Athena Alea-tempelet

Athena Alea-tempelet
Land		Hellas
Sted		Tripoli
Stilretning		Gresk arkitektur
Kart
Athena Alea-tempelet 37°27′20″N 22°25′13″Ø
Athena Alea-tempelet på Commons

Athena Alea-tempelet var en helligdom i Tegea i antikkens Hellas, dedikert til gudinnen Athene under epiteten Aleia; en synkronisering mellom den olympiske gudinnen Athene og den lokale arkadiske gudinnen Alea. Det var et meget viktig tempel og spilte en avgjørende rolle for identiteten til teganerne. Det fungerte som et sentralt punkt for et betydelig område allerede fra det tiende århundre f.Kr. og har bevist kontakt med flere nærliggende regioner som Argolid og Laconia fra en tidlig tid.^[1][2]

Ifølge den greske reiseskribenten og geografen Pausanias ble templet sagt å ha blitt bygget av den lokale helten Aleus, sønn av Apheidas.^[3] Navnet på denne helten er etymologisk forbundet med gudinnen Alea, og kan være en senere genealogisk forklaring for opprinnelsen til templet.^[4] Dette ville da indikere at tradisjonene til den lokale gudinnen på Pausanias tid nesten var glemt, og en ny heroisk karakter hadde blitt oppfunnet for å fylle hennes plass.

Det første tempelet på stedet går sannsynligvis tilbake til den tidlige arkaiske perioden i gresk historie; minnet om dette templet overlevde, og er inkludert i Pausanias' beretning om Tegea.^[5] Ifølge Herodot hang det på hans tid kjettinger rundt tempelet; kjettingene var kommet dit i forbindelse med et mislykket spartansk angrep på Tegea i det sjette århundre.^[6][7] Pausanias sier at dette templet brant ned i 394 f.Kr., og et annet tempel ble bygget av den berømte parianske arkitekten Skopas; Pausanias forteller også at dette templet var blant de vakreste i Peloponnes.^[8][9]

Tempelet til Athene Alea i Tegea var et gammelt og æret asyl, og antikke kilder nevner flere individ som søkte tilflukt i helligdommen.^[10] Blant de mest berømte menneskene som søkte asyl i templet var, forteller Pausanias om Chryseis, den spartaniske Leotychides og den spartanske general Pausanias.^[11][12]

Det gjenoppbygde templet var av den doriske ordenen og var i størrelse og prakt sagt å overstige alle andre templer i Peloponnes. Det var omgitt av tre rekker av søyler av forskjellige ordener.^[13] Pausanias beskrivelse av dette templet sier at den første raden med søyler var av den doriske orden, med den neste som var korintisk orden, og det ytre templet var søyler av den joniske orden. Han går videre til å nevne ikonografiske representasjoner av jakten på det kalydonske villsvin og den lokale helten Telephos' kamp mot Akilles på Kaykossleten.^[14]

Kultstatuen av Athene var laget av elfenben og ble beskrevet som "... laget i hele elfenben, arbeid av Endoeus. De som har ansvaret for nysgjerrigheten sier at en av svinets tenner var brutt av og den gjenværende var flyttet til keiserens hager, i en helligdom til Dionysos, og er omtrent en fem meter lang".^[15] Kultstatuen ble senere tatt til Roma av Augustus for å dekorere Forum Augustus.^[16]

Kombinasjonen av myter i ikonografien på utsiden av templet er interessant, og inneholder myter av både lokal tegeansk og panhellensk betydning, et eksempel på en panhellenske myte i ikonografien er for eksempel representasjonen av den kaledonske villsvinjakten på østsiden av templet. Denne myten er forbundet med Tegea gjennom rollen til den arkadiske heltinnen Atalanta og andre teganske helter som er nevnt av Pausanias.^[17] Atalanta sin rolle talte til et panhellenisk publikum.^[18] Ifølge Pausanias ble villsvinets tenner plassert inn i templet og var der frem til Augustus fjernet dem, mens dyrets forfalne pels forble i helligdommen.^[19][20]

