Augustin Paus

Augustin Paus
Augustin Paus under utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk
Født		22. juli 1881 Christiania
Død		20. sep. 1945 (64 år)
Beskjeftigelse		Ingeniør, administrerende direktør, forretningsdrivende
Embete		Styreleder (Foreningen Samkjøringen) styreleder (Glommens og Laagens Brukseierforening) styreleder (Norsk Folkemuseum)
Utdannet ved		Krigsskolen Technische Universität Dresden
Far		Bernhard Cathrinus Pauss
Mor		Henriette Pauss
Søsken		Nikolai Nissen Paus George Wegner Paus Evald Pauss Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus
Barn		Bernhard Paus
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre gravlund
Augustin Paus på Commons

Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk ingeniør og industrileder, som var en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet gjennom første del av 1900-tallet. Han ble utdannet offiser ved Krigsskolen og diplomingeniør i Dresden, og startet ingeniørkarrieren i Norsk Hydro som medarbeider for Sam Eyde under utbyggingen av Rjukananleggene. I 1918 ble han leder for utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og da kraftverket stod ferdig ble han i 1922 den første administrerende direktøren for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi), en stilling han hadde til sin død.^[1] Han ble beskrevet som «enevoldshersker»^[2] i industrisamfunnet som vokste frem på Rånåsfoss. Han hadde også en rekke andre verv i norsk kraftindustri og var «en av de mest framstående menn på elektrisitetsforsyningens område» i Norge frem til sin død.^[3] Han var styreleder i Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen Samkjøringen (forløperen til den nordiske el-børsen Nord Pool), Norsk Folkemuseum og en rekke elektrisitetsverk.

Han tilhørte «Drammensgrenen» av slekten Paus og var sønn av de kjente skolefolkene Bernhard Cathrinus Pauss og Anna Henriette Wegner. Foreldrene eide og ledet Nissens Pikeskole, og han vokste opp i toppetasjen i skolebygningen (Gamle Nissens Pikeskole) i Kvadraturen. Hans morfar var industrimagnaten Benjamin Wegner. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen, en datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen; navnet var også oppkalling etter kirkelæreren Augustin. Han var bror til kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.^[4]

Han tok middelskoleeksamen ved Aars og Voss' skole i 1897. Kort tid etter, knapt seksten år gammel og «lei av skolen og eventyrlysten» som han senere skrev,^[5] stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem i 1898 og tok artium i 1900.^[6] Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),^[7] før han så mulighetene i vannkraftutbygging. Høsten 1901 dro han til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved datidens ledende tekniske universitet, Den tekniske høyskole. Han tok eksamen i Dresden i 1906 og bodde deretter til slutten av 1907 i London.^[4][8]

Han ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han hadde fire sønner, herunder kaptein og administrerende direktør i Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909).

Han jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han avdelingsingeniør ved Rjukananleggene (A/S Rjukanfos/Norsk Hydro) og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger. Han ledet utbyggingen av kraftstasjonen ved Bjølvefossen, der rørgaten var 860 meter lang og en 6000 trinn lang trapp førte oppover fjellsiden, et byggverk «som satte selv Egyptens pyramider i skyggen» ifølge avisene den gangen.^[9]

I 1918 ble Paus ansatt som overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk.^[10] Han var deretter den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945.^[1] Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»^[2] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam (før boligen stod ferdig leide byggekomiteen stiftamtmann Ole Furus «Villa Furulund» i Oslo for ham). Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med privatsjåfør (Arnt Syvertsen i hele hans tjenestetid), brensel, forsikringer mm.^[11] I 1918 var han en av få nordmenn med egen automobil, en svartlakkert syvseters Buick.^[12] Han flyttet etterhvert tilbake til Oslo, der Akershus elektrisitetsverk hadde kontorer i Kongens gate 14, og direktørvillaen på Rånåsfoss ble mest brukt til representative formål.

Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representantskapet og direktør (styremedlem) i Fellesbanken, styremedlem i Bjølvefossen kraftverk, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.

• Aug[ustin] Paus, Akershus elektricitetsverk og utbygningen av Raanaasfoss kraftverk, Oslo, Grøndahl, 1925, 170 s.
• Flere artikler

• Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997
• Rånåsfoss kraftverk i Store norske leksikon