Affekt

Affekt brukes i psykologien som et overordnet begrep som blant annet dekker emosjoner, stemning og sentiment (affektive holdninger til noe). Men for å forstå hva et affekt er, må man forstå komponentene.

Det har ikke blitt oppnådd konsensus rundt hva emosjoner egentlig er^[1], men forskere er enige om enkelte aspekter ved dem. Emosjoner kan defineres som en kortvarig og intens respons til viktig stimuli, som har intensjon og som utløser aksjonstendenser, subjektive følelser, tanker og atferd.^[2] Intensjon betyr at emosjonen er rettet mot et objekt, for eksempel at en er sint på noen, eller glad for noe. Aksjonstendenser er ifølge Frijda^[2] en klarhet til å respondere på spesifikke måter. Hver emosjon er kjennetegnet av egne aksjonstendenser, og de kan sees på som priming mot et handlingsmønster. For eksempel kan sinne bringe med tendenser til aggresjon, mens frykt kan føre til tilbaketrekning.

Følelser er den fenomenologiske, eller den opplevde delen av en emosjon – den delen som er mest fremtredende i bevisstheten. Begrepet er altså ikke et synonym for emosjoner, slik det er i dagligtalen. Emosjoner er også forskjellige fra stemning/ humør (eng. «mood»). Disse er lavintensive og langvarige, og har ingen objekt eller medfølgende aksjonstendenser. Stemning har derimot sterk påvirkning på kognisjon, mens emosjoner i større grad påvirker atferd. Stemning legger også terskelen lavere for at emosjoner skal utløses, samtidig som at en eller flere emosjoner kan gå over til stemning etter hvert som intensiteten senkes.

En sentral modell innenfor affekt og kognisjonsfeltet er Joseph Forgas’ Affect Infusion Model (AIM).^[3] Den gjør den kontraintuitive prediksjonen at dyp prosessering fører til at affekt har størst påvirkning på kognisjon (affektinfusjon). Modellen gjør to antakelser, at forskjellig type og nivå av affektinfusjon forekommer ved forskjellige prosesseringstyper, og at man er kognitivt økonomisk. Det vil si at man bruker så lite kognitive ressurser som man trenger for å oppnå den ønskede responsen. Forgas deler inn i fire prosesseringstyper, som er kvalitativt forskjellige, men som kan rangeres etter mengde affektinfusjon. De deles inn i om de har stor eller liten innsats (eller mengde kognisjon), og om de er åpne/ konstruktive eller lukkede/ rekonstruktive. De fire prosesseringsstrategiene er direkte (lukket, liten innsats), motivert (lukket, stor innsats), heuristisk (åpen, liten innsats) og gjennomgående prosessering (åpen, stor innsats). De to første har minst affektinfusjon, mens de to siste har mest.

Feeling as information-modellen av Schwarz og Clore^[4][5] bygger på at man bruker en «hva føler jeg om dette?»-heuristikk, og slik får informasjon om ens holdninger til, eller opplevelser av noe. Dette er det samme som Forgas senere har brukt i sin modell som heuristisk prosessering. De predikerer derimot at effekten av denne heuristikken vil falle bort hvis følelsen kan bortattribueres til noe annet. Schwarz og Clore^[4] ringte rundt til et område med godt, og et område med dårlig vær, og respondentene ble spurt om hvor tilfreds de var med livet. Det viste seg å være en signifikant høyere lykkeskåre i området med pent vær enn hvor det var stygt vær. Hvis de derimot ble gjort oppmerksomme på været først, steg den triste gruppens stemningsnivå, men de lykkelige ikke ble mindre lykkelige. Eksperimentet viser at vi ikke alltid vet hva som påvirker oss og at hvis påvirkende faktorer gjenkjennes, får man en mer nøyaktig skåre. Det viser også er at bare de med negativ affekt endrer stemning etter en bevisstgjøring av bortattribusjonen. Schwarz^[5] forklarer dette med at negative affekt kommuniserer at noe er galt, og derfor må gjøres noe med, mens positiv affekt symboliserer at alt er bra.

Risk as feelings^[6] bygger blant annet på feelings as information, ved at den tar antisipatoriske, eller forutseende følelser, med i beslutningstaking. Den bygger kanskje først og fremst på Expected Utility (EU)-modeller, som er økonomiske beslutningstakingsmodeller som baserer seg på subjektiv oppfattelse av sannsynlighet x forventet utfall. Noen av disse tar med såkalte antisiperte, forventede følelser, med i sistnevnte kategori, men stort sett er økonomiske modeller rasjonelle i natur. Risk as feelings hevder to ting som skiller den ut. Både antisiperte og antisipatoriske emosjoner påvirker beslutningstakingsprosessen, og hvis det oppstår en motsetning mellom følelser og kognisjon, vinner følelser som oftest frem. Disse to kan komme frem til forskjellige resultater fordi de baserer seg på litt forskjellig grunnlag. Kognisjon baserer seg utelukkende på det samme som EU hevder, mens følelser i tillegg baserer seg på mer subjektive fenomener, slik som livaktighet (eng. «vividness»).

Det er sterk evidens for at positiv stemning fører til en skjematisk, heuristisk prosessering, mens negativ stemning fører til analytisk, systematisk prosessering^[7][5]. Positiv stemning øker kreativitet, åpner for ny input, minsker stereotypisering ved å ha bredere skjema og gjør en mer produktiv på sekundære oppgaver. Enkelte hevder også at positiv stemning fører til bedre problemløsning^[8], men at det kan variere etter hvilken type oppgave det er, ettersom negativ stemning gir en analytisk og systematisk tilnærming. En viktig forskjell, og en klar fordel med positiv stemning, er at det er mulig å motivere seg for å bruke systematisk prosessering. Positiv stemning gir derfor mulighet til bruk av begge prosesseringsstilene, mens negativ stemning er mer eller mindre fastlåst til en systematisk tilnærming.