Astma

Astma
Astma-inhalator
Område(r)		Pulmonologi, immunologi
Symptom(er)		Hoste,[1] smerte i brystet, betennelse,[1] hves[1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		J45
ICD-9-kode		493
ICPC-2		R96
OMIM		600807
DiseasesDB		1006
MedlinePlus		T2
eMedicine		med/177
MeSH		D001249
MeSH		C08.127.108

Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.

Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.

Alvorligheten av sykdommen kan måles med spirometri, med måling av utblåsingshastighet, PEF (peak expiratory flow), som er maksimal fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing .

Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:

• Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
• Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
• Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
• Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivå

Astma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med lungeemfysem og kronisk bronkitt. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient, med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene^[når?] har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.

Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.^[2]

Astmaanfall kan utløses av forskjellige årsaker:

• Atopisk allergi, som utløses av allergener fra pollen i gress, bjørk, burot, muggsopp, husstøvmidd, mel (såkalt «bakerastma») m.m., eller allergener som utløser såkalt pelsdyrallergi.
• stoffer som irriterer luftveiene (tobakksrøyk, støv, eksos, svoveldioksid, parfyme og andre sterke lukter)
• kulde og tåke, sterk fysisk aktivitet (fordi man inhalerer kald luft)
• luftveisinfeksjon
• visse medikamenter kan gi muskelkrampe, for eksempel enkelte hjertemedisiner, acetylsalisylsyre, medisiner for leddgikt, penicillin.
• hormonforandringer i kroppen (kvinner under svangerskap), i puberteten kan astmaen bli mildere
• stress

Såkalt yrkesastma (se egen hovedartikkel), dvs. arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer, kan ses på som en egen årsaksgruppe for astma.

I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi medikamentell behandling som forebygger anfall. Med slik forebyggende medisinering vil de fleste pasienter kunne oppleve lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov.

• Demping av anfall med luftrørsutvidere (bronkodilatorer). Ved tung pust inhaleres adrenalin-lignende (β₂-agonister) stoff som virker raskt (1-5 minutt) og varer i 4 (salbutamol), 6 (terbutalin) eller 12 timer (formoterol), avhengig av stoff. Adrenalin kan eventuelt gis ved alvorlige anfall.
• Demping av betennelse med glukokortikoider som tas regelmessig. Anti-leukotriener virker likeså dempende hvis plagene er utløst av leukotriener.
• Demping av allergi. Anti-histaminer hemmer den allergiske reaksjon forårsaket av histamin.
• Varmemasker hjelper til å varme kald luft før innånding og derved redusere farene for å utløse anfall om vinteren.
• Renluftsdusj som fjerner allergener fra pustesonen på nattestid.

Det er mye en kan forsøke å gjøre av ikke-medikamentelle tiltak for å unngå astma-anfall. Det viktigste er kanskje å drive regelmessig fysisk aktivitet da dette øker lungekapasiteten og på den måten også øker den generelle kapasiteten.^[3]

Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Barn med astma som utløses ved forkjølelse har gode sjanser for å vokse av seg astmæn.^[4] Gutter har større risiko for å få astma enn piker.^[5][6] Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen.^[4] Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005).^{[trenger referanse]}

Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land.^{[trenger referanse]} En mulig forklaring er at barn i dag har svakere immunforsvar. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma.^{[trenger referanse]}

Den norske interesseforeningen Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ble stiftet i 1960.^[7] Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en annen norsk medlemsorganisasjon som arbeider for og med astmarammede.^[8]

• Folkehelseinstituttet - Astma, faktaark^{[død lenke]}
• Helsenett Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
• Pasienthåndboka.no om astma
• Norges Astma og Allergiforbund