Angevin

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Angevin refererer til tre forskjellige fyrstehus i middelalderen som sprang ut fra en greveslekt (fra 1360 hertuger) i Anjou i det vestlige Frankrike, men styrte etter hvert blant annet England, Ungarn og Polen.

Plantagenet var det første av dynastiene, og oppsto i det 12. århundre. Det styrte England fra 1154 til 1485 (først som Plantagenet, og deretter som husene York og Lancaster), Normandie fra 1144 til 1204, 1346 til 1360 og 1415 til 1450 og Gascogne og Guyenne fra 1153 til 1453. I 1206 avsto de Anjou til den franske kronen.

Navnet Plantagenet kommer fra planten ginst, på latin planta genista. Den første som brukte det var Geoffrey V, greve av Anjou, Henrik II av Englands far, fordi han brukte blomsten som sitt emblem, og ofte bare en blomst på seg.

Den første som brukte det som etternavn var Richard Plantagenet, faren til Edvard IV og Richard III av England, som tok det i bruk omkring 1448. Navnet ble også brukt om tidligere etterkommere av Geoffrey av Anjou, uten at det er noen historisk bakgrunn for bruken av det; det er bare en praktisk konvensjon for å navngi personer som ikke har etternavn.

Det eldre Capet-Anjou var det andre Angevin-dynastiet. Det begynte med Charles, som ble utnevnt til greve av Anjou av sin eldre bror Ludvig IX av Frankrike i 1246. De tilhørte også fyrstehuset Capet, derav dobbeltnavnet.

I 1266 fikk ble Charles kronet som Karl I av Napoli og Sicilia av paven, mot at han styrtet da daværende herskerne, huset Hohenstaufen. Han ble drevet ut av Sicilia i 1282, men etterkommerne hans fortsatte å styre Napoli. Andre etterkommere styrte Ungarn fra 1308 til 1395 og Polen fra 1370 til 1399. Linjen døde ut med Johanna II av Napoli i 1435.

I 1350-årene oppsto en yngre gren av huset Capet-Anjou da Johan II av Frankrike gav Anjou til sin andre sønn, Louis I av Anjou og gjorde det til et hertugdømme. Kongen tilhørte huset Capet, i Valoislinjen, og en bestemor av ham hadde vært prinsesse – datter av Karl II av Napoli – i det eldre huset Capet-Anjou.

Da Johanna I av Napoli, som var fra den eldre grenen, et par tiår senere innså at hun ville dø barnløs, bestemte hun seg for å adoptere Louis som sin arving fremfor å la medlemmer av sin egen gren få tronen. Dermed begynte en kamp mellom de to grenene om herredømmet i Napoli. Da den eldre linjen døde ut i 1435 fikk den yngre kontrollen, men de ble drevet ut av aragóneserne allerede i 1442. Den siste hertugen av linjen døde i 1481, og Anjou gikk tilbake til den franske kronen.