gjest
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]gjest m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person på besøk, spesielt en som er invitert
- person som bor på et hotell, pensjonat, gjestgiveri ell.l.
Etymologi
[rediger]Fra norrønt gestr, fra urnordisk ᚷᚨᛊᛏᛁᛉ (gastiz), fra urgermansk *gastiz, fra urindoeuropeisk *no *gʰóstis.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gjest | gjesten | gjester | gjestene | (nynorsk) |
| ein gjest | gjesten | gjestar | gjestane | (nynorsk) |
| en gjest | gjesten | gjester | gjestene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]person på besøk
Referanser
[rediger]- «gjest» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «gjest» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).