kina, og klokkespill på opptil seks oktaver er funnet som er mellom 2000 og 3500 år gamle. Klokkespill inngår i Korea, Vietnam og Japans hoffmusikk. Klokkene er avlange og hver klokke kan avgi to ulike toner avhengig av hvor en slår på dem.

Orkesterklokkespill

[rediger | rediger kilde]

Et orkesterklokkespill består av en skala av metallstaver rangert fra stor til liten i lengde, som blir slått på av filt- eller gummikøller. Det diatoniske klokkespill er et utdrag av pianoets register oftest fra tonen C1 piano. Enkelte orkester bestiller også stemte enkeltklokker til orkesterverk.

Orkesterklokkespill festet i en resonanskasse av tre

Vekselringende klokker

[rediger | rediger kilde]

Vekselringende klokker På de britiske øyer har kirkene klokkespill på fire til inntil 12 svingende klokker (vanligvis 6-8) som ringes manuelt. De henges opp-ned og spilles i rekkefølge med variasjoner til alle tonekombinasjoner (permutasjoner) er avspilt uten gjentagelse. Med åtte klokker der en holder takten vil en full peal (syv vekselringende klokker mens den største, bardunen, holder takten) gi 5040 kombinasjoner. Avspilling tar rundt 4 timer å spille og det avholdes årlige konkurranser i å gjennomføre disse (full peal eller quarter-peal). England har over 5000 vekselringende tårn, mens det finnes kun to slike tårn tilsammen på kontinentet (resten av Europa).

Håndklokkespill

[rediger | rediger kilde]

Håndklokker er kromatiske sett med stemte håndklokker som spilles av flere, også hovedsakelig på de britiske øyer. Håndklokkesett ble opprinnelig laget for å øve på vekselringing (metode), men fremfører klokkespillsmelodier og egne konserter.

Semantron

[rediger | rediger kilde]
Semantron i Stefansklosteret, Meteora Hellas
En russisk munk spiller på semantron

Greske klostre og kirker i nærliggende områder (Romania, Bulgaria) slår ikke på metallklokker men på bjelker av tre eller metall kalt semantron eller toaca. Disse var mer alminnelige i slaviske kirker til det 15.århundre.

I Russland og russisk-ortodokse kirker ringes klokkespill med ikke-svingende klokker for hånd med klokkerep i musikalske mønstre som kalles Zvon eller dzwon.

Russisk munk ringer Zvon

Klokkespill i Norge

[rediger | rediger kilde]

Flere større norske kirker har siden 1922 fått montert konsertklokkespill i tillegg til tradisjonelle kirkeklokker. Det er nå 14 carillon og tre sett håndklokkespill i Norge (Marcusklokkene, Steinerskolen, Rueslåtten concerto). Klokkespillutdanningen foregår ved den skandinaviske klokkenistskolen i Løgumklokster.

Klokkenistavdelingen, Løgumkloster

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]