Brage den gamle

Brage den gamle
Født		800[1]
Beskjeftigelse		Skald, skribent
Nasjonalitet		Island

Brage den gamle eller Brage Boddason (norrønt: Bragi hinn gamli for å skille ham fra den yngre Brage Hallsson) var en norsk skald, og levde sannsynligvis fra rundt 800 til 850. Han er den eldste skalden vi har overlevert skaldekvad fra. Han omtales i flere kilder, blant annet i Landnåmabok og hos Snorre Sturlason (i Ynglingesagaen) og knyttes til flere historiske eller mytiske konger på 800-tallet. På tross av noe usikre kilder regner forskerne det likevel som sannsynlig at han var en historisk person.

Finnur Jónsson ser Brage som en overgangsskikkelse mellom rollen som gammel vismann, en thul,^[2] og rollen som skald for konger.^[3] Det best bevarte verket hans er den rekonstruerte Ragnarsdråpa i versemålet dróttkvætt, en dråpa (= hyllest) tilegnet sagnkongen Ragnar Lodbrok.

Brage var sønn av Bodde^[4] og gift med Lofthøna, datter til skalden Erp den lutende.^[5] Deres datter Astrid Sløkedreng er nevnt som stammor til norske og islandske slekter med tilknytning til Vestlandet, og styrker teorien om at Brage hadde tilknytning til denne landsdelen. Landnåmabok forteller at Brages datter Astrid Sløkedreng var mormor til både Arinbjørn herse og Rosskjell, bestefar til Tind Hallkelsson og hans bror Illuge den svarte på Gilsbakke, far til Gunnlaug Ormstunge (d. 1008).^[6] Gjennom datteren Astrid ble Brage oldefar til Arinbjørn herse, som i Egils saga omtaler sin «frende» Brage som reddet livet ved å dikte en dråpa om Bjørn Sveakonge og dermed la grunnlaget for Egils dråpa Hofuðlausn til ære for kong Eirik Blodøks.^[7] Brage var tippoldefar til Gunnlaug Ormstunge.^[8]

Historikeren Finnur Jónsson mener at Brage Boddason har eksistert: «Det er således klart, at Brage enstemmig sættes til det 9. årh.s første halvdel, og de kilder, der omtaler ham, er af en sådan beskaffenhed, og den måde, han omtales på, af en sådan art, at der skal en overordenlig grad af tvivlesyge til at betragte Brage som en mytisk person. Således mener også mænd som S. Bugge, G. Storm, G. Vigfússon, H. Gering, E. Mogk, at Brage i virkeligheden er en historisk person.»^[9] Tilnavnet «den gamle» (inn el. hinn gamli) er ikke kjent fra Brages egen levetid, men antas først å ha blitt brukt i den islandske skaldeoversikten Skáldatal fra 1200-tallet for å skille Brage fra den yngre skalden Brage Hallsson som levde på 1100-tallet.^[10]

Disse er rekonstruert fra ulike kilder, og tolkningen dermed usikker. Av 26 bevarte strofer eller deler av strofer antas 20 å tilhøre Ragnarsdråpa.^[11]

• Ragnarsdråpa^[12] 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i Yngre Edda.^[13]
• Tor og Midgardsormen^[14] 6 vers.
• Fragmenter^[15] 6 vers.
• Lausavise^[16] 1 vers, to kjente versjoner.
• Brage og trollkvinnen^[17] 1 vers.

Det siste skal han ha diktet etter en sen kjøretur gjennom en nattemørk skog, der en trollkvinne spurte hvem han var. Brage svarte med en gåte: «Skaldene kaller meg «Odins gave-mottaker»» - dette etterfulgt av 6 kjenninger for «skald». Brage avsluttet med gåtens løsning: «Hva er dette annet enn «skald»?»^[18]

Fragmentene kan tenkes å stamme fra en dråpa som Brage skal ha diktet til kong Bjørn, basert på en tolkning av utsagn fra Arinbjørn herse i Egils saga. Den ene av lausavisene kan tenkes å være et takkedikt til kong Bjørn, den andre var et vers om kong Hjørs sønner, skrevet i versemålet fornyrðislag.

