[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Anitsjkovpalasset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anitsjkovpalasset
LandRussland[1]
StedTsentralny-distriktet
Historiske fakta
Eier(e)Elisabeth av Russland
ArkitektBartolomeo Rastrelli
StilretningElisabethansk barokk, klassisismen, barokkarkitektur
Etablert1754
Kart
Kart
Anitsjkovpalasset
59°55′58″N 30°20′23″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Anitsjkovpalasset 1750
Anitsjkovpalasset og Anitsjkovbroen 1753

Anitsjkovpalasset (russisk: Аничков дворец) er et tidligere keiserlig palass i St. Petersburg, med front mot elven Fontanka, ved Nevskij Prospekt og Anitsjkovbroen, som det har fått sitt navn etter.

Palasset ble bygd på midten av 1700-tallet for keiserinne Elisabeth av Russlands regning. Det stod ferdig i 1754. Det ble gitt av henne til favoritten Aleksander Razumovskij. Senere ble det tilbakeført til kronen, og så ble det gitt av Katarina den store til Grigorij Potemkin.

På 1800-tallet ble det framfor alt kjent i den senere halvdelen, da det ble bebodd av tsar Aleksander III og hans familie, som etter det som ble sagt foretrakk Anitsjkovpalasset fremfor det enorme Vinterpalasset. Hans enke, Maria Fjodorovna, bebodde palasset frem til 1917.

Etter oktoberrevolusjonen ble Anitsjkovpalasset nasjonalisert og omdannet til St. Petersburgs bymuseum. I 1934 ble det ble omgjort til Ungpionerenes palass, huset palasset over hundre skolefritidsklubber for mer enn 10 000 barn.[trenger referanse]

I 1990 ble det omgjort til Palass for den ungdommelige kreativitet. Det har fremdeles mange ungdomsaktiviteter og huser også en skole.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • V.I. Axelrod, L.P. Bulankova: Anitsjkov dvorets – legendy i byli. Sankt Petersburg, 1996.
  • B.M. Kirikov, L.A. Kirikova, O.V. Petrova: Nevskij Prospekt. Dom za domom. Centrpoligraf, St. Petersburg / Moskva, 3. opplag 2009, ISBN 978-5-9524-4205-4
  • A.G. Mitrofanov: Progulki po Sankt-Peterburgu. Nevskij Prospekt. Moskva 2010, ISBN 978-5-93136-125-3

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 7850, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]