Aiolisk gresk

Aiolisk gresk er et lingvistisk begrep for å beskrive en rekke dialekter av gammelgresk som ble snakket hovedsakelig i Boiotia (en region i sentrale Hellas), Thessalia og på øya Lesbos nordøst i Egeerhavet og i en del av de greske koloniene i Lilleasia (Aeolis).

Aiolisk dialekt har mange arkaismer sammenlignet med andre gammelgreske dialekter (som attisk-jonisk, dorisk, nordvestlig og arkadokypriotisk), foruten også mange nyvinninger.

Aiolisk gresk er mest kjent for å være språket som de to samtidige poetene Sapfo og Alkaios på øya Lesbos benyttet i sine dikt. Av den grunn er dialekten tidvis omtalt som «lesbiansk» eller «lesbisk» gresk. Aiolisk poesi, det mest kjente eksempelet er verkene til Sapfo, benyttet hovedsakelig fire klassiske versemål: Glykoniske vers (den mest grunnleggende formen av aiolisk linje), hendecasyllabisk vers, sapfisk vers og alkaisk vers (de to sistnevnte er navngitt etter henholdsvis Sapfo og Alkaios).

I Platons Protagoras (dialog), har Prodikos fra Kea betegnet den aioliske dialekten til statsmannen Pittakos fra Mytilene som «barbarisk» (barbaros)^[1] ettersom det skilte seg fra den attiske litterære stil:^[2] «han visste ikke hvordan å adskille ordene korrekt, siden han var fra Lesbos, og hadde blitt oppfostret med en barbarisk dialekt.»