GWP-verdi

GWP-verdi (global warming potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes akkummulerte strålingspådriv målt mot det akkumulerte strålingspådrivet for samme masse CO₂. Med andre ord, det er et mål hvor mye energi som tilføres atmosfæren relativt det samme masse CO₂ vil tilføre.

Siden de ulike drivhusgassene har ulike levetider i atmosfæren, vil GWP-verdien avhenge av hvilket tidsrom man ser på.

Som et eksempel brytes metan helt ned i løpet av noen tiår, slik at det akkumulerte strålingspådrivet flater ut etter omtrent 50 år, se figur 8.29 i AR5WG1^[1]. CO₂ har mye lenger levetid i atmosfæren, så GWP-verdien for metan avtar med tiden. En lang-livet gass som tetrafluormetan (CF₄) vil ha en GWP-verdi som øker med tiden.

GWP-verdien tar ikke hensyn til at en varmere atmosfære kvitter seg med energi mer effektivt. Det derfor også innført GTP-verdi (Global Temperature Potensial) som inkluderer dette. (Se AR5WG1 avsnitt 8.7.3.1 ^[1]).

Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO₂-ekvivalenter. For at GWP-verdien skal ha mening, må tidsrommet verdien angis for, oppgis.

GWP-verdien avhenger av følgende faktorer:

• Gassens evne til å absorbere infrarød stråling, herunder hvilke bølgelengder av strålinga den absorberer
• Gassens levetid i atmosfæren
• Hvor mye det er av de ulike gassene i atmosfæren.

GWP- og GTP-verdiene beregnes derfor for dagens tilstand av atmosfæren, og vil endre seg om sammensetningen til atmosfæren endrer seg vesentlig.

GWP-verdier og GTP-verdier for de viktigste drivhusgassene: (Tallene er avrundet fra Tabell 7.15 i AR6WG1^[2], som også angir usikkerheter og flere gasser)

Forskjellen mellom fossilt og ikke-fossilt metan baserer seg på at metan brytes ned til CO₂, og at fossilt metan dermed bidrar til en økning av CO₂ i atmosfæren.^[2]