Scenen med den lokale helten Telephos som kjempet med Akilles koblet teganerne til større og mer berømte myter, Telephos var sønn av Herakles og Auge, den første prestinnen til Athena Alea i mytiske historier. Et mannlig hode med en løveskinn kappe funnet her kan være forbundet med Telephos, og dermed sette ham på nivå med denne modige helten fra Trojanerkrigen.^[21]

Også interiøret av templet ble beskrevet av Pausanias, som refererer til en kombinasjon av myter av lokal betydning. Han begynner med å nevne figuren av Athene i Tegea i hans dager, som han sier var fra distriktet til Manthurerene; blant dem hadde hun etternavn Hippia («hestegudinnen»). Manthurerene hevdet at gudinnen drev sin vogn og sine hester mot Enkelados under slaget mellom gudene og gigantene. Pausanias hevder deretter videre at denne gudinnen ble kjent som Alea blant grekerne.  

Ved siden av avbildningen av Athene stod det to andre statuer av guddommer: på den ene siden stod det en statue av Asklepios som var guden for legekunsten, og på den andre siden stod det en statue av Hygiea, gudinnen for helse og renhet. De to statuene var laget av Skopas av Paros.^[22][23]

Pausanias sier at ifølge lokal tradisjon var alteret til Athena Alea laget av den mytiske helten Melampus, sønnen til Amythaon. På alteret selv var det på en side representasjoner av Rhea, den lokale nymfen Oinoe, som var sykepleieren til Zeus og mor til Pan i tegeanske tradisjoner.^[24] På den andre siden var fire mytiske karakterer Glauke, Neda, Theisoa og Anthrakia; en annen side inkluderte Ide, Hagno, Alkinoe og Phrixa. Til slutt var det ikonografiske representasjoner av Musene og Mnemosyne, minnets gudinne.^[25]

I tillegg til kultbilder, var det flere representasjoner av viktige lokale heroiske karakterer som Thelephos og Atalanta, men også skjoldet til Marpessa, som samlet kvinnene i Tegea for å forsvare byen mot spartanerne, noe som førte til grunnleggelsen av kulten til Ares Gynaecothoenas i Tegea.^[26]

Det var to festivaler feiret på helligdommen; Aleaia og Halotia, den første feiringen av Alea og den siste i feiringen for en seier over spartanerne.^[27]

Pausanias sier også at presten i Athena Alea-templet i Tegea var en gutt, som bare holdt stillingen til han nådde puberteten.^[28]

Templet har en lang historie med arkeologisk utforskning, som går tilbake til 1806 da den irske maleren og forfatteren Edward Dodwell fant templet ved hjelp av Pausanias sitt verk.^[29] Selv om templet ble anerkjent på denne tiden skulle det ta flere tiår før de første utgravningene av stedet, og det var først på 1870-tallet at utgravningene begynte; de første utgravingene ble gjort av et tysk team og deres resultater ble publisert i Mitteilungen des Archäologisches Institutes i Athen i 1880. ^[30] Etter tyskerne ble stedet tatt over av franske arkeologer som ledet noen utgravninger i begynnelsen av 1900-tallet.^[31][32] Greske arkeologer drev feltarbeid i templet i 1908 og i 1976-1977.^[33][34]

Siden 1990-tallet har helligdommen vært under kontroll av det norske instituttet i Athen, etter at den norske arkeologen Erik Østby oppdaget rester av den arkaiske helligdommen som hadde blitt foreslått å være en tidlig kristen eller bysantinsk kirke i de franske utgivelsene om helligdommen.^[35] Siden da har de norske teamene ledet utgravninger på helligdommen (den siste til dags dato ferdig i 2004), samt på et større område i den gamle byen Tegea.

• Mostratos, G. (2019) "The Manipulation of Panhellenic and Local Myth in the Pedimental Compositions of the Century Pelonnesian Temples", i E. Koulakiotis og C. Dunn. (ed.) Political Religions in the Greco-Roman World: Discourses, Practices, and Images, Cambridge Scholars Publishing: Newcastle, 225-263.