ess
Utseende
- Se også: Ess
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)
- (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
- person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
- Hun er et ess innen fysikken.
- (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Synonymer
[rediger]- (kort, fremragende person) ener
Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ess | esset | ess | essene | (bokmål/riksmål) |
ess | esset | ess | essa | (bokmål) |
eit ess | esset | ess | essa | (nynorsk) |
ein ess | essen | essar | essane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]kort
fremragende person
serve-ess — se serve-ess
Substantiv 2
[rediger]ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ess | essen | essar | essane | (nynorsk) |
en ess | essen | esser | essene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]musikknote
Substantiv 3
[rediger]ess n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess
Etymologi
[rediger]Gjennom nedertysk fra latin esse («tilstand»)
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) ess | esset | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]Substantiv 4
[rediger]ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
- søtt bakverk, formet som en s
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ess | essen | essar | essane | (nynorsk) |
en ess | essen | esser | essene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «ess» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ess» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ess (flertall: esss)
- ess (noe formet som en s)
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]ess n
- ess (spillkort, person fremragende innen sitt felt, serve-ess, toneart)
Andre former
[rediger]Kategorier:
- Substantiv i bokmål
- Substantiv i nynorsk
- Substantiv i riksmål
- no:Kortspill
- no:Sport
- Ord i norsk med rot i latin
- Oppføringer med lydfil (norsk)
- no:Musikk
- Felleskjønnsord i riksmål
- Hankjønnsord i bokmål
- Hankjønnsord i nynorsk
- Ord i norsk med rot i nedertysk
- Masseord i norsk
- Intetkjønnsord i norsk
- no:Kaker og bakverk
- Substantiv i engelsk
- Substantiv i svensk
- sv:Musikk