Bernhard Paus

For farfaren med samme navn, se Bernhard Cathrinus Pauss. For fetteren, se Bernhard Paus (1909–1970)

Bernhard Cathrinus Paus
Født		9. nov. 1910[1] Christiania
Død		9. feb. 1999[1] (88 år) Agadir
Beskjeftigelse		Lege
Akademisk grad		Dr.med.
Utdannelse		Dr.med.
Ektefelle		Brita Collett Paus (1937–)[1]
Far		Nikolai Nissen Paus
Søsken		Vilhelm Paus Inger-Helvig Paus
Barn		Albert Collett Paus Nikolai Paus Lucie Paus Falck
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		10 oppføringer Bronze Star Medal Vasaordenen (1942) Karl XIIIs orden Frihetskorsets orden (1940) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980) FN-medaljen Deltagermedaljen Norges Røde Kors hederstegn (1940) Den norske Koreamedalje Ordenen for diplomatisk fortjeneste
Signatur
Bernhard Paus på Commons

Bernhard Cathrinus Paus (1910–1999) var en norsk lege, ortopedisk kirurg, dr.med., sanitetsoffiser, humanitær leder, sykehusdirektør og stormester i Den Norske Frimurerorden fra 1969 til 1990.

Han deltok i humanitær innsats under både vinterkrigen og Koreakrigen, og var bl.a. sjefkirurg ved Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), legesjef i Forsvarets sanitet, formann i Norsk Militærmedisinsk Forening, president i Nordisk ortopedisk forening og administrerende overlege (direktør) for Martina Hansens Hospital i Bærum. Sammen med ektefellen Brita Collett brakte han hospicekonseptet til Norge.

Han tilhørte «Drammens-grenen» av slekten Paus, og var sønn av kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og Sofie Amalie Brandt Ødegaard. Han var oppkalt etter sin farfar, skolemannen og teologen Bernhard Cathrinus Pauss. Hans morfar var oberst Vilhelm Ødegaard og han var bl.a. oldebarn av industriherren Benjamin Wegner og av trelasthandler Frederik J. Holst. Hans hanseatiske oldemor Henriette Seylers familie eide Berenberg Bank i Hamburg.

Han ble gift 23. april 1937 med Brita Lucie Collett, datter av brukseier Axel Collett og Lucie Trozelli Krefting. De hadde seks barn, blant dem statssekretær Lucie Paus Falck, konsernsjef Nikolai Bent Paus og kirurg Albert Collett Paus. Døtre: Lilian Vadem, Anna Henriette Grova, Bente Knutson

Hans bror, advokat og industrileder Vilhelm Paus, var gift med Britas søster, Anne Collett. Hans ett år eldre fetter, industrilederen Bernhard Paus, hadde samme navn som ham.

Han tok examen artium i 1927, medisinsk embedseksamen ved Det Kgl. Frederiks i 1936, ble spesialist i generell kirurgi i 1946 og i ortopedisk kirurgi i 1953. I 1964 ble han dr. med. ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Treatment for tuberculosis of the spine.

Han var knyttet til Norges Røde Kors' feltsykehus i Finland under vinterkrigen 1939/1940; sykehuset ble ledet av hans far, som også var president i Norges Røde Kors på den tiden. I 1940 deltok han som lege under kampene i Norge. Fra 1940 arbeidet han ved bl.a. Rikshospitalet, Aker sykehus, Ullevål sykehus og Sophies Minde Hospital, og var en periode konstituert som direktør for Troms og Tromsø sykehus til 1947.

Han var legesjef i Forsvarets sanitet fra 1951 til 1958, og tjenestegjorde som kirurg og sjefkirurg ved Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) under Koreakrigen i 1951 (major) og 1953 (oberstløytnant). Han arbeidet deretter som overlege ved det skandinaviske sykehuset i Seoul, National Medical Center (NMC), fra 1958 til 1960. Bernhard Paus hjalp mange hardt skadede koreanere med medisinsk hjelp og til et nytt liv i Norge. Han introduserte også Korea til vestens medisin og tok initiativer til moderne sykehusbygging. Norsk-koreaneren Lee Chul-ho har i intervjuer trukket frem Bernhard Paus og Trygve Lie som de to nordmenn som har gjort mest for Korea.

Han var formann i Norsk Militærmedisinsk Forening 1954–55.

Han var administrerende overlege (direktør) ved Martina Hansens Hospital i Bærum fra 1964 til 1980. Paus var president i Nordisk ortopedisk forening fra 1974 til 1976. Han var styreformann for Statens fysioterapiskole og medlem av styret for det skandinaviske sykehuset i Seoul og styret for Martina Hansens Hospital. Han var formann for Norske Koreaveteraners Forening fra starten i 1978. Han var norsk styremedlem i den internasjonale ortopediske forening fra 1968 til 1978.^[2][3]

Hans kone Brita Collett Paus startet Fransiskushjelpen i Norge som han var tilsynslege for fra 1980 til 1993, og ekteparet Paus bragte dermed hospicebevegelsen til Norge. Bernhard Paus og Fransiskushjelpen var blant pionerer når det gjaldt smertebehandling i Norge.

Han var stormester i Den Norske Frimurerorden fra 1969 til 1990, som etterfølger etter høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe. Under hans 21 år som Frimurerordenens stormester og høyeste styrer økte medlemstallet til nærmere 20 000. Han gjorde ordenens lover offentlig tilgjengelige og avskaffet også blodblandingen i forbindelse med de høyeste ordensseremoniene. Hans riddernavn i Frimurerordenen var «Eques (a) Juvenci et Stellae» (ridder av oksen og stjernen, etter familievåpenet). Hans valgspråk var «magna est Veritas et praevalebit» («stor er Sannheten og måtte den seire»). Hans far og morfar var også begge medlemmer av Den Norske Frimurerordens høye råd. Han var en etterkommer av teaterprinsipalen Abel Seyler, en sentral skikkelse i tysk frimureri på 1700-tallet.

I 1974 opprettet han et stipend ved Universitetet i Oslo som ble utdelt til arbeidet for å fremme gjensidig aktelse og forståelse mellom mennesker.

Det finnes bl.a. et maleri av ham av Agnes Hiorth.^[4]

• Ridder av Karl XIIIs orden
• Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden (1980)
• Norges Røde Kors hederstegn (1940)
• Frihetskorsets orden med sverd (1940)
• Vasaordenen (1942)
• Deltagermedaljen
• FN-medaljen
• Bronze Star Medal
• Koreansk deltagermedalje
• Den norske Koreamedalje
• Order of Diplomatic Service Merit
• Æresmedlem av Den Norske Frimurerorden
• Æresmedlem av Norsk ortopedisk forening
• Æresmedlem av Koreansk ortopedisk forening

• Treatment for tuberculosis of the spine : anti-tubercolosis drugs in conjunction with radical operation and short hospitalization with no enforced recumbency or immobilization (doktorgradsavhandling), Universitetsforlaget 1964

• Pedersen, Lorentz Ulrik, Norge i Korea : norsk innsats under Koreakrigen og senere, Huitfeldt, 1991