Økologisk landbruk: Forskjell mellom sideversjoner

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Per 31. januar 2012 eksisterer det om lag 45 000 gårdsbruk i Norge, hvorav 2590 er økologiske. Arealmessig utgjør det 503 611 daa ferdig omlagt jord (ca. 51 000 ligger per 2012 i karens). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 5,6 %.^[1] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.^[2]

Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for miljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.^[3] Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.^[4][5] Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.^[6][7]

Økologisk landbruk bygger på et syn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).^[8]

Økologisk landbruk bygger på føre var prinsippet med begrunnelse i at vi i dag ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.^[9]

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.^[10] Påstander om kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i at produksjonsformen oppfattes som mer miljøvennlig, samt at mange har tror at sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler er høyere^[8]. Det er blitt påvist at økologisk dyrket mat inneholder mer antioksidanter, som plantenes immunforsvar er bygget opp av^[11]. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon ^[12] . Andre studier har vist at økologisk mat inneholder mindre rester av gift og plantevernmidler^[13].

• Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet «økologisk» er juridisk beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio.
• Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.

I 2015 er Sverige det landet i Norden som har mest omlagt jordbruksareal i prosent med 17,14 prosent av arealet økologisk^[14]. 5,2 prosent av melkeproduksjonen er økologisk ^{[trenger referanse]}.

På andreplass ligger Finland som har 9,91 prosent økologisk jordbruksareal^[14].

I Danmark er 6,33 prosent av jordbruksrealet økologisk^[14], mens ni prosent av all melkeproduksjon er økologisk ^{[trenger referanse]}.

I Norge er 4,78 prosent av jordbruksarealet økologisk^[14], mens 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk ^{[trenger referanse]}. Stoltenberg II-regjeringen havde som målsetting at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015.

Sveits, Danmark samt Østerrike har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land (om lag fem prosent).

Størst økologisk omsetning i 2006 hadde Tyskland samt Storbritannia.

• Debio.no Kontrollorgan for økologisk produksjon
• Oikos.no Forbruker- og produsentorganisasjon.
• Bioforsk økologisk Forskning og utvikling
• Agropub Faginformasjon om økologisk landbruk