Cleanth Brooks

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Cleanth Brooks
Født		16. okt. 1906[1][2][3] Murray[4][5][6][7]
Død		10. mai 1994[8][1][2][3] (87 år) New Haven[9][7][10][11]
Beskjeftigelse		Litteraturkritiker, skribent, journalist
Utdannet ved		Vanderbilt University (–1928) (akademisk grad: bachelorgrad) Tulane University (–1928) (akademisk grad: Master of Arts) Exeter College (–1931) (akademisk grad: bachelorgrad)
Nasjonalitet		USA[12][13]
Medlem av		American Philosophical Society[14] American Association for the Advancement of Science[14] American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet (1953)[15] Jefferson Lecture (1985) Rhodes-stipendiet (1929)[16]

Cleanth Brooks (født 16. oktober 1906, død 10. mai 1994) var en amerikansk litteraturkritiker og professor ved en rekke amerikanske universiteter.

Han er mest kjent som sentral i den litteraturvitenskapelige retningen som kalles nykritikk og som vokste frem i den vestlige verden fra midten av 1900-tallet, samt som banebrytende i undervisningen om poesi innen høyere utdanning i USA. I sine to mest kjente bøker, «The Well Wrought Urn : Studies in the Structure of Poetry» (som kom ut første gang i 1947) og «Modern Poetry and Tradition» (1939), tar han til orde for at tvetydighet og paradokser bør tillegges stor vekt i tolkningen av poesi.

Som student ved Vanderbilt University i Nashville (Tennessee) ble Brooks kjent med blant andre Robert Penn Warren og John Crowe Ransom. Sammen med disse to studiekameratene engasjerte han seg i to toneangivende litterære miljøer, nemlig the Southern Agrarians og the Fugitives. Dette skulle bli grunnleggende for hans senere kritikervirksomhet og litterære grunnsyn.

Etter Vanderbilt fortsatte Brooks studiene ved University of Oxford i England. Han holdt kontakten med de gamle studievennene fra Vanderbilt, som Rhodes Scholar og Robert Penn Warren.

I 1935 grunnla Brooks og Robert Warren et tidsskrift ved navn The Southern Review. Frem til 1942, samarbeidet de om å redigerte tidsskriftet og de utga arbeid av mange innflytelsesrike forfattere, inkludert Eudora Welty, Kenneth Burke, og Ford Madox Ford. Tidsskriftet var aller mest kjent for sin kritikk av amerikansk litteratur og dens kreative skriving, noe som markerte den som en av de ledende tidsskrifter fra denne tiden.

I tillegg ledet Brooks og Warrens samarbeid til en nyskaping i undervisning av poesi og litteratur. Ved Louisiana State University, tilskyndet av elevenes manglende evne til å tolke dikt, satte de to sammen et eget hefte som modellerte nærlesning gjennom eksempler. Heftet ble en suksess på universitetet og la senere grunnlaget for en rekke bestselgende lærebøker om poesi og hvordan den lettere skulle forstås.

Mellom 1941 og frem til 1975, holdt Brooks mange forskjellige akademiske stillinger og han mottok en rekke fremstående stipender og æresdoktor. I 1941 arbeidet han som gjesteprofessor ved University of Texas, Austin. Fra 1947 til 1975, var han en engelsk professor ved Yale University, hvor han også hadde en stilling som professor innen retorikk. Han ble utnevnt til professor emeritus i retorikk i 1960, og han holdt denne stillingen frem til han ble pensjonert.

Brooks hadde flere andre stillinger, inkludert arbeidet som kulturattaché for den amerikanske ambassaden i London mellom 1964 og 1966. Videre holdt han ett høyt aktet medlemskap i American Academy of Arts and Sciences ved National Institute of Arts and Letters, og det amerikanske Philosophical Society.