Arnved Nedkvitne

Arnved Nedkvitne
Født		21. mai 1947 (77 år) Haugesund
Beskjeftigelse		Middelalderhistoriker, professor
Utdannet ved		Universitetet i Bergen
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1993–)
Arbeidssted		Universitetet i Oslo NTNU
Fagfelt		Middelalderhistorie, økonomisk historie

Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo. Han har forsket på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen, middelalderbyen Oslo, religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia og skandinaviske bosetninger på Grønland i norrøn tid.

Nedkvitne ble dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1983 og var ansatt som forsker der frem til 1991. I 1991 ble han utnevnt til professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. Han hadde samme lærestol ved Universitetet i Oslo fra 1993 til 2009. I 1993 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt, men Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Lagmannsretten kom i juni 2011 frem til at oppsigelsen var gyldig fordi Nedkvitne hadde unnlatt å stille på møter med dekanen. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge.

Han ble cand. philol. i historie med hovedoppgaven Handelssjøfarten mellom England og Norge i høymiddelalderen ved Universitetet i Bergen i 1975, og ble dr. philos. i 1983 med avhandlingen Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100–1600. Han var ansatt ved Universitetet i Bergen fra midten av 1970-årene til 1991, først som vitenskapelig assistent mens han arbeidet med doktorgraden og deretter med forskningstipend fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd.

I 1991 ble han utnevnt til professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. I 1993 overtok han lærestolen i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker.

Nedkvitne har veiledet over 40 hovedfag og mastergrader og to doktorgrader frem til eksamen.^[1][2]

Forskningen hans har særlig fokusert på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen. Han har også levert betydelige bidrag til Oslos historie i middelalderen, og folkereligiøsitet og religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia, særlig knyttet til religionsskiftet og overgangen til kristendommen.

Nedkvitnes tidlige forskning handlet om Skandinavias økonomiske historie i middelalderen, og særlig om forholdet til Hansaforbundet. Nedkvitne var bidragsyter til boken Tyskland-Norge: den lange historien, der han argumenterte for at «hanseatene gav Norge en uunnværlig kanal til det europeiske marked, og drev en handel som dannet selve grunnlaget for bosetningen i Nord-Norge.» Nedkvitne konkluderte med at «uten hanseatene er det ikke sikkert Finnmark ville vært norsk.»^[3] Fra 1990-årene har Nedkvitne utgitt flere arbeider om middelalderbyen Oslo. Sammen med Per G. Norseng har han utgitt boken Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536 (1991) revidert utgave Middelalderbyen ved Bjørvika (Cappelen, 2000).

Ifølge Kåre Lunden har Nedkvitne skrevet «ei rekkje arbeid som må bli ståande som hovudverk i norsk økonomisk historie. I seinare år har han vore ein viktig fagleg fornyar, knytt til 'den kulturelle vendinga' i faget».^[4] Ian Peter Grohse har uttalt at «gjennom de siste tre tiårene har Arnved Nedkvitnes omfattende forskning på norsk fiskeri, skipsfart og utenrikshandel bekreftet hans stilling som en av Norges aller fremste økonomiske historikere og en ledende forsker på norsk–hanseatiske relasjoner».^[5]

I boken The social consequences of literacy in medieval Scandinavia (Brepols, 2004) viser Nedkvitne at kirke og stat brukte utbredelsen av lesekyndighet for å styrke den sosiale kontrollen på det rettslige, religiøse og økonomiske området i middelalderens Skandinavia, som mellom 1000 og 1536 bestod av et konglomerat av protostatlige samfunn. I boken Lay Belief in Norse Society 1000–1350 (Museum Tusculanums Forlag, 2009) undersøker Nedkvitne betydningen av troen på det overnaturlige i norrøn middelalder. Han har vært den fremste representanten i norsk middelalder-forskning for mentalitetshistorie og historisk antropologi i tradisjonen etter Annales-skolen.

