Galdhøpiggen
| Galdhøpiggen | |||
|---|---|---|---|
 Galdhøpiggen sett fra Fannaråki i vest | |||
| Høyde | 2 468,8 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 2 372 m[1][a] | ||
| Sekundærfaktor | 1 568,3 km→ Kriváň [2][b] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune(r) | Lom | ||
| Område | Jotunheimen | ||
| Fjellrekke | Jotunheimen | ||
| Førstebestigning | Juli 1850 (Steinar Sulheim, Ingebrigt N. Flotten og Lars Arnesen) | ||
| Enkleste rute | Til fots fra Juvasshytta | ||
| Kartblad | 1518 II «Galdhøpiggen» | ||
Posisjonskart   Galdhøpiggen Galdhøpiggen (Innlandet) | |||
 Galdhøpiggen 61°38′11″N 8°18′45″Ø | |||
| UTM-koord. | 32V 463570 6833875 | ||
Galdhøpiggen er Fastlands-Norges[c], Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell. Det har en høyde på 2 468,8 meter over havet. Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Innlandet fylke, på Jotunheimplatået på ca. 2 000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over. Fjellet er også nr. 10 på listen over europeiske fjell med størst primærfaktor (prominence).[3]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Geologisk sett hører Galdhøpiggen til Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder i det sydlige Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var i istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto opp av isen som nunataker.
Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har. Før nøyaktige høydemålinger kom på plass, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2 286 moh.) og Knutsholstinden (2 341 moh.) regnet for å være høyere.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Smelting av Juvfonne (nær Juvvatnet) og andre isfelt har avdekket mange gjenstander fra reinjakt fra steinalderen.[5][6]
Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gårdbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom.[7] I 1932 kjørte racerbilisten Erik Cederwall-Larsen til toppen i en Austin Seven montert med belter.[8][9][10]
Adkomst
[rediger | rediger kilde]De vanligste rutene til toppen er fra Spiterstulen (1 104 moh.) og fra Juvasshytta (1 841 moh.) (krysser Styggebreen). Ruten fra Juvasshytta tar om lag tre timer opp (med ca. 45 minutter med forberedelser for kryssing av Styggebreen, én time på toppen og omtrent to timer ned.[11] Å kjøre til Juvasshytta tar om lag 40 minutter fra Lom sentrum (15 minutter langs fylkesvei 55 og så 20 – 25 minutter opp bomveien til Juvasshytta.[11]) Dette er Norges høystliggende bilvei.[11] Det finnes også bussturer fra Lom med Innlandstrafikk.
Selv om ruten fra Juvasshytta krever kryssing av Styggebreen er denne ruten den korteste til toppen. Turen fra Spiterstulen er lengre og tar ca. fem timer opp og tre timer ned.[12] Her stiger man ca. 1400 høydemeter fra start til toppen. Ruten krever ikke kryssing av isbre eller klatring og gjennomføres uten guide.
I dag står det en steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den fjerde i rekken (de tre første ble tatt av uvær).[11] Her er det om sommeren en liten kiosk.
-
Galdhøpiggen sett fra øst-nordøst.
-
Utsikt fra Galdhøpiggen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Galdhøpiggens referansesadel ligger på vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen, nærmere bestemt ved Kenskijslepen øst for innsjøen Onega. Sadelpunktet ligger mellom elvene Tsjerevskij i vest og Vinela i øst.
- ^ Avstand i henhold til WGS 84 fra Galdhøpiggen til Kriváň i Høye Tatra.
- ^ Ikke medregnet det norske bilandet Dronning Maud Land, der Jøkulkyrkja på 3 148 moh. er høyest
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. august 2020. Besøkt 22. september 2020.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ «Europa Ultra-Prominences» peaklist.org
- ^ «Dovrefjell og Snøhetta».[død lenke]
- ^ Nesje, Atle; Pilø, Lars Holger; Finstad, Espen; Solli, Brit; Wangen, Vivian; Ødegård, Rune Strand; Isaksen, Ketil; Støren, Eivind N.; Bakke, Dag Inge; Andreassen, Liss M (30. november 2011). «The climatic significance of artefacts related to prehistoric reindeer hunting exposed at melting ice patches in southern Norway». The Holocene. 22 (4): 485–496. doi:10.1177/0959683611425552.
- ^ Ødegård, Rune Strand; Nesje, Atle; Isaksen, Ketil; Andreassen, Liss Marie; Eiken, Trond; Schwikowski, Margit; Uglietti, Chiara (2. januar 2017). «Climate change threatens archaeologically significant ice patches: insights into their age, internal structure, mass balance and climate sensitivity». The Cryosphere. 11 (1): 17–32. doi:10.5194/tc-11-17-2017.
- ^ «Bestigningshistorie - Norges høyeste fjell - 1700/1800-tallet».[død lenke]
- ^ «Verdens første på toppen av Galdhøpiggen ... i bil». Klikk.no. 13. september 2019.
- ^ «Med bil på toppen av Galdhøpiggen». Aftenposten. 14. mai 1932.
- ^ «Motorferdsel». NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN. 24. januar 2014.
- ^ a b c d «Galdhøpiggen (2469 moh)».
- ^ Spiterstulen - Galdhøpiggen (Norges Turistforening) Arkivert 1. juni 2009 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Galdhøpiggen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Detaljert beskrivelse av Galdhøpiggen på peakbook.org
- Utsikten fra Galdhøpiggen på PeakVisor.com
- juvasshytta.no
- Spiterstulen.no
