Gorodets
Gorodets | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Russland | ||||
Grunnlagt | 1152 (Julian) | ||||
Postnummer | 606500 | ||||
Retningsnummer | 83161 | ||||
Areal | 17 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 6 300[1] (1897) | ||||
Bef.tetthet | 370,59 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 90 meter | ||||
Gorodets 56°39′01″N 43°28′13″Ø | |||||
Gorodets (russisk: Городе́ц) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på Volgas venstre bredd, rundt 50 km nordvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 32 442 (folketelling 2002).
Historie
[rediger | rediger kilde]Gorodets ble grunnlagt i 1152 av fyrst Jurij Dolgorukij som en stor festning ved Volga, og den første russiske festningen i dagens Nizjnij Novgorod oblast. Den var startpunkt for mange av Vladimir-Suzdals kampanjer mot Volga Bulgaria. I 1216 ble Jurij II kastet fra tronen og sendt i eksil her. I 1239 ble byen brent ned til grunnen av Batu Khans arme under mongolenes invasjon av Russland. Folketradisjoner identifiserer Gorodets med Lille Kitezj, en legendarisk by som ble ødelagt av mongolene.
I 1263 døde Aleksander Nevskij i Gorodets på vei tilbake til Novgorod fra Den gylne horde. Hans sønn, Andrej av Gorodets gjorde byen til sin hovedresidens. Prokhor, en berømt middelaldersk ikonmaler, ble født her. På midten av 1300-tallet ble byen overskygget av den nærliggende Nizjnij Novgorod, men var fortsatt den tredje største byen i Fyrstedømmet Nizjnij Novgorod helt til 1408, da Edigu jevnet den med jorden.
De neste to århundrene var byen kjent som Gorodets Pustoj (dvs. «Gorodets den tomme»). Noen krøniker hevder at hele byens befolkningen flyttet nedstrøms til dagens Balakhna). Innen 1800-tallet var Gorodets gjenreist som en velstående landsby bosatt av gammeltroende handelsmenn og kjent for sine dekorative håndverk, som treskjæring og maleri.
I 1875 blir Gorodets beskrevet som et større senter for handel med korn og husgeråd i tre.[2]
I 1922 ble Gorodets igjen bystatus. Mellom 1948 og 1959 ble demningen til Gorkij vannkraftverk (nå Nizjnij Novgorod vannkraftverk) bygget noen få kilometer oppstrøms fra Gorodets.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Народная энциклопедия «Мой город». Городец».
- ^ A Guide to Nizhny Novgorod and Nizhny Novgorod Fair Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine. Alexander Serafimovich Gatsisky, 1875. (russisk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gorodets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Gorodets historie og fortidsminner (russisk)