[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

All-India States’ Peoples’ Conference

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
All-India States’ Peoples’ Conference

All-India States' Peoples' Conference (AISPC) var en politisk organisasjon i kolonitidens India. Den ble etablert i Bombay i desember 1927, da den første kongressen ble avholdt. Opprinnelig het organisasjonen India States' People's Conference. Det faste sekretariatet holdt til i Bombay.

AISPC samlet organisasjoner i enkelt av fyrstestatene, der Kongresspartiet ikke hadde aktivitet. Den første slike politiske organisasjon var Indore State Subjects' Conference, etablert i 1911. Flere organisasjoner kom til under ikkesamarbeidspolitikken, særlig fra 1918 av.[1] AISPC var dominert av representanter for fyrstestatene i det vestlige India. I 1927 samlet representanter fra fyrstestatene i Sør-India seg i Madras og dannet en tilsvarende organisasjon, som ble til South India States' People's Conference.[2] Til tross for forsøk på å styrke AISPC på slutten av 1930-tallet, ble den aldri en slagkraftig nasjonal organisasjon med felles program for alle fyrstestatene.[3]

Kongresspartiet uttrykte sympati med ønsket om at fyrstestatene innførte representative organer og ansvarlig regjering, men holdt lenge fast ved linjen om å konsentrere seg om Britisk India og ikke blande seg inn i politikken i fyrstestatene.[4] Dette endret seg og i 1939 ble kongresspolitikeren Jawaharlal Nehru valgt til president i AISPC.[3]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • O.P. Ralhan (red.): All India States People's Conference, dokumentsamling i fire bind i serien Encyclopaedia of political parties (bd. 16–19), New Delhi: Anmol Publishers. ISBN 8174884025 ISBN 978-8174884022

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ian Copland: State, Community and Neighbourhood in Princely North India, C. 1900-1950, New York: Palgrave Macmillan, 2005, s. 86.
  2. ^ Barbara N. Ramusack: Indian Princes and Their States, Cambridge: Cambridge University Press, s. 219.
  3. ^ a b Ramusack, s. 220.
  4. ^ Ramusack, s. 219.
Autoritetsdata