Rambukk

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

En rambukk er et redskap som brukes til å bryte ned vegger eller dører. De ble først brukt i oldtiden, og ble forbedret gjennom middelalderen. Med kruttets inntog i krigføring fikk rambukker mindre betydning, fordi man kunne bryte ned en festnings forsvarsverker fra større avstand. I moderne tid brukes en mindre type rambukker av mange politistyrker.

Form

Den enkleste type rambukk er rett og slett en stor trestokk som bæres av flere mennesker og kjøres så hardt og raskt om mulig inn i det man vil bryte ned. Etterhvert begynte man å forsterke stokkene ved å sette på hoder av metall. De eldste rambukkhodene har gjerne en ornamental form, ofte som bukkehoder som et fra den greske antikken som er bevart i museet i Delfi. Man begynte også å eksperimentere med andre former som kunne bidra til å bryte ned murer og dører raskere.

Assyrerne utviklet allerede i eller før det 9. århundre f.Kr. en type rambukk som kunne gi større kraft. En svært tung stokk ble hengt i slynger i en vugge, som ble båret eller trillet frem til det som skulle brytes ned. Soldatene som betjente den kunne da svinge den frem og tilbake med stor kraft, og slagene kunne repeteres langt flere ganger enn om de måtte ha båret stokken. En slik rambukk kunne også konstrueres med et tak, gjerne dekket med vått dyreskinn, slik at soldatene var beskyttet mot piler, stein og annet fra forsvarerne. Denne typen ble videreutviklet av romerne og i middelalderen.

En type som blant annet ble brukt av Aleksander den store ifølge Vitruv var ikke plassert i en slynge, men direkte på et chassis med hjul. Denne typen kunne få større fart og var derfor mer destruktiv.

Mottiltak

Døren til White Tower i Tower of London er over bakkenivå slik at man vanskelig kunne bruke en rambukk.
Aaron Headly (2005)

Det første mottiltaket mot rambukker var å gjøre det vanskelig å komme frem til murer og dører. Dette kunne dels gjøres med faste forsvarsverker som vollgraver, og dels med midlertidige sperringer som ble kastet ut før rambukken nådde frem. Man kunne også sørge for at det ble vanskelig å komme frem til dørene ved å heve dem opp fra bakkenivå.

Når rambukken hadde nådd frem kastet eller skjøt man ting på den. Brannpiler eller brennende bek ble ofte brukt for å sette fyr på rambukken. Man kunne også bruke kroker for å stoppe den eller rive den i stykker.