Aerodynamikk
Aerodynamikk er læren om strømning i gasser. Feltet er nært beslektet med hydrodynamikk. Aerodynamikk danner grunnlaget for flyvning med fartøyer som er tyngre enn luft.
Aerodynamikkens hovedfokus er grensesnittet mellom bevegelig luft og faste legemer, for eksempel fly-vinger. Dette feltet er generelt læren om egenskapene til bevegelig luft og kreftene den produserer. De store kreftene er Løftekraft, Gravitasjon, framdrift og motstandskraft.[1]
Det er kompliserte fysiske og matematiske likninger som beskriver bevegelsen av luft. De grunnleggende likningene er Bernoullis likning, om strømning av inkompressibel væske, og Newtons bevegelseslikninger. Likningen av Daniel Bernouilli viser at økt hastighet fører til lavere trykk. Dette prinsippet har bidratt til utforming og design av fly-vinger. For at bevegelsen av luftpartikler rundt et fly skal holde flyet svevende, må vi ha et lavere trykk på oversiden, enn på undersiden av flyets vinger. Det vil si at det ønskes hurtigere bevegelse av luftpartikler på oversiden. Dette oppnås ved å utforme aerofoil med større overflate på oversiden eller, i tilfelle symmetrisk aerofoil, ved hjelp av økt angrepsvinkel. Vi har også en formel for løft. Fart er et viktig element.[1][2]
Historie
[rediger | rediger kilde]George Cayley bygget det første glideflyet i 1804 og regnes som aerodynamikkens far, skjønt Isaac Newton allerede på 1700-tallet hadde utviklet en teori om luftmotstand.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Smith,Hubert(1992).The illustrated guide to aerodynamics, TAB Books. ISBN 0-8306-3901-2
- ^ Gjevik, Bjørn (2014).INNFØRING I FLUID MEKANIKK, forelesninger og oppgaver MPTF-2200HIBU VÅREN 2014.