Slik Ragnarsdråpa er rekonstruert, er det utformet som en beskrivelse og en hyllest til et vakkert dekorert skjold som Brage skal ha fått av kong Ragnar. Skjoldet skal ha hatt fire malte felter som fremstiller to scener fra sagnhistorien og to scener fra mytologien:

• Brødrene Hamde og Sorles kamp mot kong Jormundrek (omtalt av Jordanes).^[19]
• Hild som egger Hogne til kamp mot Hedin (hjadningekampen).
• Gjevjon som pløyer Sjælland ut av Sverige.
• Hymiskviða: Tor og Midgardsormen.^[20]

Episodene med Hamde og Sorle og Hogne og Hedin kjennes bare fra Ragnarsdrápa, mens andre deler stammer fra det samme kvadet som beskriver bildene på skjoldets fire deler, i fire strofer hver med et antagelig tapt omkved.^[13] Kvadet sammenlignes ofte med Husdråpa og Haustlong, som også beskriver illustrasjoner av mytologiske opptrinn. I likhet med Haustlong brukes komplekse kjenninger.

Noen forskere har ment at Brage var skalden som skapte versemålet drottkvætt. Filologen Hallvard Lie har foreslått at Brage kan ha skapt drottkvætt-stilen i det han prøvde å overføre stilen i den materielle kunsten (på skjoldet) til ordets kunst.^[8]

Brage knyttes først og fremst til høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland og antas å ha vært hirdskald hos kong Hjør Halvsson. Denne forbindelsen er omtalt i Landnåmabok,^[21] der det fortelles at Hjørs hustru Ljufvina, som var tatt med som hærfang fra Bjarmeland, fødte tvillingsønner mens Halv var på hærferd. De to sønnene, Geirmund og Håmund, var mørke i huden, og Ljufvina byttet dem mot et lyshudet guttebarn som var sønn av en trellkvinne. Da guttene var tre år, ba Ljufvina Brage si hva han mente om dem. Han hadde gjennomskuet henne og kvad da dette:

Da byttet dronningen tvillingene til seg igjen. Men da kong Hjør kom hjem, bar hun guttene inn til ham og fortalte at dette var sønnene hans. «Bær dem bort,» svarte kongen, «aldri så jeg slike heljarskinn (= hud mørk som Hels, mørkhudet)» - og det ble de hetende.^[23] Men nå var de anerkjent som kong Hjørs sønner og ble vidgjetne vikinger.

Ifølge Skáldatal, en fortegnelse fra 1200-tallet over skalder, var Brage skald hos en rekke sagnkonger på grensen mellom myte og virkelighet. En av disse er Östen Beli (Eysteinn inn illráði), som ikke kan identifiseres i noen samtidig kilde. En annen er Bjørn på haugen, ifølge Hervors saga sønn av Erik Bjørnsson og hersker i Svitjod sammen med sin bror Anund Uppsala en gang på 800-tallet. Rimbert, erkebiskop av Hamburg-Bremen, beretter at kong Bjørn regjerte sammen med sin bror Anund (Anoundus) og ble etterfulgt av en kong Erik, tilsvarende det som står i Hervors saga, der Brage omtales som skald hos sveakongen «Bjørn på haugen»; trolig den Bern, kongen i Birka i Mälaren, som erkebiskop Rimbert (d. 888) omtaler i sin beretning om Ansgars reise nordover i 827.^[24]

I innledningen til den islandske oversikten over skalder fra 1200-tallet - Skáldatal - knyttes Brage til sagnkongene Ragnar Lodbrok, Eystein Bele (angivelig sønn av Harald Hildetann og konge i Svitjod)^[25] og Bjørn på Haug som kanskje er identisk med den svenske kong Bern («Rex Bern») i Birka som omtales i Vita Ansgarii av misjonæren Ansgar i 827:^[26]

Danske og svenske kongers skalder

Starkad den gamle var skald. Hans kvad er de eldste som folk kjenner nå. Han diktet om de danske kongene.

Kong Ragnar Lodbrog var skald, og det var hans kone Aslaug («Kråka») og sønnene deres også.

Kong Ragnar Lodbrog:

Brage skald den gamle Boddason

Øystein Buk:

Brage den gamle (og flere)

Bjørn på haug:

Brage den gamle

Erp den lutende som slo en mann i hjel på et hellig sted, men han reddet livet etterpå ved å dikte en dråpa om hundekongen Saur.^[27]

Finnur Jónsson hevder at det var Brage som tok skrittet fra den gamle vismannsrollen thul slik han opptrer hos kong Hjør, og skapte selve skalderollen slik den framstår i historiene rundt kvadene til kongene Ragnar og Bjørn.^[10]

• Brage Boddason i Norsk biografisk leksikon (Else Mundal)
• Rasmus J. Flo, Brage den gamle, 1902
• Ragnarsdrápa, norrøn tekst
• Lausaviser, norrøn tekst
• Ubestemmelige vers, norrøn tekst