hei

hei (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. brukes som tilrop eller hilsen, ofte når personer møtes

   hei, hvordan går det?, hei der!

2. brukes som uttrykk for fart, lystighet, overraskelse

   hei, hvor det går!, hei og hå!

• hei og hopp
• hei fallera

• hallo, heisann

Her er kildene motstridene, ordet skal visstnok enten være fra nedertysk/lavtysk, eller være tatt fra norrønt hei, som fungerte som interjeksjon på omtrent samme måte som i dag.

hei m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. ujevn vidde som er begrodd med lyng og/eller gress
   • Det klinger over heien
     En munter melodi
     Som fuglene i heien
     Så muntert stemmer i. 
     – «Bjelleklang», James Lord Pierpont / Juul Hansen

   heiene på Sørlandet

Av norrønt substantiv heiðr, med samme betydning. Har også gitt opphav til synonymet hede

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en hei	heien	heier	heiene	(bokmål/riksmål)
hei	heia	heier	heiene	(bokmål/riksmål)
ei hei	heia	heiar	heiane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

mo, hede

hede, hei (nynorsk adjektiv)

hei n (nynorsk)

1. klar luft, skyfri himmel

   sola skin i heiet

2. opphold i været

   det vart eit lite hei

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eit hei	heiet	hei	heia	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

klarhet, skyfri himmel

uklarhet, overskyet himmel

Av det norrøne substantivet heið, med samme betydning

• hei (adjektiv), heie (klarne opp)

hei (nynorsk)

1. lett og klar luft

   sjå på den heie lufta!

hei - ein/ei hei - eit heitt - fleire heie

klar, skyfri

uklar, overskyet

Av det norrøne adjektivet heiðr, med samme betydning

hei (substantiv), heie (klarne opp)

hei (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av heie

---

hei

• Første person entall indikativ presens av verbet haver.