I 2011 utgav Nedkvitne en bok om ære, lov og religiøs etikk i Norge de siste tusen årene. Boken The German Hansa and Bergen 1100–1600 (Böhlau, 2014) er en omarbeidet versjon av den norskspråklige doktoravhandlingen fra 1983, beregnet for et internasjonalt publikum.^[6][7]

Boken Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic (Routledge, 2018) handler om vikingbosetninger på Grønland i perioden 985–1415. Nedkvitne viser at bosetterne møtte store økologiske utfordringer og overlevde i det harde klimaet gjennom å tilpasse praksiser de hadde med seg fra kystsamfunn i Norge. Han argumenterer for at det norrøne Grønland var et springbrett for europeerne som først oppdaget Amerika og at bosetningene hadde en betydning som langt oversteg deres beskjedne størrelse.^[8]

Nedkvitne har blant annet engasjert seg i formidling av kunnskap om middelalderbyen Oslo og i diskusjonene om Middelalderparken. Han har blitt beskrevet av Dagsavisen som en av de fremste kjennerne av Oslos historie.^[9]

Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i den humanistiske klasse, og ble innvalgt i 1993.^[10]

24. februar 2009 ble Nedkvitne avskjediget som professor av Universitetsstyret.^[11] Det hadde ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet.^[12] Professorene var tidligere embedsmenn og kunne bare avsettes ved dom.

Universitetsstyret mente Nedkvitne hadde «grovt [...] krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse».^[11] Ifølge Nedkvitne selv var bakgrunnen for avskjeden at han i leserinnlegg i Universitas og Uniforum og i e-poster hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved sitt institutt, om dekana Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet og til dels om kolleger ved instituttet.^[1] 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han gikk til sak mot universitetet, med støtte fra Forskerforbundet^[13], for å få omgjort oppsigelsen. Saken kom opp i januar 2010, og 29. januar 2010 falt dommen i Oslo tingrett, som frifant UiO på alle punkter og påla saksøker å betale statens omkostninger.^[14] Jan Fridthjof Bernt mener saken «kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer»^[15], mens Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet».^[16] 18. februar avgjorde hovedstyret i Forskerforbundet at de betaler for anken av saken fordi saken har «prinsipiell karakter» knyttet til bl.a. ytringsfrihet og akademisk frihet.^[17]

Nedkvitne har registrert seg som student ved UiO for å få tilgang til universitetets fasiliteter.^[6]

Borgating lagmannsrett behandlet ankesaken fra 18. januar 2011 til 26. februar 2011.^[18] I dommen som ble offentliggjort 11. mars 2011, fikk Universitetet medhold i saken.^[19] I juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig.^[20]

Nedkvitne har etter 2011 vært aktiv i universitets- og forskningsdebatt, både gjennom faglige bidrag og diskusjon i media. Han har blant annet kritisert store satsinger på såkalt «fremragende forskning» i humaniora.^[21][22] Han har også stilt spørsmål ved pengebruken på det nye senteret for livsvitenskap ved UiO.^[23]

• Handelssjøfarten mellom Norge og England i høymiddelalderen (avhandling, cand. philol.), trykt Sjøfartshistorisk årbok 1976, utg. Bergen Sjøfartsmuseum 1977: 7-254
• Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600, 1983 (avhandling, dr. philos. Universitetet i Bergen)
• «Mens bønderne seilte og jægterne for» : nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo: Universitetsforlaget, 1988
• Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536, kapitlene 6-16: Oslo 1991 (med Per G. Norseng)
• Norwegen und die Hanse : wirtschaftliche und kulturelle Aspekte im europäischen Vergleich, Frankfurt am Main: Peter Lang, 1994 (red., med Volker Henn)
• Møte med døden i norrøn middelalder, Oslo: Cappelen, 1997, 151 s., ISBN 82-456-0202-7, utgitt på svensk i 2004
• Middelalderbyen ved Bjørvika, Oslo: Cappelen, 2000. Nyutgave med nytt navn av Byen under Eikaberg, ISBN 82-02-19100-9
• The social consequences of literacy in medieval Scandinavia, Turnhout: Brepols, 2004, 290 s., ISBN 2-503-51450-2
• Lay belief in Norse society 1000–1350, København: Museum Tusculanum Press, 2009, 401 s., ISBN 978-87-635-0786-8
• Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år, Oslo: Spartacus Forlag, 2011, 444 s., ISBN 978-82-304-0070-8
• The German Hansa and Bergen 1100–1600, Köln: Böhlau, 2014, 785 s., ISBN 978-3-412-22202-4. Revidert og oversatt nyutgivelse av Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge
• Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic, Routledge, 2018, 4440 s. ISBN 978-0815366294

