Istria

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-12}} etter påstanden. 2019-09

Istria (kroatisk og slovensk: Istra, italiensk: Istria, latin: Histria) er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka. Halvøya er på 3 160 km²^[1] og tilhører hovedsakelig Kroatia, men en mindre del gir Slovenia adgang til havet. Et lite område rundt den italienske småbyen Muggia regnes også til Istria. Naturmessig er Istria relativt nytt kalkfjell med middelhavsvegetasjon og rikt sjøliv. Det er et av Kroatias mest besøkte områder, og turisme er en svært viktig næringsvei ved siden av landbruket. De største byene er Pula, Rovinj, Pazin, og de slovenske byene Piran og Koper.

Navnet Istria kommer fra Histri som var navnet på en illyrisk stamme som bodde her i antikken. I Romerriket var området rekreasjonsområde for flere keisere, med anlegg i Polenta og andre byer, samt på øygruppen Brioni. Siden har Istria ligget under Bysants, Venezia og Aquileia, og fra 1500-tallet delvis under Det tysk-romerske rike og siden Østerrike-Ungarn. Byene var ofte føydale og lå under ulike føydalherrer. Fra 1918 kom hele Istria under Italia, og fra 1943 under det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon, inntil det i 1945 gikk inn i Jugoslavia (som det ikke tilhørte i mellomkrigstiden). Rundt ⅔ av innbyggerne er kroater.^[1] Mange av innbyggerne snakker italiensk.

Istria er en halvøy med høyereliggende karstlandskap og kalkfjellene i fjellområdet Ćićarija i nord («Hvite Istria»), fjellkjeden Učka langs hele østkysten («Grå Istria»), og flatere sletteland med rød dyrkningsjord og vestgående elver i vest («Røde Istria»). Høyeste punkt på halvøya er Vojak i Učka på 1 396 moh.^[2] Elvene er uregulerte med unntak av Butoniga, som er oppdemmet med en av Kroatias større innsjøer (Butonigasjøen). I vest finnes det en ria, kalt Limski kanal, eller «Limfjorden», som er 6 kilometer lang og inntil 500 meter bred. Langs vestkysten finnes også et tjuetalls øyer, med Brijuni-gruppen utenfor Pula som den viktigste.

Havet har et rikt og variert dyreliv, med stor rikhet på fisk og skalldyr. Mens kysten av det nordøstre Italia er svært forurenset, har Istria svært rene havområder. Det er verneområder i Učkafjellene.

Istria har middelhavsklima med varme somre og milde vintre.

Tradisjonelt er Istria helt dominert av landbruk og fiske, men fra 1800-tallet ble det etablert turisme i Opatija og Rijeka helt i nordøst, for eliten i Østerrike-Ungarn. I samme århundre ble det også anlagt marineverft i Pula helt i sør, og gradvis bygget opp en marinebase her som avløste Trieste. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet kull, og Kroatias viktigste kulldistrikt lå rundt Labin i sørøst, inntil siste gruve ble stengt i 1989. Det er en del industri i Pula, Labin, Buzet og Pazin. I Slovenia er Istria eneste utløp mot havet, og her ligger havnebyen Koper med oljehavn og et lite raffineri.

Turismen var viktig allerede i den jugoslaviske perioden, men tok seg særlig opp fra omkring 2005 etter Balkankrigene.

• Territorio libero di Trieste
• Osimotraktaten

• (en) Istria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Istria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• La Comunità di Piemonte d’Istria (it.)