• Omfanget av tørrfiskeksporten fra Bergen på 1300-tallet Historisk tidsskrift 1976, 55: 340-355
• Stapelreguleringer, handelsveier og varekvanta i bergenshandelen i seinmiddelalderen Historisk tidsskrift 1978, 57: 53-92
• Fiskerier og økonomisk politikk under eneveldet: Islands- og Finnmarks-monopolene Historisk tidsskrift 1984, 63: 430-438
• Globalhistoriske problemstillinger Historisk tidsskrift 1985, 64: 183-195
• Die Hanse und Nordeuropa: Handel – Politik – Kultur. Bericht Historikertreffen in Berlin 1989, utg. Stiftverband für die Deutsche Wissenschaft, 1990: 52-64
• Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789 Historisk tidsskrift 1991, 70: 566-581
• Kystøkologi og historie Rapport XXI Nordiska Historikermøtet 1991: 61-68
• Mentalitetshistorie – en historiografisk blindgate Historisk tidsskrift 1991, 70: 62-71
• Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789, Nordnorsk historie 1991 nr. 4 s. 566-581
• Det norske riksrådet og utenlandske kjøpmenn 1440-1455 Kongsmenn og krossmenn, Festskrift til Grethe Authen Blom, Trondheim 1992: 231-254
• Gotlandske bondekjøpmenn og hanseater i nordeuropeisk fjernhandel i høymiddelalderen, Collegium medievale : tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning vol. 8 (1995), nr. 2.
• Annales-skolen – en tradisjon i oppløsning? Historisk tidsskrift 1996, 75: 361
• Siviliseringsprosesen – en modell for middelalderforskere? (med Anton Rygg) Tid og Tanke 1/1997, utg. Historisk institutt UiO, 19-30
• Die Hanse und Norwegen - Neue Perspektiven, i Deutschland – Norwegen, die lange Geschichte, red. Jarle Simensen, utg. Tano Aschehoug 1999: 20-33. Utgitt samtidig på norsk: Tyskland – Norge, den lange historien.
• Bagge, Sverre: Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000-1300, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1999, 78: 416
• Hvorfor dro middelalderens skandinaver på korstog? Den jyske historiker, nr. 96, Århus 2002: 114-129
• Katharsis og ære. To middelalderlige diskurser om døden Rapport til 25e Nordiska historikermøtet i Stockholm 2004, red. Yvonne Maria Werner: 43-64
• Bønder og skrift i norsk middelalder Historisk tidsskrift 2005, 84: 97
• Skriftkultur i skandinavisk middelalder – metoder og resultater Scripta Islandica 5/2006, Uppsala 111-120.
• Trusting writing in Medieval Scandinavia, i Petra Schulte, Marco Mostert og Irene van Renswoude (red.), Strategies of writing : studies on text and trust in the Middle Ages, Turnhout: Brepols, 2008: 337-353
• Hvordan skapes fremragende humanistisk forskning? Nytt Norsk Tidsskrift 2012, 2: 168-181
• A post-national perspective on the German Hansa in Scandinavia, i Lennart Elmevik og Ernst Håkon Jahr (red), Contacts between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages, Acta Academicae Regiae Gustavi Adolphi CXXI, Uppsala 2012: 17-38
• Linguistic tension between Germans and Natives in Scandinavia compared to Eastern Europe, i Marco Mostert og Anna Adamska (red.), Uses of the written word in medieval towns, Turnhout: Brepols, 2014, ISBN 978-2-503-54960-6
• Håkon 5 og hovedstaden Oslo, i Byminner (Oslo), 2014, nr. 4

• (no) Publikasjoner av Arnved Nedkvitne i BIBSYS
• (no) Publikasjoner av Arnved Nedkvitne i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin